Rekkevidde

Rekkevidde handler om målemetoder, batterihelse samt råd, tips og erfaringer til hvordan man kan få best rekkevidde for elbiler og hybridbiler.

Negativt fokus på vinterrekkevidde

vinterrekkevidde
Ikke la deg skremme! Du kommer langt med elbil i kulda.

Når vinterkulda setter inn, er mediene ute med fete overskrifter. DinSide/Dagbladet har advart leserne om at vinterrekkevidden kan falle til det halve. I fjorårets kuldetest endte Tesla 3 opp med kun 53% av oppgitt rekkevidde. Ikke la deg skremme!

 

Ingen eksakt vitenskap

Offisielle rekkeviddetall (WLTP Combined) måler rekkevidde under ideelle forhold som ikke er påvirket av ytre omstendigheter. Ute på veien derimot, er det sjelden man oppnår like gode rekkevidder. Det skal ikke mer til enn våt veibane før man merker det på rekkevidden. Jeg har kjørt ganske mange forskjellige elbiler. Min erfaring er at reell rekkevidde under gunstige forhold er omtrent 4/5-deler av de offisielle tallene, men det er altså før «rekkevidde-tyvene» dukker opp. Kulde stjeler rekkevidde – men ikke like ille som Dinside/Dagbladet rapporterer.

Fra Dinside/Dagbladets test…

DinSide/Dagbladet testet Tesla 3 sammen med andre biler i 2020. Utetemperaturen var da «bare» -9 grader. Under de første 10 kilometerne skal varmeapparat, defroster og setevarme ha blitt brukt som normalt. Gjennomsnittshastigheten skal ha vært 75 km/t. 2020-utgaven av Tesla 3 har en oppgitt rekkevidde på 560 km. Testen avslørte at reell vinterrekkevidde var på bare 301 km. Nyere Tesla 3 levert i 2021 er utstyrt med varmepumpe. Det gir bedre vinterrekkevidde. Men manglende varmepumpe kan neppe være årsak til det store kapasitetstapet.

Ikke normalt

Jeg kjører ofte Tesla Model 3 i kulde og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd samme rekkeviddetap på langkjøring i vinterkulde som DinSide/Dagbladet skriver om. Det er sikkert mulig men langt fra normalt. Resultatene publisert i Dagbladet, gir et tabloid inntrykk av elbiler og kulde som elbileiere ikke kjenner igjen.

Et mer nyansert bilde

Denne uken målte jeg forbruk mellom Fornebu og Øyer – en strekning på omlag 20 mil som jeg kjører ofte. Jeg valgte å kjøre Riksvei 4 via Gjøvik hvor typisk gjennomsnittsfart er 75 km/t. Turen startet i oppvarmet garasje. Mellom Nittedal og Øyer sank temperaturen gradvis fra -10 til -13. Gjennomsnittsforbruket de siste 50 km var 15,8 Kwh/100 km. Gitt samme forbruk videre oppover dalen, ville beregnet vinterrekkevidde endt på anstendige 443 km.

 

vinterrekkevidde
Tesla Model 3 våkner til liv i vinterkulde

Hjemturen

To dager senere startet jeg på hjemturen i -19 grader. Bilen ble varmet opp til 20 grader med forvarming av batteriene. Man bør forvarme helt til iskrystall-symbolet på skjermen forsvinner. Det slukkes ikke før temperaturen inne i batteriene når 19 grader – noe som gjerne tar en halv time. Jeg plottet inn Teslas Supercharger på Øyer som første destinasjon. Da ble batteriene automatisk forvarmet før ankomst. På Øyer var utetemperaturen -11 grader. Fra 40 til 70% batterikapasitet tok bilen i mot lading på 56 Kw etter få sekunder. Ikke superbra – men normalt når det står flere biler til lading.

Da jeg dro videre, var snittforbruket høyt – 26,1 Kwh/100 km. Det bekymret meg en smule. Med et så høyt forbruk ville rekkevidden ende på usle 280 km – altså verre enn hva Dinside/Dagbladet oppnådde. Temperaturen holdt seg på -11 langs riksvei 4 helt til Nittedal. Forbruket falt ned til omkring 17,5 Kwh/100 km og endte opp på 13,9 Kwh/100 km de siste 50 km. Beregnet vinterrekkevidde ble 401 km – helt i tråd med hva jeg har erfart tidligere.


Hadde jeg avsluttet «testen» etter 50 km, ville jeg havnet på et beregnet (ikke reelt) nivå som DinSide/Dagbladet. Det ville ha gitt et feilaktig bilde av Tesla 3’s vinterrekkevidde.

 


terjes bilerOppdatert 01.02.2022: – Ikke la deg skremme av tabloidpressen som i høst publiserte overskrifter basert på DinSide/Dagbladets tidligere tester. Motor.no har nylig presentert resultatene av en grundig vintertest av rekkevidde på elbiler. De gir et inntrykk elbileiere lettere kan kjenne seg igjen i, selv om Motors testere nok har kjørt langt mer økonomisk enn oss andre. Les testen i Motor


 

Rekkevidde-tyvene

Beregning av rekkevidde er som nevnt ingen eksakt vitenskap. Hvorfor oppnådde jeg høyere vinterrekkevidde enn DinSide/Dagbladet? Hastighet og temperaturer var jo sammenfallende. Kan Dagbladets test ha begynt før batteriet hadde oppnådd riktig arbeidstemperatur? Ble total-rekkevidden beregnet på grunnlag av de aller første milene? I så fall ville jeg fått samme resultat, men det ville ikke vise reell vinterrekkevidde på langkjøring. Uansett finnes det flere andre faktorer som kan stjele rekkevidde. Her er «rekkevidde-tyvene»:

Hastighet og kjørestil

På reiseruten mellom Oslo og Biri kan man velge mellom å kjøre E6 eller riksvei 4. E6 består av motorvei hvor man kan kjøre mye fortere enn på riksvei 4. Jeg har erfart at hastigheter mellom 100-120 km/t tapper batteriene omtrent like mye som kuldegrader. Kombinasjonen høy fart og kuldegrader vil derfor tappe batteriene i rekordfart!

Utetemperatur

Det er en direkte sammenheng mellom utetemperatur og rekkevidde. For det første mister batteriene kapasitet i kulda. Dessuten bruker batteriene lengre tid på å ta i mot lading, noe som gjør at de ikke får tilført regenerativ energi under kjøring. Før du legger ut på lang tur er det viktig å få forvarmet batteriene. Sjekk mulighetene for forvarming og start denne fra app’en i god tid før avreise. Forvarmingen stjeler strøm, men de får du tilbake på turen.

Hyundai Ioniq Electric tåler norske vintrer godt!

Klimaanlegg

ioniq
Lufting til batteriene i Ioniq serie 1.
På vinteren setter jeg vanligvis innetemperaturen til 20 grader. Tidligere skrudde jeg ned varmen i elbiler til 16-18 grader, men har erfart at det ikke ga målbart høyere rekkevidde i forhold til å kjøre med komfortabel innetemperatur. Dessuten benytter enkelte biler – Renault Zoe, Nissan Leaf og Hyundai Ioniq (-2019) – luft fra kupé/klimaanlegg til å varme batteriene. I Tesla 3 forvarmes batteriene når man varmer bilen via Tesla-appen. Jeg utelukker derfor ikke at det kan være en win-win situasjon å ha samme temperatur i kupeen som batteriene trenger. Men det har neppe noen positiv effekt å skru innetemperaturen opp til 25 grader. Da kan det være bedre å ha på svak setevarme for de som liker det.

Vær og føre

På vei hjemover var det saltet over Lygna og innover mot Oslo. Salt gir våt veibane som reduserer rekkevidde i forhold til tørr vintervei. Slaps og snø reduserer rekkevidde enda mer.

Vinterdekk

Hvis du bestilte Tesla 3 med piggfrie vinterdekk (2020), fikk du Nokian Hakkapelitta R3. Dette er ett av vinterdekkene med lavest rullemotstand. Det har likevel mer rullemotstand enn de originale sommerdekkene. Piggdekk har høyere rullemotstand enn piggfrie dekk. Alle som sykler med piggdekk, vet hvordan de suger energi. Mine vinterhjul er 18 tommer. 19 tommer ser bedre ut men gir høyere rullemotstand. I et Tesla-forum så jeg at 19 tommers sommerdekk ga et økt forbruk på 2,3% i forhold til 18-tommere.

Dekktrykk

I ekstrem vinterkulde kan dekktrykket falle. Etter to dager i 17-20 minusgrader hadde dekktrykket på min bil falt med 0,1 bar (2 psi). Ofte øker dekktrykket når dekkene kommer på veien, så jeg regnet med å få dekktrykket tilbake på turen. Det skjedde ikke. Den tapte luften måtte etterfylles. Noen sier at man bør øke lufttrykket i vinterdekkene i forhold til hva bilprodusenten sier. Jeg har gjort det og har kanskje fått bedre rekkevidde, men avkortet dekkenes levetid. Summa summarum ingen økonomisk fortjeneste,

 

vinterrekkevidde
Tidlige BMW i3 fungerer om vinteren også

Konklusjon

Måling av rekkevidde på ekte vei og føre kan aldri bli noen eksakt vitenskap. Av og til undrer man seg over hvor rekkevidden ble av? Sånn er det bare. Det som forbauser meg, er hvor mye rekkevidde som forsvinner i høye hastigheter. Kulde, derimot, har aldri gitt noen negative opplevelser. Jeg har kjørt flere ulike elbiler i vinterkulde – også biler med lav rekkevidde. De har tålt kulde langt bedre enn jeg forventet.
 
Basert på egne erfaringer er det ikke normalt å få rekkevidden halvert i kuldegrader uten at det er andre faktorer som stjeler rekkevidde. Det beste rådet jeg kan gi, er å gjøre seg kjent med app og forvarming – og bruke det hvis bilen ikke er plugget inn. Forvarmingen stjeler noen prosenter av batterikapasiteten og kan forsinke avreisen, men til gjengjeld vil batteriene gi betydelig bedre vinterrekkevidde.

 

Kilder. Nedenstående artikler er fra Dagbladet og kan være skjult bak betalingsmur.

DinSide/Dagbladet 2021 – Så kort går elbilene i kulda

DinSide/Dagbladet 2020 – Disse elbilene klarer vinteren best

 

Se også

forvarming tesla 3
Hvor mange kwh mister Tesla 3 i sprengkulda?
Rekkevidde, rekkevidde…

 

Skoda Octavia iV ladbar hybrid

skoda octavia
Vi spiste middag på Vik Skysstasjon. God mat til utsikt mot Steinsfjorden.

Ikke bare er nye Skoda Octavia iV basert på samme plattform som Golf 8 – den har også arvet Volkswagens velprøvde ladbare hybridløsninger. Vi har kjørt det minste drivverket – det som totalt gir 204 HK. Velger du Octavia iV RS, får du et kraftigere drivverk på 245 HK.

 

Velprøvd hybridløsning

Vi kjenner igjen hybriddrivverket fra tidligere modeller av Audi og Volkswagen. I dag er batterikapasiteten økt til 13 Kwh mot tidligere 8,8. Forbedringen er et resultat av endret cellekjemi uten at det har vært nødvendig å øke batterikassens fysiske mål. Økt batterikapasitet gir lengere rekkevidde i elmodus. Nye Audi A3 40 TFSI e og Volkswagen Golf 1.4 eHybrid 204 har begge samme batteripakke som Octavia. Deres oppgitte rekkevidde er 65 km målt etter WLTP. De oppgitte tallene for Octavia er ikke like entydige. Brosjyremateriellet antyder rekkevidde på «mer enn 50 km (WLTP)». Ordlyden er ikke gal, og kan forsvares med at praktisk rekkevidde kan variere mye i praksis. Men man kan også mistenke at det forsiktige anslaget skyldes at Skoda ikke har fått tilgang til oppgradert teknologi eller har måttet gjøre inngrep i programvaren. Alt tyder imidlertid på at Skoda faktisk deler samme teknologi.


skoda ladbar
Golf-klassen er i dag blitt mellomklasse

Look and feel

Octavia har en mer konvensjonell og tradisjonell form enn de øvrige modellene på samme plattform. Den nye fronten er lavere og bredere. Linjene er skarpere – spesielt i bakpartiet – uten at noen vil heve øyenbrynene. Man fornemmer en bil som er praktisk og ujålete – på grensen til det trauste. Også innvendig. Gode seter med god sidestøtte, digitale instrumenter og midtstilt infotainmentsystem. I likhet med Enyaq er dashbordet kledt i stoff fra innredningen. Det gir en lun og hjemmekoselig atmosfære. Alle hendler er der man forventer å finne dem. Girspaken er erstattet med en elektronisk bryter som fungerer som en PRND automatgirspak. Infotainmentsystemet er funksjonelt sett «midt på treet». Vi fant radioen og nødvendige innstillinger lett. Funksjonene på kjørecomputeren betjenes fra ratthendlene. Også her fant jeg det jeg trengte. Men hvorfor trenger Skoda å lage egne brukergrensesnitt? Kan ikke Wolfsburg lage ett godt brukergrensesnitt for alle sine merker?


ladbar octavia
Skarpe linjer i hekken uten at noen hever øyenbryn

På veien

Bak rattet noterer jeg meg hvor lett Octavia er på styringen – også i landeveisfart. Litt for lett etter min smak. Den strammer seg litt når man velger Sport modus, men jeg valgte likevel å beholde Normal modus. Jeg så ingen behov for å velge verken Comfort eller Eco. Understellet er det samme som Golf 8 og kan leveres med adaptivt understell. Bilen ligger som forventet godt på veien og sluker ujevnheter helt perfekt. Lydbildet preges av romling fra veien og luftsus. Ingen generende lyder.

Avhengig av strøm

Det er krefter nok. Men for å få med alle hestene, må det være strøm på batteriene. Når bensinmotoren opererer alene, opplever man bare høy motorsurring uten noen særlig boozt. I fart skifter bilen automatisk til nøytral når den ikke belastes. Det både øker komforten og sparer drivstoff – noe jeg liker godt ved dette drivverket. Men det skjer kun når du har strøm på batteriene. Uten strøm surrer motoren konstant og sender vibrasjoner inn i bilen. Kanskje ikke verre enn en vanlig bensinbil, men absolutt en forringelse av opplevd komfort.


octavia iv
Digitale instrumenter. Paddler på rattet for å gire manuelt.

Selvladende

Vi dro av gårde med nesten tomt batteri. Da går bilen automatisk over fra el drift til hybrid drift. Under rolig kjøring ble det likevel regenerert nok energi til at elmotoren kunne gi boozt ved akselerasjon og la bilen rulle fritt når forholdene lå til rette for det. Poenget er at bilen fungerer fint som selvladende hybrid hvis man velger å ikke lade – eller ikke har mulighet til det. På langkjøring i hybrid modus vil bilen sakte forbruke strømmen i batteriene, men det vil altså nesten alltid være nok strøm til å dra fordel av hybriddrivverket.

Ikke egnet for lading langs veien

Dessverre har ikke hybridbiler som dette, mulighet for hurtiglading. Om vi skulle ha valgt å lade opp batteriene via Type2-kabel, måtte vi ha ventet i over 3 timer. Ladehastigheten er begrenset til 3,6 kw. Dette gjør det ikke bare uhensiktsmessig å lade langs veien – det gjør det også uforholdsmessig dyrt. Hybridbiler skal ikke lades underveis. Ladingen gjøres enten hjemme eller på arbeidsplassen. Med vanlig stikkontakt kan du lade med 2,3 kw. Da tar det 5 timer å lade fullt.


octavia iv
Skoda Octavia iV ved Hole kirke

Batteri til jobben – bensin til hytta

Akselerasjon med skikkelig boozt og bedre komfort i fart, er neppe god nok grunn til å forsvare pristillegget for ladbar hybrid. De store fordelene får du først hvis du kan gjennomføre daglige turer i e-mode. De fleste kan faktisk det, men det avhenger av dine lademuligheter. En privat vegglader er det beste, men med 2,3 kw ladestrøm fungerer det fint på egen 16A kurs. Fordelen ved å kunne kjøre på strøm handler ikke bare om kroner og øre, men også om komfort. De fleste som har hybridbil, foretrekker å kjøre i e-mode.

Praktisk forbruk

Bensinforbruket målt etter WLTP stemmer ikke med virkeligheten, da mesteparten av testen kjøres på batteriet. Vårt forbruk over 93 km på landevei, ga 0,45 liter pr mil. Det er helt realstisk hva du vil få på langkjøring – for eksempel til hytta på fjellet. Hvis vi hadde ladet forut for vår tur, kunne vi ha kjørt i e-mode halve veien. Med hybrid på turer pleier jeg å kjøre i hybrid modus og koble over til ren elmodus de siste kilometrene på vei hjem for å kjøre batteriet tomt og koble den på strøm hjemme i garasjen.

Praktisk rekkevidde

Vi har ikke fått kjørt ut et fulladet batteri i e-mode og må derfor basere oss på forgjengerens som hadde en rekkevidde på 50 km. Daglig kjøring langs Store ringvei i Oslo ga oss da reelle rekkevidder mellom 30 og 40 km. Under optimale forhold kunne vi få opptil 45 km. Legger man til noen ekstra km for Octavias oppgraderte batteripakke, vil forventet praktisk rekkevidde kunne ligge mellom 40-50 km.


octavia iv
Skoda Octavia iV på RIngerike

Regenerativ bremsing

Det er mange faktorer som gjør at praktisk rekkevidde varierer mye. En viktig grunn er hvordan regenerativ bremsing er implementert og brukes. På girspaken kan man veksle mellom «D» og «S». «S» er for Sport, men når man løfter opp gassen, iverksettes regenerativ bremsing – eller kunstig motorbrems som det også kalles. Skoda har laget 3 valgfrie løsninger. «Sterk» eller «Svak» bremsemodus – eller «Normal». Da finner bilen et bremsemønster i forhold til bilens bevegelse, hva den ser på kameraet samt tolking av veikartet – et ledd mot selvkjørende biler. Noen ganger fungerte det perfekt, – andre ganger dårlig. Jeg følte at det ødela flyten i kjøringen, spesielt nedover veier med dårlig veimerking og inn mot midlertidige rundkjøringer. Jeg synes svak, konstant regenerativ bremsing fungerte best.


octavia hybrid
Fine seter

Kraftige assistentsystemer

«Vår» bil hadde flere førerassistentsystemer. Travel assist tar myndig over styringen dersom du er uvøren og kutter svingene gjennom en S-sving. Adaptiv kjørefeltassistent sørger for at du ikke forlater kjørefeltet uten å blinke. Når du kjører på dårlig oppmerket vei, blir bilens datamaskin forvirret men skremmer deg allikevel med høylytt «pling» om at du må legge deg midt i feltet. Smak og behag. Selv kobler jeg vanligvis ut sånne funksjoner. Heldigvis lager ikke Skoda selvkjørende biler.

Plass

Golf-plattformen blir større for hver generasjon. Generasjon 8 har akselavstand som en fullverdig familiebil. Plassen mellom seteradene er god. Bagasjerommet på ladbare hybrider er 150 liter mindre enn øvrige varianter, nærmere bestemt 490 liter – eller 1550 liter med nedslåtte bakseter. Det er på høyde med Audi A4 stasjonsvogn. Hybridløsningen stjeler plass i høyden. Det finnes et lite rom under gulvet like på innsiden av bakdøren for småting. Det er mulig å montere tilhengerfeste og man kan dra henger opp til 1500 kg.


skoda hybrid
Fint i baksetet også. Småbarnsvennlige overflater.

Sikkerhet

Skoda Octavia ble testet av Euro Ncap i 2019. De testet da en 1.5 TSI stasjonsvogn. Den har ingen hybrid batterier. Resultatet ble 5/5 stjerner, 92% for voksne og 88% for barn. De største skadene fikk baksetepassasjer på høyre side ved frontkollisjon, og fører ved sideveis sammenstøt mot stolpe. Begge fikk skader i bryst tilsvarende «marginal». Til sammenligning fikk Volkswagen Golf 8 95% for voksne og 89% for barn da den ble testet i 2019. Også her fikk baksetepassasjer på høyre side mest skade ved frontsammenstøt. En annen «stallkamerat», Audi A3, ble testet i 2020 og fikk 89% for voksne og 81% for barn. Her fikk barn på høyre side i baksete skader. Euro/Ncap har også vurdert og testet standard assistentsystemer.

Les hele testen fra Euro/Ncap her

Konklusjon

I fjor på samme tid lå Skoda Octavia på salgslistene som den 7. mest populære bilmodellen i Norge. Deretter stupte salget. Volkswagen-gruppens første ladbare hybridløsning fikk mye oppmerksomhet da den ble lansert i 2014. Siden er den gradvis forbedret, både kvalitetsmessig og ytelsesmessig – og sitter nå også i Octavia iV stasjonsvogn. Skodas styrke er at den er eneste stasjonsvogn med dette drivverket.

– Familiealternativet


octavia rekkevidde
Bagasjerommet mister en del av høyden på grunn av hybridløsningen. Rommer likevel 490 liter.

 

Fakta Skoda Octavia iV

Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 469 x 183 x 147 cm
Akselavstand: 268 cm
Egenvekt: 1545 kg (uten fører)
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1500 kg
– u/bremser: 750 kg
Bagasjerom: 490 liter
Bensintank: 40 liter
Taklast: 75 kg

Drivverk
1,4 TSI 150 HK
Elmotor 109 HK
Total effekt: 204 HK
Batteripakke: LC Chem med termisk styring.
Batterikapasitet brutto: 13 kwh
– netto som kan brukes: 10,4 kwh
Motor: Frontplassert
Girkasse: 6 trinns DSG
Forhjulsdrift

Ytelser
Toppfart: 220 km/t
0-100: 7,8 sekunder

Forbruk:
WLTP blandet kjøring: 0,10 liter/mil
Målt med lite strøm på batteriet: 0,45 liter/mil (landeveiskjøring)

Rekkevidde
WLTP: «Mer enn 50 km» i følge Skoda
Reell rekkevidde: 40 – 50 km

Lading
Via huskontakt 2,3 Kw: 5 timer
Via Type2-kabel 3,6 K: 3,5 timer

Dekk
Dimensjon: 225/45R18 91Y
Type: Sommer
Merke: Goodyear Eagle F1

Pris
Skoda Octavia iV Style: 456 100
Quartz Grey Metallic: 6 100
Skinn/kunstskinn: 9 350
Sound System: 7 700 (bør vurderes)
DCC Adaptivt understell: 10 350 (bør vurderes)

Om bilen
Produksjonssted: Mladá Boleslav, Tjekkia
Eier: Hyre
Leid via appen Hyre
Modell: 2021
Km-stand: Ny
Km kjørt: 93
Kilde: skoda.no, vegvesen.no


rekkevidde octavia
Status etter turen

Se også

reell rekkevidde
Audi A3 e-tron
mitsubishi outlander phev
Mitsubishi Outlander PHEV
rekkevidde octavia
Volvo V90 T8.