vårmønstringen 2019

vårmønstring sundvollen — Shelby Ford F-150 Super Snake Street Truck.

Sist helg inviterte RøhneSelmer Asker og Bærum Fordklubbene til vårmønstring på Sundvollen Hotel. På programmet sto blant annet prøvekjøring av nye modeller, bilutstilling og sosialt samvær. Jeg var litt sent ute. Allerede på vei fra Sandvika møtte jeg flere klassiske Forder på vei hjem. En regnbyge var på vei over Steinsfjorden. Sprutregnet traff Sundvollen akkurat idet jeg åpnet bildøren.

Ford i elite-segmentet?

Terjes biler har flere ganger besøkt arrangementer hvor RøhneSelmer har stilt med lokaler, servering og underholdning, med videre. Tilsvarende arrangementer holdes av elite-bil-forretninger hvor det selges fullblods italienere og tyske sportsbiler med motoren bak. Ford Mustang, GT, Focus RS og modellene fra Shelby tilhører så absolutt til i elite-segmentet. Fords styrke er det solide merkenavnet og forhandlernettet.

Shelby Ford

Da jeg ankom Sundvollen, var det, som nevnt, øs-pøs regnvær og oppbruddsstemning. Bilene inne i konferansesalen og på parkeringsplassen forlot arenaen én etter en. Jeg noterte meg to fine Shelby Ford F-150 pickup’er oppstilt utenfor. Min favoritt var Shelby F-150 Super Snake Street Truck. Den er senket. V8-motoren yter 755 HK og 0-100 skal gå på 3,5 sekunder. Prisen er på heftige 1,75 millioner uten baksete. Er du selvstendig næringsdrivende og kjører over 6000 km årlig i næring, kan du ha denne som yrkesbil.

RøhneSelmer stilte også ut en 1967 Shelby Mustang Convertible. Som ny! Prisen? 1,35 millioner. Dette er vel en av de få biler i verden man kan betrakte som et investeringsobjekt?

Cortina mk3 vs. Taunus

Mellom 1971 og 1973 førte Ford-forhandlerne både Ford Taunus og Ford Cortina mk3. Kun små ting skilte disse modellene fra hverandre. Cortina hadde en mer markant «Coke bottle» profil og ble laget i England. Det var Taunus som solgte best av de to. Ikke så merkelig med tanke på hvor britisk bilpindustri befant seg på begynnelsen av 70-tallet. Selv om bilene rent teknisk sett var ganske like, var de neppe identiske. Jeg tipper at Cortina mk3 fremdeles fikk sine el-komponente fra Lucas, mens Taunus ble utstyrt med Bosch-komponenter. Små ting som betydde mye for det fremtidige bilholdet.

Jeg kjenner ikke historien til den utstilte Cortina’en. Jeg trodde ikke det fantes noen mk3-utgaver igjen i landet. Så finnes det altså denne – en gul 2000 GT med sort vinyltak, – akkurat som avbildet på datidens helsides reklamer.

Granada fra to forskjellige verdener

Jeg er gammel nok til å huske den gangen det fantes to forskjellige Granada’er fra to forskjellige verdener. Én fra Tyskland og en fra USA. Den øverste Granada mk1 var prestisjemodellen av Fords ececutive-biler. Bilen under, er en amerikansk Ford Granada. De delte ingen motorer, – og meg bekjent – heller ingen andre komponenter. Kun navnet. Jeg tipper Ford valgte å bruke samme modellbetegnelse for å fange opp amerikanske kunder som var på utkikk etter importerte biler etter oljekrisen.

Ingen ordinære norske Fordforhandlere solgte den amerikanske modellen. Det ble likevel tatt inn amerikanske Granada’er til Norge gjennom Norim A/S i Drammen. Dette firmaet tok også inn Ford LTD stasjonsvogner som kunne registreres som varebiler. Den avbildede modellen er tatt inn til Norge i nyere tid. Det er en to-dørs coupé med V8, original lakk og interiør som ser flunkende nytt ut.

Flere bilder

Alle bilder kan forstørres ved å klikke på dem.

Se også

Norsk Sportsvogn Klubb arrangerte sin årlig vårmønstring sist søndag. Denne gang på Øvrevoll og ikke i Fornebuparken som de tidligere to årene. Ikke bare er Øvrevoll mer hensiktsmessig som bilarena, den samler flere bilentusiaster, og kanskje ikke så mange vanlige turgåere (som egentlig ikke er så fryktelig interessert i biler).

Jeg hadde ikke så god tid fordi jeg skulle videre på Ford M treff i Åsgårdstrand. Jeg rakk de italienske sportsbilene og noen engelske klassikere. Det føles som en tidskoloritt å beskue drømmebiler fra 70-tallet til Donna Summer’s «Hot Stuff» pumpende ut av høyttalerne.

Den flotteste bilen i mine øyne var den svarte Jaguar XK150 som sto utstilt mot banen. En ekte gentleman’s car. Jeg tror den var til salgs, men kunne ikke huske prislappen. Det spiller ingen rolle. Kona mi ville uansett ikke tillate det.

Jaguar XK150

Jaguar XK150 Roadster (Interiør)

DeTomaso Longchamp hører ikke med til de mest vanligste bilene. Opprinnelig kom modellen med frontlykter og detaljer fra Ford Consul/Granada, mens denne bilen ser ut til å være nyere eller oppgradert. Jeg har alltid synes at Longchamp har vært en tanke bisarr. Når jeg betrakter denne fine bilen i dag, ser jeg at designet har holdt seg godt. Alle DeTomaso’er er sjeldne biler i dag.

DeTomaso Longchamp

Ferrari 458

Austin Healey Sprite

Austin Healey Sprint «Frogeye» (interiør)

Triumph TR6 og Stag

Apropos DeTomaso. En DeTomaso Mangusta sto utstilt med motordekslet åpent. Jeg har sett denne bilen tidligere, men ikke på denne måten. Så italiensk at man skulle tro at Kjell Aukrust hadde hatt en finger med i utviklingen.

Interessant motorplassering på Lancia Fulvia Sport Zagato 1,3 (V4)

De to Zagato-Lancia’ene på bildene har vært vist på flere utstillinger. Det spesielle med disse variantene er de spesielle karosseriene. Bilene er bygget og motorisert som sine opprinnelige modeller, Flavia og Fulvia.