– Jeg blir aldri lei av gamle biler, spesielt de som var fine i min egen ungdom.
Pontiac’s flotte panserpryd, indianerhøvdingen.
Jeg foretrekker biler som danner tidskoloritter jeg selv kjenner meg igjen i, – ikke biler som er fra før krigen, de som var skogsvrak allerede før jeg ble født.
På høstens Ekebergmarked fant jeg mellom snurrepipperier, bildeler, t-skjorter og caps’er, en flott utstilling av biler eldre enn 30 år. Noen var til salgs, mens andre sto ved bodene, ikke minst bilklubbenes boder. Jeg synes det er ekstra flott med norske biler, – biler med fullstendig norsk historie. Å ta vare på gamle kjøretøy er viktig.
Jeg har laget en billedreportasje av noen av bilene jeg kom over på denne strålende fine høstdagen.
– Det var mer vakkert å se oppe på Ekeberg, enn maratonløpet nede i sentrum, for å si det sånn …
1949 Pontiac Streamliner i god stand. Selv om den ser urørt ut, tror jeg den må ha blitt delvis pusset opp og oppgradert underveis for å se så bra ut.Innvendig ser den helt komplett ut med original radio, til og med.Denne strøkne 1967 Citroën DS21 Pallas var til salgs. Disse er veldig ettertraktede, spesielt i Europa.I denne fine fargekombinasjonen ser man hvor bra DS-designet har tålt tidens tann.Et genialt design.Laget i en tid da elektrisk ur på dashbordet var regnet som luksus.Pininfarina gjorde en skikkelig god jobb med denne Peugeot 504 Coupé Cabriolet. Den delte motor med sedan-utgaven, men kunne også bestilles med en fransk V6.Igjen en hyllest til Pininfarina. Ved siden av står en 404 pickup.Audi 100 Coupé S (1970-76), en av de vakreste Audi’er som er laget, – og for å være ærlig, synes jeg Audi’ene var vakrere på 70-tallet enn i dag …En vakker T2 bus/camper.Detaljer fra 1979 Volkwagen T2 bus/camper.En chevy camper fra 70-tallet er like amerikansk som Coca-Cola og hamburgere. Passer sammen med country-musikk, boots og Stetson-hatt.Denne camperen har totalvekt på over 5 tonn, men trekkes av samme 5,7 liter V8 bensin som satt i datidens vans og Suburbans. I USA er det ikke uvanlig at man hekter på en kompaktbil på stag bak når man er ute på tur. Ved siden chevy-camper’n står en «Lillebror». Det er en norskbygget «combicamp» som med sin lette vekt og kompakthet lett kunne trekkes av datidens familiebiler som Ford Anglia, Opel Kadett og VW boble.Selv om det ikke er vitenskapelig bevist, tror jeg de beste Volvoene ble produsert i tiden 1971-73. Dette er en av disse, en vakker 144.Hillman Super Minx, – en «Rootes» bil jeg husker fra min egen barndom. Denne modellen, med panaorama bakvindu ble avløst av en modell i 1964 med nye vinduer rund baut.Dette er en helt urørt 1960 Humber Super Snipe, tidligere eid av blant annet skipsreder Lorenzen. Er en Humber Super Snipe bra nok for en skipsreder, så er den vel bra nok for deg også …Inne i Super Snipe’n er det valnøtt og duefarget skinn som gjelder. Dette er tidløst britisk luksus fullt på sitt beste.Renault-klubben «Club Renault Norvège» stilte med egen serveringsvogn. En Gôelette, tidligere ombygd hestetransport. I Frankrike har stadig flere fattet interesse for disse bilene. Den er et godt alternativ til Citroën Type H som nå selges til skyhøye priser.En god sliter som få tok seg bryet med å redde. Datsun 1200 var en av bilene som bidro til å gi japanske et godt rykte for pålitelighet.En ekstremt velholdt 1981-modell Ford FIesta 1,1L.
Jeg har sett den fra hovedveien. Hver måned øker den litt i størrelse.
Jeg tenker på en bilskrot jeg vet om et sted i Frankrike. Jeg dro i vei med sykkelen min over vinmarkene for å ta en bilskrot nærmere i øyesyn. Man blir mer anonym når man ankommer med sykkel enn med bil. Men jeg så ingen der.
Dette er ingen vanlig bilskrot, mer som en samling av gamle liebhaber-prosjekter hentet fra et område av verden hvor bilene aldri ruster. Om mekanikken skulle være kjørt i filler, er karosseriene som nye. Dette er et verdifullt skattkammer av deler.
Det første jeg la merke til, var den fine Asconaen på utsiden. Det er ikke hver gang man kommer over en Ascona B i så fin forfatning med gyldig forsikringsbevis og skilter. Ingen rust i hjulbuene og vinyltaket, som enten ruster eller sprekker opp, hadde greidd seg fint. De flotte SR-felgene er prikken over i-en. Original motorisering på denne bilen er en 1,2 liters Kadett-motor, – et motoralternativ vi ikke hadde så mange av i Norge.
En Ascona B før facelift i ’79 i utrolig god forfatning.Originalt en 1,2. Her hjemme gikk det flest 1,6 og 1,9.Tidsriktige SR-felger.Sjelden man ser et originalt vinyltak i så god stand.
Jeg beveger meg litt rundt på en private bilskrot. Jeg stopper opp ved en Renault Goelette, – lett lastebil fra rundt 1960. Et fantastisk design – og svært fransk. Jeg finner flere Goeletter på plassen her.
Renault Goelette/Galion, – et av de tøffeste vare- og lastebildesign som noensinne er laget.Enkel arbeidsplass med god plass.Utrolig god stand. Et lett prosjekt.En Goelette til, ved siden av en R4 Fourgonette.
En annen bil som fanger min oppmerksomhet, er en førkrigs sedan med avlukket passasjerkupé og førerplass med soft top over. Jeg kunne ikke komme helt inntil, og var i tvil om hvilket merke det dreier seg om, men har nå funnet ut at det er en 1939 Cadillac Sixty Special Towncar med Derham body – soft top over sjåførplassen. Akkurat disse bilene tror jeg ikke det er så mange igjen av.
Dette er Cadillac Sixty Special Towncar (Derham Body).Herskapet sitter i avlukket kupé bak mens sjåføren sitter foran under kalesje. Stammer sikkert fra ett av de mange franske slotteneTilsynelatende i komplett og rustfri stand, denne lekre damen i burgunder og svart.
