Jeg har sett den fra hovedveien. Hver måned øker den litt i størrelse.
Jeg tenker på en bilskrot jeg vet om et sted i Frankrike. Jeg dro i vei med sykkelen min over vinmarkene for å ta en bilskrot nærmere i øyesyn. Man blir mer anonym når man ankommer med sykkel enn med bil. Men jeg så ingen der.
Dette er ingen vanlig bilskrot, mer som en samling av gamle liebhaber-prosjekter hentet fra et område av verden hvor bilene aldri ruster. Om mekanikken skulle være kjørt i filler, er karosseriene som nye. Dette er et verdifullt skattkammer av deler.
Det første jeg la merke til, var den fine Asconaen på utsiden. Det er ikke hver gang man kommer over en Ascona B i så fin forfatning med gyldig forsikringsbevis og skilter. Ingen rust i hjulbuene og vinyltaket, som enten ruster eller sprekker opp, hadde greidd seg fint. De flotte SR-felgene er prikken over i-en. Original motorisering på denne bilen er en 1,2 liters Kadett-motor, – et motoralternativ vi ikke hadde så mange av i Norge.
Jeg beveger meg litt rundt på en private bilskrot. Jeg stopper opp ved en Renault Goelette, – lett lastebil fra rundt 1960. Et fantastisk design – og svært fransk. Jeg finner flere Goeletter på plassen her.
En annen bil som fanger min oppmerksomhet, er en førkrigs sedan med avlukket passasjerkupé og førerplass med soft top over. Jeg kunne ikke komme helt inntil, og var i tvil om hvilket merke det dreier seg om, men har nå funnet ut at det er en 1939 Cadillac Sixty Special Towncar med Derham body – soft top over sjåførplassen. Akkurat disse bilene tror jeg ikke det er så mange igjen av.
Skrot eller perler? Avhenger av øynene som ser.
Se også
