I 1970 ble Puma GTE lansert (E for eksport) og i 1971 ble Puma GTS (Spyder) lansert, som er en kabriolet. Begge to var en oppgraderte versjoner av GT med VW-mekanikk og -motorer.
Av Curt Fauskanger, gjesteskribent (tekst og foto)
Her kommer enda et nyhetsbrev fra Brasil med lokale VW historier og treff. Dette er del 1, og denne gangen skal jeg skrive en artikkel om en ganske så spesiell bilfabrikant i Sør-Amerika som på folkemunne blir kalt for “PUMA”.
Hva er egentlig en PUMA?
Puma Automóveis Ltda, eller bare Puma, er en Volkswagenbasert spesialsportsbil bygget i Brasil. De strenge brasilianske forskriftene som begrenset importen av biler for å oppmuntre til innenlandsk bilproduksjon, førte til utviklingen av Puma og andre spesialbiler. Produksjonen startet i 1964 med DKW-komponenter, med en overgang til VW-komponenter i 1967, da ble de også oppkjøpt av VW do Brasil, da under navnet “Vemag”.
Puma begynte som en banebil, bygd av en italiensk designer og innvandrer, Rino Malzoni. Drømmen var å designe og produsere et kjøretøy med glassfiberkarosseri og montere dette karosseriet på plattformen til en personbil med modifisert motor og understell for å prestere bedre, men også med en forhøyet finish som skulle være kompatibel med en sportsbil. Prototypen hadde en tre-sylindret DKW motor på 986 kubikk og veide 720 kg. Denne bilen hadde fem seire på “Autodrom de Interlagos” i 1964, og vant hovedløpet de påfølgende årene. Med denne braksuksessen oppstod dermed dette fabrikatet, først under navnet “Sociedade de Automóveis Lumimari Ltda”, opprettet av en gjeng med entusiaster, for deretter å skifte navn i 1964 til “Puma Veículos e Motores Ltda”.
Første modell var derfor en Puma GT i 1966/67, der mye av bilen var basert på Karmann Ghias deler. Men etter at Puma mistet sin deleleverandør fra Vemag, returnerte Rino til verkstedet sitt på gården, og jobbet knallhardt i ni måneder med å bygge et nytt kjøretøy for å holde selskapet i live. Derfor brukte han et chassis av Karmann-Ghia og mekanikk fra VW, og lanserte sitt nye konsept. Dette ble en radikalt forbedret versjon av den forrige modellen, og fikk selskapet til å vokse så mye at det ble børsnotert, og kjøretøyet ble eksportert til flere land!
Puma GT
Allerede i 1969 laget Puma en begrenset utgave av et sport-chassis, kalt “Puma GT4R”, som ble spesialprodusert kun for å bli omtalt i magasinet “Quatro Rodas”, og det ble kun produsert tre biler av denne “rariteten”. Magasinet var ett av landets viktigste innenfor bilfeltet, derfor ble denne omtalen oppfattet som veldig viktig for veien videre. I 1970 ble «GTE» lansert (E for eksport) og i 1971 ble «Spyder» lansert, som er en kabriolet. Begge to var en oppgradert versjon av GT med VW-mekanikk og -motorer. Med bakgrunn i dette, produserte også Puma lastebilhytter for Chevrolet fra 1971, for deretter i 1976 å lansere sin egen lastebil…
Rino begynte med utformingen av enda en ny bil, et prosjekt som ble kalt “Puma GTO”, og senere “Puma GTB” (Grand Tourismo Brasil). Dette nye kjøretøyet brukte et Chevroletunderstell og -mekanikk, og ble utviklet mellom 1970 og 1972. Bilen ble presentert på bilutstillingen i 1972, men kom først på markedet i 1974. Dermed var en æra over i vår bilverden med VW, til fordel for drivverk fra Chevrolet Opala, eller Opel som vi kjenner merket som.
Så, tilbake til bilen denne reportasjen egentlig skal handle om… Jeg har hatt mange gøyale dialoger med min kollega, Arcindo Santos, rundt spesielle biler, og helst VW-basert, slik mange modeller av Puma er. Alcindos kjærlighetshistorie med Puma startet på slutten av 70-tallet, da han var tenåring i Brasil. Han hadde stor lidenskap for biler, og på den tiden, for å fremme den nasjonale bilindustrien, var det altså forbudt å importere biler.
Puma GT ved pumpene Puma GT Puma GT
Det var bare fire hovedprodusenter i landet, Volkswagen, Ford, Chevrolet og Fiat, og disse hadde bare noen utdaterte modeller å tilby markedet i Brasil. Det var dermed et perfekt miljø for småprodusenter, som blant annet brukte VW-luftkjølte plattformer med fine fiberglass karosserier, der den mest berømte av dem var Puma.
Bilens popularitet økte først og fremst fordi den startet som en racerbil i 1964, men også fordi produksjonen vokste raskere enn andre bilfabrikanter, i tillegg ble den eksportert til både Europa og USA. Bilkonseptet var veldig likt de første Porschene med en hekkmontert luftkjølt 4-sylindret boksermotor og et design tydelig inspirert av Ferrari Dino. På grunn av den korte avstanden mellom akslingene kombinert med den lette fiberglasskroppen, fikk man derfor en spesiell og forbedret kjøreopplevelse i forhold til konkurrentene.
I utgangspunktet fantes det altså fire alternativer for markedet, men i realiteten bare tre:
– Den spartanske, senere, Rally-versjonen er svært sjelden å finne i dag. Den var laget for løp med lette karosserier.
– GT (Gran Tourism)
– GTE (Gran Tourism Exportation)
– GTS (Gran Tourism Spyder) med grunnleggende VW 1600 cc motor med doble 32 mm forgassere, men man kunne velge flere motorsett opp til 2100 cc og 40 mm forgassere.
«Fusca» – brasiliansk Volkswagen
På 90-tallet ble det brasilianske markedet åpnet, og med det kom også slutten for småprodusentene. I de følgende årene ble de fleste Pumaene skrapet eller ombygd til “Buggies”, og bare noen få ble tatt vare på av samlere.
Gjennom ungdomstiden og videre i det voksne liv, har Alcindo hatt mange forskjellige hverdagsbiler og andre “ikke-nødvendig-å-nevne biler”, så jeg velger å holde meg til kjøretøy/biler relatert til VW i en sådan artikkel. Interessen for de “rette” (så nært en kan komme en VW) bilene, startet altså med den han fortsatt bruker i dag som hverdagsbil til og fra jobb, en PUMA GTE som var planlagt kjøpt i 2010 (men først i 2012 ble gjennomført, men det kommer jeg tilbake til). Deretter skaffet han seg en VW Boble (som i Brasil kalles “Fusca”) som i utgangspunktet var en nokså ordinær 1971-modell, med en original 1500-motor. Fusca’en var etter eget ønske endret en del både utvendig og innvendig til den stand den fremstår på bildene, helrød, og meget stilig! Denne ble etter hvert solgt til fordel for enda en Puma, men med betegnelsen GTS der S står for “Spyder” som i kabriolet. Dette var en 1978-modell med en original 1600-motor, og må vel kunne sees på som en veldig OK sommerbil (som stort sett er hele året betraktet med Bergenske øyne), men derfor ikke så mye en «Trackday»-bil kanskje?
Derfor ble det, forståelig nok, anskaffet enda en bil (vi selger jo ikke bilene så lenge vi har plass i garasjen hjemme heller). Denne gangen gikk han for en Puma GT 1972-modell, med en “spesial” 1600-motor beregnet for løp (~100 hk), og som han brukte til bakkeløp og «Trackdays» på Interlagos SP Raceway, som jo er der Puma-historien startet.
Denne ble oppkledd med både riktige felger, dekk og dekor for oppgaven, samt selvfølgelig riktige kjørehansker, som sikkert økte prestasjonen med inntil flere tiendeler. Dette er kanskje den bilen, sett i ettertid, han angrer desidert mest på å ha solgt. Den var både en solid, tøff og artig bil, men også en relativt sjelden utgave å se i miljøet.
Så, tilbake til 2010, der han bestemte seg for å realisere denne tenåringsdrømmen om å jakte og eie en Puma GTE til garasjen, dette skulle faktisk vise seg å ikke være like enkelt som først tenkt. Det tok ham nemlig nesten to år å finne en som var verdig å gjenoppbygge til sin fordums prakt. Dette var en 1979 GTE som han tilfeldigvis oppdaget parkert i en gate, der den stod for salg. Den var langt fra i god stand, men fortsatt kjørbar og mulig å restaurere.
Hans første erfaring med nyervervelsen var ikke lovende i det hele tatt. Bilen ble hentet fra den tidligere eieren sent en kveld, og han hadde ikke kjørt mange meterne før han følte en sterk vibrasjon, og at bilen plutselig falt ned på ene siden. Han stoppet umiddelbart, og til sin store forbauselse så han at venstre bakhjul var løsnet og at alle bolter manglet (i alle dager…!!!). At bilen rullet fint de aller første meterne under sjekk og test… og virket solid, må kun ha vært på grunn av mye korrosjon (som det finnes en del av i Brasil) og annen gammel moro… Han tok deretter én bolt av hvert av de andre tre hjulene og monterte på det fjerde, slik at problemet ble løst, og han kunne halte hjemover med bilen i ett stykke.
Den påfølgende helgen ble bilen omhyggelig gjennomgått, sjekket og vasket. Planen var å vise nyervervelsen til Puma Club-medlemmene. Turen startet på optimistisk vis, men med en relativt brokete og ukjent eierskaps-og service-historikk, ble det på vei dit registrert en plutselig og dominerende bensinlukt, noe som resulterte i et rimelig kjapt veikantstopp. Og, selvfølgelig oppdaget han ikke så overraskende, en kjedelig og massiv bensinlekkasje, som fort kunne ha vært siste reis for bilen! Heldigvis oppstod det ingen brann denne gangen, men dette er jo heller ingen ukjent problemstilling i Norge pga. bensinkvaliteten hjemme, men i denne saken gjaldt det heller gamle og råtne bensinslanger. Etanol er jo i tillegg en veeeeldig godt kjent, debattert og stadig tilbakevendende sak i Norge.
Dette var vel egentlig et tydelig tegn på at bilen trengte en restaurering umiddelbart, men det er i Brasil som i resten av verden lett for at “en skal bare ta det viktigste” til å bli en nesten 3-årig renovering for å få den ferdig restaurert i den stand den fremstår i dag, og det må en si er riktig så lekkert!
1979 Puma GTE
Puma GTE
Hele karosseriet måtte omhyggelig rettes og repareres (glassfiber) som igjen resulterte i ny lakk. Det måtte dessuten byttes nye støtfangere, ny frontrute, nye front- og baklykter, riktige knotter/brytere og utvendige speil, samt total renovering av bilens interiør. Riktige seter ble også installert, samt nytt dashbord, nye instrumenter og diverse annet “stash” ble montert. Til sist ble også motor byttet og oppgradert fra 1600 ccm til 1900 ccm, og denne bilen er fortsatt hans mest dyrbare eiendel den dag i dag.
Det som umiddelbart slår meg når jeg skriver denne artikkelen; er øyet for detaljer og usedvanlig høye kvalitet på bilene han har hatt i sitt eie, gjennom en mengde ulike VW-modeller. Det ser ikke ut som han har latt noe som helst bli «greit nok» men heller til fingerspissene strøkent. DET liker vi!
På tide med noe nytt? Jeg har mast ved ulike anledninger om at han enten må finne en like fin bil som hans til meg, eller så må han selge denne nydelige Pumaen sin til meg. Endel ganger har kommentarene endt med “I would rather chop my foot off than sell my baby”, men etter å ha dunket lett i han hver gang vi møtes i heisen eller i kantinen med “Have you sat a price yet?” har han endelig satt en pris på bilen, så han er på gli.
Har jeg plass i garasjen? Nope. Har jeg lyst på enda en Brasilskatt? O`yeah!!!
Innlegget er tidligere publisert i VWACB NYTT 2-2022
Puma GTE
Se også
Biler fra Brasil
Biler fra Brasil har lenge vært en skjult skatt for Europa. Men nå som verden har blitt mindre, begynner de å dukke opp på våre kanter også. Se mer
Biler fra Brasil har lenge vært en skjult skatt for Europa. Men nå som verden har blitt mindre, begynner de å dukke opp på våre kanter også.
I det siste har jeg sett flere brasilianske biler på bilsamlinger i Syd-Frankrike. Så mange at jeg aner organisert import – og ganske riktig, et lokalt firma tar inn brasilianske biler til Frankrike. Det er luftavkjølte Volkswagen, Puma og Willys Interlagos med fler. Firmaet har vist frem bilene på biltreff og i de hadde en salgsbod på «Roues Libres» i Perpignan. Jeg tenkte at det sikkert finnes et firma nærmere Norge som også tar inn biler fra Brasil. Men hvor mye jeg lette, greidde jeg ikke å finne noen. Det finnes firmaer med hovedsete i Brasil som selger og organiserer frakt til Europeiske byer, men det kan kanskje føles noe usikkert med tanke på at man kanskje skal overføre masse penger. Ett firma som faktisk har levert minst én bil til Norge, er Kombi Brazil. De formidler biler fra forskjellige tilbydere og sørger for papirer og frakt. Man kan også frakte en bil man har kjøpt selv i Brasil. På hjemmesidene deres finner man mye lekkert.
Inntil videre legger jeg ut link til et firma i Frankrike som driver seriøs bilimport fra Brasil. Flere av bilene i dette innlegget er biler som er tatt inn via dette firmaet. De har brasilianske biler til salgs fra egne lokaler, men tilbyr også mulighet til å ta inn spesifikke biler under sin kontroll. Jeg har ikke spurt selv, men det er vel ikke umulig at man kan få fraktet en bil til Drammen, eller noe sånt, også?
Produksjonen av Volkswagens legendariske buss/van i T2-serien foregikk helt til 2013. Fra 2007 ble luftavkjølte motorer erstattet av en mer moderne motor på 1,4 liter. Man kan faktisk importere en nesten ny T2 van med en karakteristisk svart «grisenese» grill. Bilen i hovedbildet under, er en sånn modell. For øvrig er det verdt å merke seg at tidlige T1-modellen også ble produsert på overtid, og at de første bilene i T2-serien kun fikk ny front mens bakparten fortsatt var T1.
Høy prisklasse
Skal du ha en ferdig restaurert T1 eller T2 buss, havner prisen gjerne godt over en million norske kroner – uansett hvor i verden man befinner seg. Også i Brasil. I bildene under har jeg funnet frem til to biler som er relativt fornuftig priset til omkring 200 000 NOK (levert i Brasil). Selv med høye priser tror jeg «Kombi» representerer de beste kjøpene for import til Europa.
Volkswagen «Fusca»
Vakker folkevogn som kan minne om bilene som fortsatt ble produsert i Brasil.
Volkswagens Beetle ble produsert helt ut årsmodell 1996. Det gjør at de fremdeles er i trafikk, skjønt de fleste bilene som tilbys for salg, er restaurerte eller spesielle originalbiler. En strøken «boble» kan lett overstige 200 000 NOK i Brasil.
Ikke identiske med Europeiske biler
Brasilianske folkevogner har karosseriformer som virker mer nostalgiske enn biler som er bygget i Europa. Volkswagen i Brasil har i stor grad utviklet sine modeller parallelt med Tyskland. Brasil har også laget helt egne modeller. En importert folkevogn kan derfor ha andre egenskaper.
Den ser veldig cool ut, er basert på chassis fra Karmann-Ghia og produsert av Volkswagen i Brasil mellom 1972 og 1976. Den er relativt sjelden og prisene er høye med tanke på at dette langt i fra er noen sportsbil. I Norge finnes det to eksemplarer av denne modellen i kjøretøyregisteret, samt to biler skal være under restaurering.
Var undermotoriserte
1700-motoren i Volkswagen SP var ikke samme motor som moderselskapet benyttet i sin Type 4 serie 411/412. Det handler derimot om en 1600-motor fra Variant boret opp til 1700 med doble Solex-forgassere. Ytelsen på 75 hk sto ikke i stil til bilens ytre. I ettertid skal mange eiere ha oppgradert sine motorer.
Puma
Puma GTE 1600
Puma 1600 GTE med motor fra Volkswagen
Puma 1600 GTE
Puma 1600 GT
Puma GT 1600
Puma GT 1600
GT-biler fra Brasil
Puma er et helt brasiliansk bilmerke som man ikke finner andre steder i verden. Konseptet er glassfiber-karosseri på stålrørsramme i et sportslig Gran Turismo design. Chassis og drivlinjer ble hentet fra andre brasilianske bilmodeller. Den første var fra DKW-baserte Vemag, deretter Volkswagen fra Karmann-Ghia. Hovedbildet i dette innlegget er av en Puma GTB 4,1 som er basert på brasiliansk-bygde Chevrolet Opala (Opel Rekord C) utstyrt med en rekkesekser. Også GTB er bygget i glassfiber.
Volkswagen-baserte biler
For europeere er nok de Volkswagen-baserte bilene av størst interesse. Flere modeller benyttet chassis fra Karmann-Ghia-modellen og Volkswagens luftavkjølte 1600-motor med doble forgassere og sports-eksosanlegg. Hos Puma ble disse modellene markedsført som GT, GTE og GTS 1600. Konseptet var fremdeles vakre, sportslige glassfiber-karosserier. Bilene er like enkle som sine donorbiler, og derfor ikke alt for kompliserte å renovere. Det finnes flere fint renoverte biler til salgs som kan holdes på veien i svært mange år fremover.
Willys Interlagos
Willys Interlagos
1966 Willys Interlagos Cabriolet med Renault Dauphine motor 215.000 BRL (474.324 NOK) *1
Willys Interlagos
Alpine A108
Alpine produserte biler flere steder i verden, blant annet Brasil. Så vidt jeg vet, var det bare denne ene modellen, A108, som ble produsert på lisens av Willys i São Paulo oppkalt etter racerbanen Interlagos. I likhet med A108 ble drivlinjen hentet fra Renault Dauphine – en ganske beskjedene motorisering som ga en akselerasjon fra 0-100 på cirka 14 sekunder. Etterkommeren til Alpine A108 var Renault 8-baserte A110 som kom som 1963-modell, men produksjonen av A108 fortsatte til 1965. I brasil ble modellen produsert ut modellåret 1968.
Høy prisklasse
Tro ikke at denne lille bilen produsert i glassfiber på stålrørsramme med et pinglete Renault-drivverk selges på billigsalg. Dette er meget ettertraktede biler i vår del av verden, siden A108-modellen jo var ganske sjelden. Jeg har fått studere en Willys Interlagos på nært hold og kan skrive under på at den holder et høyt kvalitetsnivå. Det er for øvrig ganske morsomt at en modell som dette ble produsert av en Jeep-fabrikant. Produserte de andre eksotiske modeller? Nei, det øvrige modellutvalget fra Willys i São Paulo besto av kun Jeep’er i forskjellige varianter.
Chevrolet Opala
1974 Chevrolet Opala 2,5 179 700 BRL (396.225 NOK) *1
1974 Chevrolet Opala interiør
Kjenner du igjen denne?
Opel Rekord C fikk et nytt liv i São Paulo, Brasil, under navnet Chevrolet Opala. Modellen ble tilbudt som 4 dører sedan, 3 dører stasjonsvogn og som disse flotte 2 dører coupé-variantene uten dørstolper. Forståelig nok troner de høyest på prisskalaen. Begge bilene ligger på rundt 400 000 NOK levert Brasil. Den beige Opala SS er bygget opp med nye forbedrede deler, basert på en 2,5 liters motor. Også den burgunderrøde bilen har en 2,5 liters motor. Nå skulle man tro at det handlet om «vår» fine 6-sylindrede Commodore-motor, men det er i stedet en gammel 4-sylindret Chevrolet Nova-motor som er modifisert av GM i Brasil og som fulgte Opala-modellen hele levetiden til og med 1992. Opala ble også levert med 4,1 liters rekkeseksere – også de med røtter i 60-årene. Begge motorene kunne konverteres til å gå på etanol.
Hvordan kunne den leve helt til 1992?
Svaret er uttalige facelifts. Opala var lenge en meget lekker bil, og beholdt linjene med Cola-fasongen gjennom hele livet. Men nye front- og bakpartier samt ny innredning fikk det hele til å tippe over mot det smakløse. En fin sedan-variant koster omtrent halvparten av coupéene som er vist her. Jeg følger flere Opala-fans på Instagram og forstår at dette er en modell som vekker gode minner hos Brasilianere, på samme måte som Rekord C gjør for godt voksne nordmenn. Den burgunderrøde Opala Coupé 2,5 Special har Luxo-innredning med hel benk, det vakre dashboardet til Rekord C og 3-trinns automat på rattet. Dette er en bil man kan cruise rolig gjennom byen til tonene fra The «Girl From Ipanema».
1978 Chevrolet Opala SS 2,5 180.000 BRL (397.108 NOK) *1
Se også
Puma
Fra sin base i Rio de Janeiro skildrer Curt Fauskanger brasiliansk bilentusiasme og det brasilianske bilmerket Puma. Puma GT er en bil man får lyst til å eie ved første blikk. Se mer
