Nye amerikanske sikkerhetskrav satte en stopper for USA-produserte cabrioleter. Offisielt hevdet GM at produksjonen ikke lenger ble lønnsom. De som fortsatt ønsket å kjøre soft-top måtte enten velge dyre utenlandske biler – som Mercedes-Benz SL – eller beholde Cadillac’en. Mange valgte det siste. Det kan ha bidratt til at så mange av bilene fremdeles eksisterer.

En annen grunn til at bilene har overlevd, er at de tilhørte den siste generasjon av fullsize Eldorado – bygget etter prinsippet «bigger is better». Etterfølgende modeller ble nedskalerte. Fornuftig, sett med dagens øyne. Selv om Cadillac Eldorado Convertible er nesten 5,7 meter lang og veier 2,5 tonn, gir den ikke mer innerom enn en helt vanlig intim 2-dørs bil. Og selv på rolig landevei drikker den glatt 2 liter blyholdig superbensin pr mil.

Men den har noe dagens biler ikke har.

Vi møtte Tov Westby på Skjerdingen Høyfjellshotell som ligger mellom Atna og Ringebu. Cadillac’en sto parkert i skyggen utenfor hotellet. Lang og bred – lav og overraskende smekker – selv med kalesjen oppe. Vi felte ned kalesjen for å begi oss vestover langs den vakre Friisvegen. Setene av mykt skinn er myke i stoppen og omslutter kroppen på en behagelig måte. Du sitter veldig «i» setene – ikke «på».

Om få dager skal Friisvegen få ny asfalt øst for Skjerdingen. Dette veistykket er for tiden full av hull og humper. Vi merket de godt da vi ankom i vår Tesla Model 3. I Cadillac’en derimot, merket vi ingen ting til ujevnhetene. Ei heller hørte vi skrangling og slag fra understellet. Dypt i de hvite skinnsetene føltes det bokstavelig talt som å sveve på en hvit sky. En utrolig komfort med tanke på at bilen faktisk er omtrent 44 år gammel.

Making a statement

Tov rattet Cadillacen trygt langs fjellveien. Der det var smalt, stanset han høflig opp for å gi plass til møtende bobilturister. På fjelltur i åpen Cadillac møtes man av smil og glade hilsener. En Cadillac cabriolet har alltid vært et symbol på rikdom og individualisme. En bil for de som har kommet til masse penger. Det finnes lister over superkjendiser som har eid Cadillac, men ingen ser ut til å ha eid en sen Eldorado Convertible. Det sies at Elvis Presley ga bort over 200 Cadillac’er til mennesker som betydde noe for ham. Blant disse finnes også et par Eldorado (hardtop). Han skal ha kjøpt en 1974-modell for å gi den til sin karatelærer på den tiden.

Med kalesjen nede

Å kjøre åpen Cadillac kan sammenlignes med å være ute i båt. Det er selvfølgelig en del vindsus, men stemmene mellom baksetet og forsetet bar likevel forbausende godt. Vi kunne føre samtaler i normalt stemmeleie. I forsetene bak «vindskjermen» var det ingen påtrengende vind, men i baksetet hvor min kone satt, blåste det mer – akkurat som i en båt. Kanskje en grunn til at mange bærer caps og skaut når de kjører med nedfelt kalesje? Den store V8’eren var godt hørbar ved gasspådrag, men den mullige brummingen var kun en nytelse for ørene. Det enorme dreiemomentet i åtteren gir sjelden behov for å tråkke hardt på gassen.

I 1974 tilhørte Cadillac Eldorado Convertible noe av det dyreste og mest luksuriøse som fantes på bilmarkedet. Ingen av bilene på norske skilter er kjøpt nye i Norge. I så fall måtte de sannsynligvis spesialbestilles, hvis det i det hele tatt var mulig. Luksusen lå som nevnt i Cadillac-følelsen. 1974-modellen fikk for øvrig nytt dashbord som er svakt buet. Øvre del har et «information band» hvor alle varsellampene er samlet. Power-antenna og radio var standardutstyr. Likeså sentrallås, servostyring med variabel styreutveksling og belyste askebegre. Allerede på 50-tallet – lenge før dataelektronikken – utviklet Cadillac løsninger som automatisk dimming av hovedlysene, setejustering med minne og cruise control.

Tov viste frem løsningen for den fjernstyrte bagasjeromsåpneren. Det er en gul knapp som kommer til syne når man åpner hanskerommet. Låsen åpner og lukker seg ved hjelp av en elektrisk motor – som høres ganske tydelig. Samme løsning kunne like gjerne ha sittet i en 50-talls Cadillac. Alt du tar på i bilen virker solid. Hendler og brytere er av metall. Dørene åpner og lukker seg med høye metalliske lyder av «klunk og klang». Dette er en del av sjarmen med amerikanske biler – i motsetning til dagens biler med utstrakt bruk av plastikk og papp.

Lunsj på Skjerdingen

Vi dro tilbake til Skjerdingen Høyfjellshotell for å spise lunsj. Det var fint å sitte ute med utsikt ut over fjellheimen. Lettrøkt fjellørret med rømme og agurksalat kan absolutt anbefales. Hvis du tar en liten avstikker opp fra Friisvegen mellom Atna og Ringebu, er det ikke umulig at du får se den røde Cadillac’en parkert utenfor. Eieren er nemlig tilknyttet hotellet og Cadillac’en kan settes inn for spesielle anledninger, gjerne akkompagnert av Champagne.

 

 

«Aldri for tidlig for Champagne?»

Fakta 1974 Cadillac Eldorado Convertible

Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 569 / 203 / 137 cm
Akselavstand: 328 cm
Egenvekt: 2385 kg (uten fører)
Antall seter: 5

Drivverk
Motor: 500 V8 OHV 8,2 liter langsgående frontmontert
Effekt: 214 HK ved 3800 omdreininger
Dreiemoment: 515 Nm ved 2000 omdreininger
Girkasse: 3 trinns automat Turbo Hydra-Matic
Forhjulstrekk.

Understell
Fjæring foran: Torsjonsstag.
Fjæring bak: 4-armede bærebruer med spiralfjærer. Luftfylte støtdempere med automatisk høydejustering bak. Nyhet for 1974-modellen var (nytt) stabilisatorstag bak.
2 krets bremsesystem.
Bremser foran: Ventilerte skiver
Bremser bak: Tromler

Ytelser
Toppfart: 193 km/t

Om bilen
Produksjonssted: Detroit, USA*
Eier: Tov Westby
Modell: 1974*
Kilde: *Sjekket mot bilens VIN nummer