Militærbiler

Hummer H1 i sivil

hummer h1
Hummer H1 i sivil utgave

Den er ikke laget for å behage noen, og den er langt fra å være politisk korrekt. Men har du sett dette kjøretøyet i aksjon, forstår du hvilke kapasiteter det har.

 

terjes biler
 
Hummer H1 er basert på militærbilen Humvee – et lett kjøretøy for transport av personell og materiell på steder uten vei. Mitt første møte med Humvee var på en Nato-øvelse i Ofoten på slutten av 1980-tallet. Jeg var første bil i en kolonne av M6’er lastet med ammunisjons-attrapper på vei til fronten da vi ble stormet av en kanadisk tropp. Via en vei-lomme greidde vi å snu alle bilene i rekordfart før de nådde oss, og reddet dermed mannskap og materiell fra å havne i fiendens hender. Mens jeg sto og dirigerte bilene bak egne linjer, la jeg merke til et fremmed kjøretøy som nærmet seg fort og nærmest lydløst gjennom skogen. Dette var mitt første møte med Humvee. Jeg glemmer aldri hvor grasiøst den tok seg frem i høy fart over skogslyngen. Understellet danset over lyng og mose, mens alt som var over, holdt seg stødig. Jeg har kjørt det meste som går på hjul i Forsvaret, men aldri opplevd noe lignende.
 
Var det et nytt angrep? Nei, bare amerikanske observatører som ønsket å følge oss på avstand etter trefningen ute på veien. Jeg tenkte «vi hadde alle vært døde», men en stridsdommer fortalte meg senere at alle overlevde. I krig er det livsviktig å holde hjulene i gang. Et strandet kjøretøy kan gi fatale konsekvenser.
 
2006 Hummer H1 Alpha Convertible (Kilde: FavCars.com)

Hummer H1 sivil type instrumenter
2006 Hummer H1 Alpha cockpit (Kilde: FavCars.com)

Hummer H1 central tyre pressure regulation

Militærbilen Humvee

En Humvee har bakkeklaring på 40 cm og kan vade i 81 cm vann, slaps og søle. Drivverket og vitale komponenter er lagt inn i en enorm kardangtunnel, beskyttet fra terrenget under. Radiatoren ligger høyt og skrått bakover over motoren. Det er kun 4 seter, med mulighet til å frakte en såret person mellom setene. Firehjulstrekket er fantastisk. Den trekker seg opp med kun ett hjul mot marken. Dekktrykket kan enkelt justeres fra instrumentpanelet – som i en James Bond film. Hvis man kjører seg fast i løs ørkensand, kan man få grep ved å tappe ut luft og fylle i luft igjen etter å ha kommet videre.
 
Humvee er et kallenavn. Den militære betegnelsen er HMMWV – High Mobility Multipurpose Wheeled Vehicle. Det er spesielt «high mobility» som fascinerer meg. Den sivile utgaven av Humvee, Hummer H1, er laget for å tilby samme allsidighet uten militærbilens ulemper. Ting som Nato-instrumentering, stridslys, fravær av innvendig polstring og lydisolasjon, er ikke særlig attraktivt i en sivil bil. Dessuten vil man neppe få med seg sin bedre halvdel i bilen, heller. Den første sivile Hummer H1 ble visstnok levert til Arnold Schwarzenegger. Og kanskje er det takket være ham at AM General startet å produsere sivile utgaver? Fra 1992 kom Hummer H1 i salg.
 

hummer h1
Hummer H1 in New Jersey (Foto: Artem Avetisyen/Shutterstock.com)

Hummer H1

De sivile Hummer-bilene ble bygget langs samme produksjonslinje som de militære bilene, men fikk en annen sluttbehandling. Motorene var GM’s 6.2 V8 diesel, som fra 1994 ble oppgradert til 6.5 V8 med eller uten turbo. 4-trinns automat med overdrive. Fra høsten 2004 ble det produsert en serie oppgraderte Hummer H1 med 6.6 Duramax V8 Turbo Diesel. Siste produksjonsår for de sivile bilene ble 2006, men produksjonen av militærbilene fortsatte.
 
Jeg vet ikke om AM General sto fritt i å velge motorer da de fikk bestilling på biler til det amerikanske forsvaret tidlig på 1980-tallet. Men tenk om de hadde kunnet velge motorer fra Cummins (Ford) i stedet for GM’s usjarmerende, raklende motorer? Diesel har aldri vært særlig populært hos private, amerikanske truck-kjøpere. Det er forbeholdt rene nyttekjøretøy – noe Humvee i sin tid også var. Dessuten er diesel universal-drivstoffet for operative militære kjøretøy.
 
Man kan vel si at GM’s dieselmotorer legger en demper på kjøregleden i Hummer H1 – i hvert fall etter dagens standard. Men i den sivile modellen er motorene ganske godt lyddempet og med 4-trinns automat holder de tritt med motorveitrafikk. Militære biler uten overdrive og lyddemping er ikke like godt egnet.
 

hummer h1
2000 Hummer H1 sivil type. Fornebu 2025.

Et nytt liv for utrangerte militærbiler?

Etter som Humvee fases ut av militæret, vil det trolig dukke opp mange biler for salg til private. Et stort antall biler er allerede solgt til oppkjøpere og kan ventes videresolgt som originale eller konvertert til sivil bruk. Biler med militær fortid har ofte canvas i tak og dører. Totalt finnes det langt flere militære Humvee enn sivile Hummer H1.
 

Hummer H2

hummer h1
2005 Hummer H2 produsert av Am General. Fornebu 2024.

 
Fra modellår 2003 kom Hummer H2 som etterfølger til H1. GM hadde sikret seg rettighetene til varemerket «Hummer». AM General hadde fått i oppdrag å bygge Hummer H2 for GM på GM’s truck-plattform som ble delt med Silverado og Suburban. Den nye modellen ble utformet for å se ut som en Hummer, men uten de funksjonelle egenskapene som gjorde Hummer spesiell. Hummer H2 var en Chevrolet Tahoe i Hummer-forkledning.

Hummer H3

2010 Hummer H3 (Argelès Plage 2016)

2005-2010 Hummer H3 (Pyrénées-Orientales FR, 2016).

Den neste etterfølgeren, Hummer H3, ble utviklet på en mindre plattform enn H2, og produsert hos GM. Om Hummer H2 og H3 kan man si at de egnet seg bedre som familiebiler og behaget sannsynligvis flere kjøpere – men videreførte ingen ting av det Humvee opprinnelig var utviklet for.
 

Hummer EV

hummer h1
GMC Hummer EV SUV.
2022 Hummer H1-EV (Foto: Mike Mareen/Shutterstock.com)

GMC Hummer EV SUV har et meget tiltalende interiør.

Den nye elektriske Hummer EV har 1000 hk og kan leveres med to forskjellige batteripakker. Den største batteripakken er på 256.8 kWh og kan gi maksimal rekkevidde på 610 km. Bilen kommer sannsynligvis til å bli for stor for Norge. For det første veier den over 4300 kg med den store batteripakken, og lengden på 5,5 meter kan skape problemer i norske parkeringshus. Prisene begynner fra $96.550 for biler med 2WD.

Cyber Hummer?

Mer interessant er Cyber Hummer. Den selges til samme pris som GM’s «offisielle» Hummer EV, men har ingen ting til felles med GM. NAEV – North American EV er et kanadisk selskap som bygger elektriske biler basert på resirkulerte Tesla 3 batterier og utrangerte militære Humvee-biler. De benytter en helt ny ramme med plass til batterier, med et «old school» Humvee karosseri over. Interiøret er uten den enorme kardangtunnelen – og heller ikke samme fremkommelighet som Humvee og Hummer H1, skjønt bakkeklaringen er 38 cm. Uten kardangtunnel er det plass til 6 personer og et dashboard som består av en midtstilt Tesla 3-lignende skjerm. Batteriene, ladesystemet og drivverket skal ellers være kompatibelt med Tesla Model 3 med dual motor AWD. De ytre målene er de samme som den opprinnelige Humvee. Utstrakt bruk av aluminium gjør at vekten er relativt lav, «kun» 2041 kg. Oppgitt rekkevidde er 480 km og kan akselerere fra 0-100 på 3,5 sekunder. Prisene begynner på $98.900.

NorthamericanEV.com – Cyber Hummer

 

Joltvee overtar etter Humvee

Såkalte etterfølgere etter Hummer H1 er alle «look-alikes» – ikke reelle etterfølgere til det opprinnelige konseptet. Derimot har de militære Humvee-modellene fått en verdig etterfølger. Det er Oshkosh JLTV – Joint Light Tactical Vehicle – også kalt Joltvee. Bilene er utstyrt med modifiserte dieselmotorer basert på GM’s 6.6 V8 Duramax. Joltvee gir panser-beskyttelse av kabinen og høyere nyttelast enn Humvee. Totalvekt i standardutførelse er 10 tonn.

cyber hummer
 

Oshkosh Defence – JLTV

Militære veteranbiler

D-Day miltær Jeep.

Dodge 3/4 ton 4×4
DKW WW2 ordonanse-motorsykkel.

GMC 6×6

terjes biler
 
Militære kjøretøy er for spesielt interesserte. Som tidligere vognfører i militæret vekker det gode minner når jeg kommer over en Gems, Kvarting eller Valp. Selv begynte jeg med GMC 6×6 og endte opp som vognfører på Scania krokbil. Her er en bildeserie over franske militære veterankjøretøyer.

Peugeot P4 «Geländewagen»

 

Peugeot P4 «Geländerwagen».

 
Peugeot P4

 
Peugeot P4

 
Fra 1981 til 2019 var «Geländewagen» i aktiv tjeneste i det franske militæret. Den franske varianten var bygget i Frankrike etter samme spesifikasjoner som bilene fra østerrikske Steyr-Daimler-Puch, men utstyrt med motorer og girkasser fra Peugeot. De første fikk motorer fra Peugeot 504 og girkasser fra Peugeot 604.

Citroen Traction Avant

Denne Citroen Traction Avant var med under feiringen av frigjøringen.

Elegante detaljer.

Førkrigsmodell som gjorde nytte under krigen.

Før krigen var Citroen Traction Avant benyttet som politibiler i flere land. Blant annet skal politikammeret i Oslo ha fått levert flere Citroen 11 Sport i 1937. Disse bilene var trolig i tjeneste også under krigen – og ikke minst under frigjøringen. I Frankrike arrangeres det minnemarkeringer over D-dagen og frigjøringen. Citroen’en på bildene over, er benyttet i flere lokale feiringer, blant annet frigjøringen av Perpignan, – men jeg vet ikke om den faktisk var i bruk som tjenestebil på de historiske tidspunktene. Uansett, er det en autentisk 1930-talls bil med stridslys fra krigens dager.

Renault R2087 Gôelette

peugeot p4
Renault Gôelette Militaire.

Etter krigen ble det besluttet at det franske militæret skulle rustes opp med kjøretøy produsert i Frankrike. Tunge lastebiler ble bygget av Citroen, mens Renault fikk i oppdrag å bygge lette lastevogner. Fra 1950-årene ble Renault R2087 levert, basert på Gôelette med 4×4 og cirka 1000 kg nyttelast, 2.2 liter sideventilerte bensinmotorer hentet fra sivile Gôelette-serier. Disse bilene var godt egnet til å frakte mannskap og materiell ut i felt.

 


Pin-up motiv på WW2 Jeep.

 
Lac de Palau del Vidre

 

ACMAT VT4

peugeot p4
Kilde: Wikimedia/Futurhit12 (Link)
peugeot p4
Ford Everest II (Kilde: FavCars.com)

Fra 2019 ble dette kjøretøyet satt inn som etterfølger til G-Wagen-baserte Peugeot P4. VT4 – Véhicule tactique 4X4 – er en modifisert variant av amerikanske Ford Everest II produsert ved ACMAT-fabrikken i Saint-Nazaire, Frankrike – en fabrikk som tidligere produserte lastebiler for Renault. Motorene i VT4 yter 220 hk og kan gå på degraderte drivstoffkvaliteter. Bilene tåler flydropp og rommer 5 personer – 4 i combat utrustning.

Se også

Voltigeur
Renault Gôelette
peugeot p4
Citroën Traction Avant
bv202
Beltevogner på Ford D-serie

The French G-Class that existed until recently
Véhicule Tactique 4×4

Beltevogner på Ford D-serie

ford d-serie
BV202 opplastet på en baktung M6 (t.v.) og en Ford D0911 (t.h). Foto: Privat Terje Bjørnstad

På 70-tallet utgjorde beltevognene BV202 en viktig del av Forsvarets beredskap. De hadde uovertrufne egenskaper i terrenget, men ikke særlig egnet for landeveiskjøring. Løsningen ble å frakte dem på lastebiler.

 

Beltevogner på M6

Forsvaret laget en provisorisk løsning for sine M6’er (militære lastebiler). Den besto av en plattform eller rampe som gjorde at man kunne få plass til en beltevogn. Vel, plass og plass. Egentlig var det ikke plass til mer enn en halv beltevogn på M6-planet. Resten – 3 meter – hang ut bak. Det var kun biler med frontmontert vinsj som hadde lov til å frakte beltevogner – på grunn av at de hadde noen ekstra kilo på framakselen. Men det hjalp lite. Bak rattet på M6’en kunne man føle at framvogna av og til løftet seg fra bakken. Det gjaldt å være ekstra forsiktig over telehivene. Å frakte beltevogner på denne måten var selvfølgelig ren galskap. 11 tonn tidvis uten styring kunne gått veldig galt. Dessuten krevde det mye arbeid og lang tid å klargjøre M6’en for BV-transport.

Nytt forsøk

En ny løsning ble utviklet av Hærens indentatur på Løren. På nyåret i 1979 fikk Transportkompaniet på Bardufoss 8 sivile lastebiler – Ford og Mercedes-Benz påmontert et påbygg fra Centrum karosseri med aluminiums-ramper som var enkle å rigge opp. Da kunne beltevogna være ferdig sikret på planet i løpet av få minutter. Den største fordelen var uten tvil sikkerheten. Etter hvert ble det forbudt å frakte beltevogner på M6.

Ford D-serie

Hæren har gjennom årene kjøpt mange Ford D-serie og Cargo. De ble brukt til alt, bortsett fra krigføring. I «krigen» handlet det i stedet om doninger som GMC («gems») og M6 – og senere Scania – også med høy nostalgifaktor for mange av oss. Men nå fikk Ford D-serie også være med på militærøvelser selv om de ikke hadde stridslys, sperrer eller geværfeste.


Fords D-serie hadde modellbetegnelser basert på totalvekt og antall hestekrefter. Det var D0911 og D1618 som skulle testes ut for beltevogn-transport.


Ford D0911

Skisse av Ford D0911.
En tom BV202 er 6,15 meter lang og veier 3,2 tonn. Den minste Forden, som kunne ta 4 tonn nyttelast, passet godt til spesialtransporter som dette. Motoren var en rekkesekser som Ford brukte i flere av sine D-modeller samt i traktorer, skurtreskere og båter. Den var på 5,95 liter, med antall hestekrefter mellom 110-120.

ford d1618
Dette er ett av de få bildene som finnes av Ford D1618. Det skal ha opprinnelse fra Vestfold Bil- og Karosseris arkiver – med VBK skap.

Ford D1618

Den større Forden hadde samme spesialløsning for frakt av beltevogner. Den så komisk ut med samme lille førerhytte som de øvrige bilene i D-serien. Innredningen som i en Ford Transit – og sto slett ikke i stil med hva du forventet i en tung lastebil. Skuffelsen over det billige førermiljøet ble grundig oppveid av motoren. Under førerhytta kunne man høre sangen av en nydelig 8,3 liters Cummins Diesel V8 som ga 170-180 hester. Med 4-trinns girkasse høy og lav kunne man fint holde farten i bakkene selv med beltevogn på planet.

Ford D historikk

D-serien ble produsert mellom 1969 og 1981. De kom i uttallige størrelser – fra 5 til 28 tonns totalvekt. Oppskriften virket enkel. Man tar ei ramme, setter på hjul og motor som passer vektklassen. Deretter bruker man samme førerhytte uansett modell. I Norge var Ford populære distribusjonsbiler med plan, skap eller tank. I Tyskland ble D-serien solgt som N-serie. Begge modell-seriene ble produsert i England. N-serien hadde en annen front enn D-serien. Noen modeller av D-serien ble også produsert ved Fords tyrkiske fabrikk i Otosan som produserte den tyrkiske glassfiber-bilen Anadol. Ford-lastebilene derfra fikk førerhyttene sine produsert i glassfiber.

Custom Cab var betegnelsen på en oppgradert førerhytte som dette. Opprinnelig var innredningen langt mer spartansk.

hobbykjøretøyets dag
Ford D-700 1967-modell med bensinmotor, tidligere eid av Myrens Verksted – nå i privat eie.

Engelsk kvalitet

Engelsk Ford? Hvordan var kvaliteten? Jeg kan faktisk ikke finne noe å sette fingeren på! Riktignok var dette nye biler. Jeg logget mellom 10-40 mil hver arbeidsdag over 6 måneder. Det eneste negative øyeblikket var da jeg hentet bilen – en D1618 – på kaia sør for Bjerkvik en bekmørk kveld. Da fikk jeg kun inn høygir-serien. Og opp fra kaia var det en steinete og bratt bakke. Dagen etter vippet jeg opp førerhuset og så en vaier som ikke var festet – og voilà – så var problemet løst.

Ford D-nostalgi

Det finnes ikke særlig mange Ford D-serie med skilter. Det skal være 5 stykk D0911 igjen som er avskiltet men ikke vraket. Av D1618 finnes det 13 biler igjen, hvorav kun én fremdeles ser ut til å ha skilter. Det hjelper lite at Ford var enkle og billige lastebiler for sin tid. Det koster mye penger å restaurere en veteranlastebil. I valget på restaureringsobjekter blir det da lettere å velge mer høyverdige biler som Volvo og Scania. Ford var det ganske lite ved, egentlig. D-serien vil neppe vinne særlig stor popularitet som veteranbil her hjemme. I England er de generelt flinkere til å ta vare på tunge kjøretøyer – også Ford’ene som ble produsert der.

ford d1210 otosan
Ford D1210 «Otosan» med førerhytte av glassfiber. Dette har vært en av grunnpillarene i tyrkisk transportnæring. Source: www.fordotosan.com.tr

Ford Otosan

Men i ett land ser D-serien ut til å leve videre – sannsynligvis i mange år til. I Tyrkia har Ford «Otosan» D1210 oppnådd en slags kultstatus. De ble produsert helt frem til 1983 og forbausende mange er fremdeles på veien – i tilsynelatende god stand – ofte dekorert. Spesielt er innredningen i hyttene oppdatert. Er man på utkikk etter deler, kan man finne alt der. Motorene, som er Fords 6-sylindrede motor av samme type som gikk her hjemme – for eksempel i D0911. På Youtube finnes det flere klipp av godt voksne lastebileiere som fremdeles kjører sine nedbetalte Ford-lastebiler med stil og verdighet, og som ikke vil kjøre noe annet.