Paal Kvamme

En velbrukt Troll som i dag oppbevares ved Norsk Vegmuseum. Taket på denne bilen ble bygget opp fordi eieren var usedvanlig høy, sies det. Bilen ble satt bort etter at girkasse/differensial kilte seg fast langs veien. Denne kan bli kjørbar igjen – hvis museet ønsker det.

Jeg er fascinert av gründere. Når andre sier: «Dette er umulig!», går gründerne til verks og motbeviser påstanden. Vel, kanskje ikke alltid – men de prøvde. Derfor er jeg fascinert av bilprosjektet i Telemark. Bilene var ikke rare greiene. Ikke særlig vakre, og ikke særlig imponerende skrudd sammen, med tanke på passform på dører, panser og sånt. Det som vekker nygjerrighet, er historien. Hva var det egentlig som skjedde? Jeg har sett Troll utstilt på bilutstillinger flere ganger, – alltid ledsaget av plakater med en tekst – en liten historie – ofte knyttet til én bil, én eier, ett sted. Interessant – men det var langt fra hele historien.

«Drømmen om TROLL»

Boken, skrevet av Paal Kvamme, er en grundig dokumentarisk fortelling om alt som vedrører Troll-prosjektet. Vi får livshistorien til Troll-bilens gründer, Per Kohl-Larsen, den norsk-tyske professorsønnen som begynte med kaffeplantasje i Afrika, giftet seg med en norsk kvinne som han etter hvert fikk seks barn med, ble trukket inn i krigen på tysk side, fikk med seg familien opp til Norge, opprettet kontakter med en tysk mikrobilkonstruktør og etablerte seg i Lunde i Telemark for å starte produksjon av et norsk bilmerke.

Bokens forfatter, Paal Kvamme, har gjort en grundig research for å kunne forklare hele historien om Troll-prosjektet. Han har blant annet kontaktet Per Kohl-Larsens etterkommere og andre personer som har vært involvert i Troll på femtitallet og fremover i tiden. Han har sporet opp dokumenter og brevveksling mellom Kohl-Larsen, myndigheter, banker og andre. Spesielt interessant synes jeg kontakten mellom Kohl-Larsen og Einar Gerhardsen er.

Hvor norsk var egentlig Troll?

Boken følger Kohl-Larsen til små bilprodusenter i etterkrigsårenes Tyskland. Bilmerker som for lengst er borte fra markedet – eller som aldri greidde å etablere seg. En bilgründer som starter med to tomme hender, er avhengig av ha et kontaktnett for å få tilgang til kunnskap og komponenter. Kohl-Larsen som snakket perfekt tysk og kjente tysk væremåte, hadde et stort fortrinn. Trolls viktigste samarbeidspartner skulle bli Gutbrod som blant annet produserte egne biler. Gutbrod Superior var en knøttliten 2-seter på rundt 3,5 meter med nedrullbart tak, som Fiat 500 og Citroen 2CV. Mellom 1950-54 produserte Gutbrod totalt 7726 Superior-biler – et anstendig antall. Det var fra denne modellen Kohl-Larsen skulle få levert drivverk og ramme/chassis til Troll. Rammen måtte forlenges noen centimeter. Alt som da gjensto var å strekke det elektriske anlegget, støpe glassfiber-karrosseriet, montere inventar og hjul. I grove trekk var det dette som kunne karakteriseres som norsk-produsert.

Gutbrod Superior på Wikipedia

Kunne Troll ha vært reddet?

Dette er et spørsmål jeg sitter igjen med etter å ha lest boken. Bokens dokumentariske fremstilling gir rom for egne spekulasjoner. Kohl-Larsen følte at prosjektet ble dårlig behandlet av myndighetene. Min oppfatning, basert på boken, er at myndighetenes behandling av Kohl-Larsen og Troll-prosjektet vel var som man måtte forvente, – og at det på ingen måte ble stukket kjepper i hjulene verken fra sentrale eller lokale myndigheter.

Kjøpetillatelse med forbehold

Kohl-Larsen fikk etter hvert tillatelse til å bygge 200 biler som kunne selges uten kjøpetillatelse – kun en proforma registreringstillatelse fra Vegvesenet var nødvendig. Lite tydet på at politikerne ville oppheve generelle restriksjoner med hensyn til bilkjøp – selv om det gjaldt norskproduserte biler. At bilsalget ikke var frigitt, må ha satt en stopper for å skaffe kapital. Heller ikke innen datidens bilbransje var det særlig mye kapital å hente – kun en håndfull bestillinger. Jeg tenker at hvis myndighetene hadde lempet på kjøperestriksjonene – gjort unntak for norskproduserte biler, – kunne kanskje Kohl-Larsen ha greidd å få med seg investorer.

Ingen statstøtte

Kohl-Larsen ønsket statstøtte til prosjektet – et spørsmål jeg også har stilt meg selv – før jeg leste boken. Inntrykket etter å ha lest boken, er at prosjektet neppe ville vært berettiget til sånn støtte. Jeg sitter igjen med inntrykk av at teamet bak Troll var svært langt unna reelle produksjonsplaner med å bygge opp og organisere en større fabrikk. Hva skulle staten egentlig gi støtte til? Dessuten fantes det ganske mange tegn på at at bilene egnet seg dårlig til lønnsom produksjon i stor skala?

Feil teknologi?

Jeg fant det interessant å lese om forretningsmannen Edward Sejerstedt Bødtger som, i følge boken, «ønsket å få Kohl-Larsen til å bytte ut Gutbrod-maskineriet med en kraftigere motor fra Panhard.» På femtitallet var det to «skoler» for å bygge lette og billige kjøretøy. Små totaktsmotorer som den to-sylindrede Gutbrod-motoren, – eller 2-sylindrede, luftavkjølte boxermotorer av typen man finner i for eksempel 2CV – og i de større Panhard’ene. Begge er enkle og rimelige motorkonstruksjoner med sine fordeler og ulemper. En annen interessant opplysning, var at Sejerstedt Bødtger hadde agentur på Panhard i Norge gjennom sitt selskap DNA (Det norske Automobilkonsern). Hvorfor fikk ikke disse herlige bilene bedre fotfeste i 50-årenes bilmarked?

Troll-historien fortsetter

I boken er det redegjort for alle bilene. Hva som skjedde med dem og hvor de befinner seg i dag. Det gjelder alle fire som ble laget ved fabrikken, samt de tre uferdige chassisene. Ett av dem ble brukt til å bygge en flott Troll-halvbror basert på de originale glassfiber-formene etter at Troll-prosjektet var avviklet. Bilbyggeren var telemarkingen Harald Aspheim. Bygde han den fineste Trollbilen?

Jakten på å kartlegge historien til de gjenværende bilene har bydd på problemer. På en av bilene, som i dag står hos Norsk Vegmuseum på Lillehammer, har man ikke greidd å spore noe chassisnummer, selv om bilen skal ha fått to ulike numre gjennom tidene. I går leste jeg på Trollbokens Facebook-side at iherdig detektivarbeid endelig har gitt resultater. Du kan følge historien videre på Facebook.

Trollboken på Facebook

Julegavetips!

Hver gang én eller flere Trollbiler er utstilt noe sted, er de «alltid» tett omringet av skravlende gubber som meg selv. Historien om Troll interesserer mange. Drømmen om TROLL handler om bilhistorie, lokalhistorie, litt Norgeshistorie. Det ble ikke noe industrieventyr. Bare en god historie.