Mange sier at det nesten aldri regnet da man var barn. Sannheten er vel at det regnet like mye, men at det er solskinnsdagene som festet seg til minnet.
Folkevogner i regnvær vekker mange minner. I «gamle dager» hadde ikke folk store SUV’er. De dro på bilferie i folkevogner. Eksotiske turer til Valdres og Telemark. Den største bagasjen var trygt plassert på takgrinden. Det regnet jo nesten hver dag, så teltet og veskene på taket ble surret inn i plastikk. Alt ble holdt tight på plass av en såkalt «blekksprut», – en åttearmet strikk med metallkroker i endene. Etter noen mil på veien begynte plastikken likevel alltid å flagre – Korte, hyppige «flapp-flapp-flapp». Trekantsvinduene sto i luftestilling. Mor hadde akkurat satt vinduet på gløtt fordi hun hadde tent sin tredje sigarett. I baksetet satt alle barna usikret, innhyllet i sigarettrøyk og bensinlukt sammen med en våt hund. Underholdningen var å lage streker med fingeren i dugget på siderutene.
For det regnet jo alltid
Jeg tillot meg å ta noen bilder av nostalgiske folkevogner sist lørdag. Det lille biltreffet var varslet på sosiale medier i Veteran VW Klubben for folk som var på vei hjem etter biltreffet på Espa tidligere på dagen. Stedet var Nebbenes kro i nordgående løp på E6. I det jeg nærmet meg Nebbenes, åpnet himmelens porter seg. Det var ikke mulig å oppholde seg utendørs. Alle hadde nok søkt ly innendørs på kroa, eller dratt.
Folkevogner i regnvær vekker gode minner
Da jeg dro videre, håpet jeg at alle de gamle folkevognene ville holde seg tørre i regnet. Kanskje fikk alle oppholdsvær på veien sørover? For det forrykende regnværet fulgte nemlig med meg hele veien hjem. Da jeg kom inn av døra, sa kona mi: «Så merkelig! Det begynte å regne bare noen minutter før du kom hjem…»
Man sier jo ofte at man tar med seg været.
God sommer!
Bilder
Se også