I flere år sendte Ford biler fra sitt produksjonsanlegg i Dagenham til E D Abbott, Farnham, for å få dem bygget om til stasjonsvogner. Det skapte flere interessante varianter, som denne Anglia’en.
Å bygge egne karosseri-varianter var forbeholdt kostbare biler som Bentley og Rolls Royce. Hadde man nok penger, kunne man velge spesielle og unike karosserier. Men etter krigen ble britiske karosseri-firmaer også brukt til å bygge varianter av vanlige bilmodeller.
Kjenner du igjen bilen på bildet over? Det er en Ford 105E Anglia bygget om til en «hatchback» med bakluke og nedfellbart baksete. Den ble markedsført som en «Sports Saloon» som man kunne bestille via sin Ford-forhandler, eller man kunne ta med seg sin egen Ford Anglia til E D Abbott i Farnham. Da kunne man levere bilen med innover-skrånende bakrute og få tilbake en praktisk halv-kombi med topphengslet bakluke.
Vi skal komme tilbake til Ford Anglia senere.
Samarbeidet mellom Ford og E D Abbott begynte tidlig på 1950-tallet. Under en lunsjpause hadde en designer hos karosseri-firmaet drodlet over et brosjyre-bilde av en Ford Zephyr mk1. Han hadde tegnet om sedan-modellen til en lekker stasjonsvogn og vist tegningen til sjefen sin, som hadde hadde blitt så begeistret at han presenterte den til Ford-sjefen i Dagenham. Det ble starten på et mangeårig samarbeid hvor Ford sendte halvferdige biler til Farnham for konvertering til stasjonsvogner.
På 1950-tallet var det ikke like stort fokus på stasjonsvogner som i dag. Folk som trengte ekstra plass av praktiske hensyn, kjøpte varebiler. Stasjonsvogner ble en biltype beregnet for dem som ønsket ekstra plass uten å gi avkall på sedanens eleganse – i følge datidens reklame. Én av Fords beste stasjonsvogn-kunder ble politiet. Uniformerte mk2 Zephyr ble etter hvert et vanlig syn langs engelske veier. I 1956 måtte man betale £200 for å bygge om en komplett Zephyr sedan til stasjonsvogn. Prisen for halvfabrikata biler var £145, og en leveringsklar stasjonsvogn kostet da £1227. På den tiden konverterte Abbot 30 biler pr uke (kilde: Classic & Sports Car).
Edward Dixon Abbott begynte å bygge karosserier allerede i 1929 etter endt tjeneste som RAF-pilot fra 1. verdenskrig. I mellomkrigstiden ble karosseri-arbeidene utført på finere prestisjebiler som Bentley, Lagonda, Lanchester, Healey og Talbot. Oppdragene fra Ford kom i en tid da karosseri-firmaene generelt fikk mindre å gjøre. Da Herr Abbot trakk seg tilbake på slutten av 1950-tallet, ble firmaet solgt til R. Gordon Sutherland som drev Friary Motors – et bilfirma i Old Windsor. Både Friary og E D Abbott bygde stasjonsvogner under samme eierskap.
Samarbeidet med Ford fortsatte til 1971 med konvertering av blant annet Ford Corsair og Zephyr/Zodiac til stasjonsvogner omtalt som «Farnham Estates». Da Ford begynte å produsere sin nye Consul og Granada serie, bestemte de seg for å produsere stasjonsvognene selv. Det betød slutten på «Abbotts of Farnham».
Noe som gjør ombygde stasjonsvogner attraktive, er at man tydelig kan se linjene fra sedan-modellene de er basert på. Legg for eksempel merke til hvor elegant bakluken på Zephyr/Zodiac mk3 er formet rundt sedan-modellens bakskjermer. En modell som tok med seg klare linjer fra sedan-modellen, var Vauxhall Cresta/Velox Friary Estate – i dag regnet som en av de mest elegante av sitt slag. Én Vauxhall Velox ble blant annet konvertert på oppdrag fra dronningen.
Ford Anglia Touring Saloon
Stasjonsvogner signert Abbotts of Farnham
I flere år sendte Ford biler fra sitt produksjonsanlegg i Dagenham til E D Abbott, Farnham, for å få dem bygget om til stasjonsvogner. Det skapte flere interessante varianter, som denne Anglia’en. Se mer
I 1961 fikk Friary i oppdrag å konvertere Ford 105E Anglia til stasjonsvogn – eller Touring Saloon som den ble markedsført under. Under ombyggingen ble taket beholdt, mens man byttet ut bakre sidevindu med et nytt som fulgte konturene av det nye skrånende «fastback» bakparti. Bakluken ble utformet sånn at den falt inn i sporet til det originale bagasjelokket. Etter ett år ble utformingen av Ford Anglia Friary endret fordi kunder hadde opplevd lekkasjer gjennom det nye bakre sidevinduet. Man valgte i stedet å beholde Anglias originale bakre sidevindu og utvide partiet ved C-stolpen. De nye bilene ble solgt som Ford 105E Anglia Sports Saloon, på folkemunne omtalt som Anglia Abbott Estate. Delene kom trolig fra Friary. Ifølge annonser kostet konverteringen £75 eksklusive arbeidskostnad utført hos Abbott i Farnham.
Samtidig som nye Abbott Estate var klar, hadde Ford i Dagenham begynt å produsere sin egen Anglia stasjonsvogn. Den ga nok mer plass, men hadde fått nye baklys og bakskjermer uten de små karakteristiske finnene. Dermed kan man vel si at noe av modellens identitet var gått tapt?
Det hadde vært coolt å eie en sånn bil i dag 🙂
Se også
National Transport Trust – Abbots of Farnham
Classic & Sports Car – Ford Zephyr MkII Farnham Estate
