iX

Høybygget eller lavbygget elbil?

Nye el-SUV’er oser ikke akkurat av aerodynamikk, men men skal ikke skue hunden på hårene. Under er det bilde av helt ny høybygget bil og et 20 år gammelt aerodynamisk vidunder for sin tid. De to bilene har utrolig nok samme Cw-verdi.

 

 
terjes bilerNEDENSTÅENDE AVSNITT ER UNDER OMSKRIVNING DA
OPPLYSNNGENE OM LUFTMOTSTAND IKKE ER RIKTIGE.
(OPPDATERT 03.07.2022) /TERJE

 

Samme aerodynamikk

Honda Insight mk1 trekkes i dag frem som en fremtidig klassiker. Hondas tidlige hybridkonsept ble presentert før Toyota introduserte Prius. Men det er ikke hybridløsningen som gjør bilen “cool” i dag – det er det futuristiske designet. De som kjørte rundt i en Insight tidlig på årtusenskiftet, signaliserte “miljøvern for alle penga”. Dagens BMW iX, derimot, er en volumiøs og tung SUV – nesten 5 meter lang, nesten 2 meter bred med egenvekt over 2,5 tonn. Oppgitt luftmotstandskoeffisient er kun 0,25 cw. Det er utrolig nok det samme som Honda’en med “fenderskirts”, Kamm-profil og antyding til “boat tail”.

 

aerodynamikk
BMW i4 M50 er ikke bare en usedvanlig lekker bil, – den har også svært lav luftmotstand.

BMW’s nye elbiler

En cw-verdi på kun 0,25 er intet mindre enn imponerende på en så høybygd SUV som BMW iX! xDrive50 har en batteripakke på hele 105,2 kwh, to elmotorer på til sammen 523 hester og rekkevidde på 630 km i henhold til WLTP kombinert. Akkurat nå ruller det cirka 1500 iX’er på norske veier. BMW i4, derimot, er foreløpig et sjeldent syn. Men nå rulles den ut for fullt. Mange har valgt denne lekre Gran Coupéen som sin neste bil. Luftmotstandskoeffisienten er på 0,24 – og dermed på høyde med konkurrenter som Tesla og Xpeng P7. Batteripakken i toppmodellen M50 er på 80,7 kwh og gir en anstendig rekkevidde på 510 km (WLTP). To elmotorer gir 544 hester med drift på alle hjul. Ser man på luftmotstanden, alene, er det hipp som happ om du velger den høye eller lave bilen.

Målt effekt av aerodynamikk

Det skal ikke mer til enn litt motvind og våt veibane før rekkevidden reduseres merkbart. Det er klart at luftmotstand også spiller en rolle, men det er vanskelig å kvantifisere i forbruk og rekkevidde. Tar vi for oss modeller som leveres i både høybygd og lav utgave, ser vi at fabrikkens tall for rekkevidde påvirkes i svært liten grad. Dette kan delvis forklares med at testbilene kjøres innendørs i laboratorier hvor effekten av luftmotstand er kalkulert – ikke målt.

 

Sammenligner vi WLTP-tallene mellom den høybygde Audi e-tron og den mer coupé-aktige Sportback-utgaven, ser vi at forskjellen i rekkevidde er kun 8 km i Sportsback’ens favør. Vi ser tilsvarende forhold mellom Volkswagen ID.4 og ID.5, og mellom Volvo XC40 og C40. Selv om deler av WLTP-målingene kjøres i høyere hastigheter enn vi har i Norge, gir forskjellene i luftmotstand ingen vesentlige utslag på rekkevidde. Amerikanske EPA (Environment Protection Agency) tester alle biler med hensyn til MPG (miles per gallon). For elektriske biler er det innført en måleenhet MPGe hvor elforbruket (kwh) regnes om til drivstoff. Bilene testes både i bykjøring og motorveikjøring. Her kan forskjellen mellom motorvei-forbruk og byforbruk fortelle hvor gunstig bilene takler høye hastigheter – og dermed gi en indikasjon på de aerodynamiske egenskapene. EPA-resultatene viser at enkelte modeller tåler høye hastigheter bedre enn andre, men det er ingen vesentlig forskjell mellom høybygde og mer lavbygde varianter av samme merke/modell.

Som kuriositet kan nevnes at Porsche Taycan med 2-steget girkasse faktisk oppnår lengre rekkevidde på motorvei enn i byen.

 

aerodynamikk
Porsche Taycan 4S

Hvor mye påvirkes rekkevidden av aerodynamikk?

Teslike.com viser tabellariske rekkevidder gitt forskjellige hastigheter. Hvis vi velger 2019 Tesla Model 3 LR AWD med 19 tommers hjul, viser tabellen at rekkevidden skrumper med 28,7% ved å øke hastigheten fra 100 km/t til 130 km/t under gunstige forhold. Tilsvarende tall for Nissan Leaf (ubekreftet opphav delt på en forumside) – viser at Leaf mk1 med 30 kwh batteri reduserer rekkevidden med 32,7% ved samme hastighetsøkning. Antatt samme kjøreforhold, vil forskjellen mellom de to bilene bare utgjøre 4% av rekkevidden. Nissan Leaf 1 har en luftmotstandskoeffisient på 0,28, mens Tesla Model 3 har 0,23. Luftmotstand er bare én av flere faktorer som påvirker rekkevidde, som for eksempel dekk-egenskaper og vekt. Kanskje forskjellen i rekkevidde ville ha vært større hvis begge biler kjørte på samme dekk og ble rigget opp med samme vekt? Kanskje ikke? Effekten av aerodynamikk er vanskelig å måle i praksis.

Cw for populære elbiler

De aller beste:

Mercedes-Benz EQS: 0,20
Porsche Taycan Turbo: 0,22
Tesla S (dagens modell): 0,208 (I 2012 hadde Tesla S 0,24)

Gode:

Tesla Model 3: 0,23
Xpeng P7: 0,236
BMW i4: 0,24

Sammenligning:

Audi
– e-tron: 0,28, rekkevidde: 405 km
– e-tron Sportback: 0,26, rekkevidde: 413 km (+2%)
Med kameraspeil reduseres luftmotstandskoeffisienten med 0,01

Tesla
– 2021 Model Y LR: 0,25, 70 kwh, rekkevidde 507 km
– 2020 Model 3 LR: 0,23, 70 kwh, rekkevidde 560 km (+10%)
– 2021 Model 3 LR: 0,23, 80 kwh, rekkevidde 614 km

Volkswagen
– ID.4: 0,28, rekkevidde 514 km
– ID.5: 0,26, rekkevidde 519 km (+1%)
– ID.4 GTX: 0,29, rekkevidde 478 km
– ID.5 GTX: 0,27, rekkevidde 487 km (+2%)

Volvo
– XC40 (408 HK): 0,34, rekkevidde 421 km
– C40 (408 HK): 0,319, rekkevidde 437 km (+4%)

Andre

Polestar 2: 0,278
Ford Mustang Mach-E: 0,285
Hyundai Kona: 0,29
Jaguar I-Pace: 0,29
Xpeng G3: 0,29
Hongqi E-HS9: ~0,34

Til sammenligning

Ferrari 488: 0,324-0,330

 

aerodynamikk
Volvo C40 er en lavbygd coupé-versjon av XC40.

Konklusjon

Det er ingen vesentlig fordel i forbruk og rekkevidde mellom høybygde og lavbygde varianter av samme modell/merke – i hvert fall ikke inenfor norske hastigheter. En sammenligning mellom to forskjellige merker/modeller med likedan baterikapasitet, vekt og motorkraft, kan gi oss en pekepinn på hvordan aerodynamikk påvirker rekkevidde. Tesla Model Y LR har for eksempel 86 km bedre rekkevidde (WLTP) enn Volvo XC40 Recharge 408HK. Siden de to modellene er sammenlignbare med hensyn til batterikapasitet, vekt og motorkraft, kan forskjellen i rekkevidde langt på vei tilskrives Volvos luftmotstandskoeffisent som er 0,34 mot Teslas 0,25.

Hva er bra og hva er dårlig? Ingen av elbilene nevnt i dette innlegget har dårlige aerodynamiske egenskaper. I dette selskapet ville selv Ferrari 488 ha “høy” luftmotstand og dårlig aerodynamikk.

 

aerodynamikk
Ferrari 488 har en relativt høy luftmotstandskoeffisient sammenlignet med dagens elbiler (Foto: @whatmaddiecooks)

 

Se også

aerodynamisk
Uheldig fokus vinterrekkevidde
aerodynamisk
Rekkevidde, rekkevidde…
id.4 vekt
Volkswagen ID.4