Evighetsmaskinen
Volvo PV er et 40-talls design som holdt seg i produksjon helt frem til 1966. Volvo kunne nok ha produsert den noen år til, ettersom flere kunder uttrykte sterk misnøye da det ble meldt om at modellen ikke skulle produseres lenger. Det er fristende å trekke paralleller til Saab. Saab 96 var også et 40-talls design som ble solgt helt inn på 80-tallet. Det var ikke bare designet som gjorde PV til evighetsmaskin. Teknologisk sett var den relativt enkel – men velgjort. Mekanikken holdt lenge. Bilene var solide og tålte tidens tann godt. De som tok godt vare på sin PV – kunne ha bil for livet.
Komfortabel
Jeg er gammel nok til å huske PV mens de ennå var nye på veien. Det var spesielt én ting jeg som guttunge husket godt ved Volvo PV. Komforten. Det var en lun bil som stengte uønskede lyder ute. Selv etter at jeg selv av og til fikk kjøre PV, fikk jeg samme oppfatning. Man satt godt i den og kunne kjøre langt uten problemer.
Motorisering og modellhistorikk
PV 444 kom i salg fra 1947. Betegnelsen «444» står for 4 seter, 4 sylindre og 40 hestekrefter. Den første motoren var en 1,4-liters motor med 40 HK. Denne fikk i 1951 44 HK og senere i 1955 51 HK. For modellåret 1957 kom B16-motoren på 60 HK. Det er den motoren vi husker best med Volvo PV. I 1958 kom PV 544 ut. Den fikk hel frontrute, horisontalt speedometer, dashboard polstret i overkant, nye seter, nytt ratt, nye baklys, litt bredere bakvindu og godkjent for 5 personer, derav betegnelsen 544. For modellåret 1961 fikk også PV Volvos B18-motor på 75 HK (standard) og 90 HK (Sport).
PV 444
PV 544
Takgjøken
Svenskene har alltid forsøkt å være i forkant når det gjelder trafikksikkerhet. Det var dét som var foranledningen til at Volvo en kort periode tidlig på 50-tallet leverte biler med en slags lanterne på taket – populært kalt «takgjøken». På den tiden var retningspiler mer vanlig enn blinklys. Takgjøken skulle gjøre blinkingen mer tydelig. På hver av vingene satt et blinklys. På midten foran, var det et blåaktig lys så man kunne se at bilen kom mot deg i mørket. Systemet fungerte ikke så bra i praksis. For det første kunne ikke biler med takgjøk få montert takgrind. For det andre var det vanskelig å oppfatte hvilken vei takgjøken blinket. Men tenk hvordan dagens biler ville sett ut om takgjøken hadde blitt obligatorisk!
Om bildene
PV444
Hovedbildet er tatt i anledning Cars & Coffee ved Norsk Samferdselshistorisk Senter, Hønefoss. Det er en av de siste PV444 og skal da ha en B16-motor. Den svarte PV444 deltok på kjøretøyutstilling i Gunnarsbøparken, Tønsberg i 2024. Bildene av eksteriør og interiør av bilen i Golden Beige farge ble tatt under et Cars & Coffee biltreff på Øvrevoll galopp utenfor Oslo. De to PV 444 med panseret oppe er fotografert ved Norsk Samferdselshistorisk Senter på Hønefoss. Nærbildet er en såkalt «takgjøk» – en svensk oppfinnelse som skulle erstatte retningsviserne, men som aldri ble noen suksess.
PV544
Den svarte H-registrerte PV544 var innom Bendix-treffet på Lunner. Den har B18-motor. Den røde med Mustang-merke i grillen er avbildet på et Volvo-treff ved Sollihøgda utenfor Oslo. Den hvite PV544 med ekstralys er fotografert på Cars & Coffee, Øvrevoll galopp utenfor Oslo. De 17. maipyntede bilene er begge PV544 fotografert i 2021 på Revetal i Vestfold. Den hvite PV 544 med C-skilter og den svarte 544 med ekstralys er fotografert ved Nebbenes på E6 gjennom Eidsvoll. Den røde PV 544 Sport med E-skilter og den beige bilen med D-skilter deltok på et biltreff i Gunnarsbøparken, Tønsberg, 2024. Den røde PV 544 med speil under sto utstilt på Oslo Motor Show 2024. Den hvite bilen med tåkelys er avbildet på Saltnes i Østfold.
Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice
Se også
