Husker du 1984? Mikroprosessorene hadde gjort sitt inntog. Apple viste frem sin helt nye Macintosh. En ny gruppe kjøpesterke mennesker – young professionals – krevde nye moter og trender. Den helt nye Renault Espace, made by Matra, var noe verden ikke hadde sett maken til.
Matra og Renault
Matra-konsernet var ikke bare knyttet til bilproduksjon. De var også delaktig i produksjon av fly, raketter og avanserte våpen. Et samarbeid mellom Matra og Renault hørtes lovende ut, selv om de fleste assosierte Matra med Simca/Talbot – ikke Renault. Forklaringen er at Espace startet som et Talbot-prosjekt hos Chrysler UK, men havnet hos PSA da de tok over Chrysler Europe på slutten av 70-tallet. Der fikk den spesielle monospace-modellen «tommel ned» og ble gitt til Matra som hadde vært involvert i prosjektet fra starten av.
Slektsbånd til Murena
Matra var kjent for racing, Formel 1 og sportslige biler – ikke kjøretøy som Espace. Likevel gjorde de Espace unik ved å konstruere den på samme måte som Matra-Simca Murena – med karosseri av plastforsterket glassfiber på varmgalvanisert «space frame» ramme. Da Matra inngikk et samarbeid med Renault om å produsere Espace, måtte Murena vike plass etter bare 3 år.
Med Simca og Talbot i lasten
Hjulopphenget fikk doble A-armer foran og torsjonsfjæring bak som ga god plassutnyttelse i kupeen. Drivverket var hentet fra Renault 25 med langsstilt motor og drift på forhjulene. Monospace-karosseriet ga dårlig tilgang til motorrommet, blant annet var det vanskelig å skifte clutch. Folk som har mekket på tidlige Espace-biler opplyser om at de har funnet deler som er merket «Simca». Da Renault valgte å fornye Espace i 1988, fjernet de alle spor etter Simca/Talbot. Den opprinnelige fronten som var tilpasset Talbots modellprogram, ble også endret. Den nye, underbitte formen ga Espace et mer «mainstream» preg og økte bilens totallengde med 11 cm.
Modellhistorikk
Ettersom firkantede, kubiske karosserier gikk av moten på 90-tallet kom Espace mk2 i ny utgave med rundere linjer og et tammere, mer anonymt preg. Chassis og konstruksjon var uendret fra tidligere. Interiøret var i store trekk beholdt, bortsett fra nye instrumenter og brytere. Også neste modell, Espace mk3 fra 1996, bygde på Matras unike plattform, men fikk større endringer i karosseriet og et nytt, midtstilt instrumentbord med romskipsfølelse. I 2002 valgte Renault å produsere Espace selv. De skapte en konvensjonell høybygd bil basert på Laguna. Ikke bare ble den større, men også mye tyngre og mindre spesiell. Etter at Espace ble tatt ut av produksjonsanlegget i Romorantin, fikk Matra hendene fulle med å produsere Renaults da nye Avantime.
Fra én «avant-garde» modell til en annen.
Allsidig
Det er verdt å nevne at Espace ikke bare skulle være et kjøretøy for transport, men også tilby livsstilskvaliteter. Innvendig fikk man en helt spesiell romfølelse med store vinduer rund baut og to soltak av glass. Framstolene kunne roteres, og de øvrige stolene kunne flyttes og vendes. Man kunne lett omvandle interiøret til et møterom med stolene rundt et bord. En mer praktisk egenskap var muligheten til å ta ut stoler for å frakte store gjenstander.
Klasse
Jeg så Matra-Renault Espace mk1 første gang på Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. Mitt førsteinntrykk var at den hadde klasse. Den rette og kantede linjeføringen minnet om legender som Range Rover, Aston Martin Lagonda og den da helt nye Volvo 760. Espace var ingen vanlig bil. Men hva la folk mest vekt på? Plassen og de praktiske løsningene? De gode kjøregenskapene? Eller falt man for bilens sportslige gener? Det ble faktisk laget en prototype løpsversjon av Espace mk2 – kalt Espace F1. Selv om Espace var rask og velkjørende, var det ingen racerbil. Poenget med å fremheve modellens sportslige gener var kanskje å skape en klasse for å distansere seg fra konkurrerende, simplere modeller – og varebiler med ekstra seter. Frankrike er fremdeles et klassedelt samfunn.
Om bildene
Det finnes ikke mange Espace igjen som er produsert av Matra. Tidlige modeller er heller ikke spesielt kostbare – de fleste mk1 og mk2 selges under 50 000 kroner for biler som fortsatt er i daglig bruk andre steder i Europa. I øyeblikket har jeg kun funnet 3 biler til salgs som kan kalles bevaringsverdige – 2 stk til 100 000 og 1 til NOK 240 000 (link). I høst observerte jeg en Espace mk1 fase 2 bil i min franske by. Den er i daglig drift og tar seg godt ut mellom franske steinhus og platantrær. Jeg har også tatt bilder av en mk2 bil uten skilter midlertidig etterlatt på en bensinstasjon utenfor Oslo. Jeg studerte den på nært hold, og ble positivt overrasket over å finne så mange likheter med mk1. Dessverre kjenner jeg ikke bilens videre skjebne.
Øvrige bilder er brosjyrebilder.
Fakta om 1988 Renault Espace 2,0i TXE
Lengde, bredde og høyde: 437 x 178 x 166 cm
Egenvekt uten fører: 1290 kg
Drivverk: Renault 1995 cc J7R injection, langsstilt FWD.
Power: 120 HK @ 5500 omdreininger
Dreiemoment: 168 Nm @ 4500 omdreininger
Toppfart: 175 km/t
0-100: 11,4 s.
Kilde: auto-data.net
Se også
Oppdatering. Oppdaget først nå at Espace fyller 40 år! Renault Group har akkurat publisert en artikkel om Espace – Modellen som satte navn på MPV-klassen. Men de nevner ikke Matra…
There once was a vehicle named Espace – an icon name going back 40 years
