Elegante linjer i Art Deco stil. Drivverk med forhjulstrekk fra Citroën 11 CV. I 1939 ble denne modellen markedsført som den vakreste franske bilen.
Når man tar bilder av gamle biler, som jeg, hender det at man kommer over bilmerker man aldri har sett før. Den burgunderrøde bilen på bildene deltok på Citroën -utstillingen Citronnades 2024 i den franske landsbyen Sainte-Marie-la-Mer. Min første tanke var at stilen minnet om Delahaye. Men det var åpenbart at det befant seg et Citroën -drivverk i den, ettersom det sto SuperTraction bak på bilen. Dessuten hadde den samme gear-overføring som Citroën .
Rosengart SuperTraction
Rosengart SuperTraction
Lucien Rosengart (1881-1976) var en sentral person i fransk industri. Han slo seg opp som ingeniør og forretningsmann, og startet bilfabrikken Automobiles L. Rosengart i 1927, som senere ble Societé Industrielle de l’Ouest Parisien (SIOP). De første bilene var lisensproduserte varianter av Austin Seven som ble stylet for å gjøre dem mer attraktive for franskmenn. Tidlig på 1930-tallet fikk Rosengart øynene opp for biler med forhjulstrekk og startet et samarbeid med tyske Adler. Rosengart hadde på den tiden god forbindelse med André Citroën . Kanskje var det Rosengart som inspirerte Citroën til å velge forhjulsdrift? Citroën forhjulssystem skal nemlig være bemerkelsesverdig likt Adler’s løsning.
I 1938 ble LR539 SuperTraction lansert. Det var en luksuriøs bil – nesten 5 meter lang med elegante linjer. Motor, girkasse og drivverk var hentet fra Citroën Traction Avant. Citroëns 1,9-liters rekkefirer med 58 hk, 3-trinns girkasse og forhjulstrekk ga gode kjøreegenskaper på den tiden. Modellen ble produsert i to varianter – 2-dørs cabriolet og coupé med fast tak, men ikke med 4 dører. Lucien Rosengart hadde fått streng beskjed av André Citroën om ikke å bygge biler med 4 dører fordi de kunne konkurrere med Citroëns egen CV 11 Traction Avant. Likevel ble det bygget minst én flott 4-dørs utgave til sjefen selv. Det kan ha blitt bygget flere, men bare én finnes igjen.
Omlag 1000 biler ble bygget før krigen. Etter krigen fikk ikke Rosengart lenger levert motorer fra Citroën . Løsningen ble V8-motorer fra Mercury/Ford, og SuperTraction byttet navn til SuperTrahuit. Bilens fine linjeføring ble beholdt, men fronten fikk en mer mainstream utforming. Innlandsmarkedet for biler som dette, var nærmest dødt. Selskapet hadde håpet å komme med i et statlig eksportprogram, men fikk tommel ned, trolig på grunn av at SuperTrahuit hadde amerikanske motorer.
Ingen vet helt sikkert hvor mange av de fine SuperTraction-bilene som er igjen. Noen kilder anslår 100, mens andre mener det er færre. Likevel kommer det av og til biler for salg. Bildene av den to-fargede bilen er hentet fra en aktiv salgsannonse. Bilen har gjennomgått en «nut-and-bolt» restaurering og er til salgs for €128.000. Da får man en uhyre sjelden bil hvor det fremdeles finnes slitasjedeler å få kjøpt. Også kan man prise seg over å kunne eie Frankrikes (kanskje) vakreste bil.
I ettertid kan man si at Rosengart SuperTraction kun var et kort «blaff» i bilindustrien. Selskapets volum-modeller var hele tiden basert på Austin Seven, også etter at produksjonen av SuperTraction og SuperTrauhuit opphørte. Da innførte de flere nye småbiler (mikrobiler) med moderne karosserier – men fremdeles basert på Austin Seven-motor fra 1920-tallet. Den siste Rosengart ble kalt Ariette før dørene ble lukket i 1952 – senere forsøkt gjenåpnet før konkurs i 1955.
Bilder
1939 Rosengart SuperTraction. Bilen var dekket av et tynt lag pollen, som kan ses på bildene.
Se også
