Audi A2 ble ingen salgssuksess. Til det var den kanskje for spesiell, for kontroversiell og for dyr. Men som signalmodell for Audi, viste den at de mente alvor med «Vorsprung Durch Technik».
Det skal mer til enn fire ringer
I dag er en Audi med tverrstilt motor et derivat av enten Volkswagen Polo eller Golf. Går man Audiene nærmere etter i sømmene, finner man at de er bygget av identiske komponenter, og har samme akselavstand og sporvidder som en tilsvarende modell fra Volkswagen, Skoda eller Seat. Det gjør ikke Audien til noen dårlig bil, men – ærlig talt – det er ingen ekte Audi selv om markedsføringsfolkene vil ha deg til å tro det.
Hva kjennetegner en ekte Audi?
Tradisjonelt er en ekte Audi utstyrt med langsstilt motor, gjerne Audis permanente firehjulstrekk Quattro, utstrakt bruk av aluminium og et motoralternativ som ingen – eller ytterst få andre biler i Volkswagen-gruppen har maken til. Ny teknologi gjør disse egenskapene mindre relevante, og man kan spørre seg hvor man vil finne Audis tekniske forsprang i kommende bilmodeller. Men det er en annen sak.
Audi A2 – småbil men ingen elbil
Da Audi lanserte A2 for modellåret 2000, hadde de ikke hatt noen småbil i modellprogrammet siden Audi 50. Typiske Audi-egenskaper, som langsstilt motor og konstant firehjulstrekk, passet ikke i en småbil. Men Audi A2 ble bygget i aluminium med sandwich-bunn. Det ble spekulert i om Audi hadde planer om å lansere en elektrisk versjon senere, men det skjedde ikke. Samme spekulasjoner ble gjort da Mercedes-Benz A-klasse ble lansert, også den med dobbeltbunn. Heller ikke den ble noensinne bygget som elbil. At Audi valgte å bygge A2 som en høybygd bil med dobbeltbunn, kan ha vært for å kunne konkurrere med Mercedes-Benz A-klasse.
Ble ingen salgssuksess
Da produksjonen stanset i 2005 hadde prosjektet endt med et tap på ufattelige 1,3 milliarder euro. Audi hadde håpet å selge 60 000 biler pr år. Det klarte de nesten i toppåret 2001, deretter sank salget – mye. I Norge ble det registrert 504 nye Audi A2 det året. Var Audi A2 forut for sin tid? Var den for spesiell? Var den for dyr?
I 2002 gjorde jeg følgende betraktninger
Audi A2 sto på listen over kandidater da vi skulle kjøpe bil-nummer-to i 2002. På den tiden kjørte jeg en Audi C4 V6 med automat og klima. Den store Audien var en skikkelig motorvei-cruiser – tysk ingeniørkunst – på alle måter en ekte Audi. Audi A2 var i mine øyne også en ekte Audi, spesielt fordi det var den første vanlige Audi etter A8 som var bygget i aluminium. Dessuten fant jeg igjen samme «Concert» radio og klimastyringspanel som i A6’en min. Men vi valgte ikke Audi A2 – vi valgte en annen bil fra samme lokaler – den da nye Volkswagen Polo mk4. Den var betydelig billigere enn A2, hadde samme motor – 1,4 75HK – automatgir og et interiør som lignet mye på interiøret i Audi A2, – og kanskje det viktigste av alt – Polo hadde 5 seter – A2 hadde bare 4.
Signalmodell
Økonomer ville nok betrakte Audi A2 som en flopp. Blant publikum ble det en modell man enten elsket eller hatet. Bilpressen beskrev A2 som en modell som skulle bevise at Audis forsprang lå i teknikken – altså tjene som en signalmodell. I bilbransjen er det ikke uvanlig å lansere signalmodeller, hvis oppgave ikke er å skape masse salgsinntekter, men bidra til å vise frem teknikk og design for å fremme salget av andre modeller fra samme produsent. Som oftest figurerer signalmodeller i den øverste enden av produktspekteret, ikke den nedre.
Et snev av miljøeffekt
Audi A2 med 1,4 bensinmotor har en egenvekt uten fører på kun 895 kg. Volkswagen Polo mk4 med samme motor og automatgir veier til sammenligning 1199 kg. Den 4-sylindrede 1,4 motoren gir et fint lydbilde, men er ikke spesielt økonomisk på bensinen sett med dagens øyne. I et forsøk på å skape en miljøbil, lanserte Audi «3L» (3 liter) som var 40 kg lettere og utstyrt med en 3-sylindret 1,2 liter TDI 61 HK som bare skulle bruke 3 liter pr 100 km. Det fungerte bra. Så bra at mange hevder at 3L er den varianten som best representerer hensikten med A2-prosjektet og således mest bevaringsverdig.
Mulig fremtidig klassiker
Ting som taler for en fremtidig klassikertilværelse, er at bilene er spesielle, kontroversielle og relativt sjeldne. Det som kan tale imot, er at designet har tålt tidens tann forbausende godt. Linjene lever fortsatt i andre, høybygde småbiler, som for eksempel BMW i3. Audi A2 bærer ingen preg av å være en gammel bil.
Det vil være god tilgang på slitasjedeler, men karosseriskader kan være vanskelige å utbedre. Det kan medføre at biler kondemneres på et tidlig tidspunkt.
Vil A2 få en etterfølger?
I 2011 viste Audi frem en konseptbil som de kalte A2 Electric, og som åpenbart var inspirert av den opprinnelige A2-modellen. Volkswagen-gruppen må på dette tidspunktet ha hatt intensjoner om å la nye A2 benytte samme drivverk som e-Golf fikk. Konseptbilen ble vist samme år som BMW presenterte sitt første i3-konsept. Hvis A2 Electric hadde kommet i produksjon med e-Golf drivverk, kunne den ha vært en konkurrent til BMW i3. Men interessen for tidlige elbiler var ikke like stor i Europa som i Norge, noe som kan ha bidratt til at nye A2 ble skrinlagt.
En annen konseptbil som er utpekt til å bli A2 sin etterfølger, er Audi Ai-Me som ble presentert i 2019. Siden konseptbilen er basert på Volkswagen ID.3, er det ikke utenkelig at Audi vil plassere den på nivå med A3, hvis den kommer i produksjon.
Et tankekors
Jeg forsøkte innledningsvis å forklare hva jeg legger i en ekte Audi. Egenskapene knyttet til drivverk, vil man ikke like lett finne i nye elbiler. Er Audi i ferd med å miste forspranget i teknikken og ende opp som en Volkswagen eller Skoda med kjempegrill, 4 ringer og jålete belysning? Kanskje Audi trenger en ny signalmodell?
Se også
