En gang var Moskvitch 407 en av Norges mest populære biler. I dag lever bilene videre som minner hos tilårskomne mennesker og som en del av norsk bilhistorie.
Fikk oppsving i et regulert marked
Etter krigen ble bilsalget regulert for å begrense valutaunderskuddet. Kjøpetillatelser ble kun gitt til drosjesjåfører, doktorer, postbud og andre som utførte samfunnsnyttige oppgaver. Norge og Sovjet fikk i stand en gjensidig handelsavtale hvor Norge primært leverte sild og tørrfisk mot korn, metaller og etter hvert også biler. Dermed kunne biler fra østblokken importeres uten å påvirke valutabalansen. Det åpnet muligheter for at også vanlige mennesker kunne få tillatelse til å kjøpe ny bil – så lenge den kom fra et østblokk-land.
Moskvitch-bilene ble ikke populære fordi de var best, men fordi de var blant de beste som folk kunne skaffe seg på 1950-tallet. Det var en skikkelig og solid bil med 4 dører og – fra 1958 – utstyrt med en moderne 4-takts OHV motor.
I godt selskap
På 1950- og 60-tallet dro folk på bilturer – søndagsturer med campingstoler, termos, matkurv, badetøy og fiskestang. I feriene dro man på campingturer med teltpakning på taket. Vi dro ofte sammen med andre familier i hver vår bil på jakt etter en fin rasteplass eller campingplass langs veien. Jeg husker at Moskvitchen ofte dro på turer sammen med en olivenfarget 1953 Volkswagen 1200 med delt bakvindu. Den kjørte også sammen med en svart 1938 Plymouth eller en hvit 1955 Opel Olympia Rekord. I dette selskapet fremsto Moskvitchen som en helt allright bil.
Modellhistorikk
Moskvitch Pilot 407 var i produksjon mellom 1958 og 1963. Med ny, sterkere motor, ble den regnet som et stort fremskritt sammenlignet med tidligere modeller. Men de første bilene fikk samme front og 3-trinns girkasse som forgjengeren, Moskvitch 402. Det var en sånn bil vi hadde. Senere ble bilene utstyrt med ny 4-trinns girkasse og etter hvert en mer moderne grill. 407-modellen kunne også leveres som stasjonsvogn (423N).
Motorene var 1360 cc med 4-trinns girkasse (fra modellår 1960). 45 hk kunne gi en toppfart på 115 km/t gitt at man hadde en lang rett strekning foran seg. Innvendig var det god plass til 4 personer og et ganske rommelig bagasjerom. Et par finesser med bilene var en rullegardin foran radiatoren som kunne betjenes fra førerplassen under kalde forhold. Hvis man trengte å lufte ut sigarettrøyk, kunne man åpne opp et friskluftinntak i form av en luke. For å komme til bensin-påfyllingslokket, måtte man vippe ned registreringsnummeret bak.
Rød på nesen
Som 7-åring er det begrenset hva man husker, men jeg erindrer at Moskvitchen virket ganske “bouncy” i baksetet. Jeg tipper at fjæringen var ganske stiv for å takle dårlige veier. Det innvendige lydnivået var ikke spesielt høyt. I mine ører låt det som en form for uling – av og til som en klukkende fjellbekk. Jeg husker også at bilen hadde et spesielt “hood ornament” av et stykke rødfarget plexiglass som skinte rødt når sollyset falt på det.
Da bilsalget ble fristilt
Moskvitch forsvant ikke fra salgstoppen etter at bilsalget ble fristilt i 1960. Både i 1960 og i 1961 lå den på topp ti listen over solgte bilmodeller. Ifølge en annonse fra 1960 kostet Moskvitch da 13.500 kroner. Til sammenligning kostet rimeligste Volkswagen over 14.000 kroner uten ekstrautstyr. Årsaken til at Moskvitch beholdt populariteten var trolig på grunn av at de fortsatt ga mye bil for pengene selv i konkurranse med vestlige modeller.
En skremmende opplevelse
Moskvitchen vår ble flittig brukt. Først og fremst til og fra jobben til faren min, men også lange ferieturer. Jeg kan ikke huske at det var noen problemer med den. Men én ettermiddag kom bilen hjem hengende bak på en redningsbil fra Falken. Det som hadde skjedd, fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Da faren min skulle manøvrere bilen ut av en lukeparkering, hadde rattstammen røket tvert av. Dagen før hadde hele familien vært på søndagstur til Kongsberg, og hva kunne ha skjedd i svingene nedover hvis rattstammen hadde røket da?
Jeg har aldri hørt om noen som har knekt en rattstamme bare ved å vri på rattet. Riktignok var faren min sterk som en bjørn, men vi tenkte vel at det også kunne være en annen årsak. Kanskje en produksjonsfeil eller kvalitetsbrist?
Hvordan fikser man brudd i rattstammen? Faren min fikk tak i en kollisjonsskadet Moskvitch 1961-modell hvor han flyttet styringsmekanismen over på sin egen bil. Jeg tipper at han flyttet over noen andre deler også, men ikke girkassa. I så fall kunne han ha byttet ut sin 3-trinns kasse med en nyere med 4-trinn.
Etter episoden med styringen begynte faren min å se etter en ny bil. Jeg vet ikke om han hadde mistet tilliten til Moskvitch. Han nevnte ingen ting om det. Ifølge ham selv ønsket han seg en bil med 4 gir.
Men det ble ingen ny Moskvitch.
Se også
