Den måler eksakt 40 tommer fra bakken opp til taket ved frontruten. Derav navnet 40 – Ford GT40.
Et ikon produsert mellom 1964 og 1969, deretter er det laget kopier ut over 70-tallet. Ford GT40 ser fantastisk ut, selv når den står parkert sammen med en moderne bilpark.
Fire serier
Offisielt ble det produsert fire serier av GT40 under Ford, men i svært begrenset omfang. Det er vanskelig å skille de ulike seriene fra hverandre, – og etter mange år er det påregnelig at mange biler er oppgradert ved at man tar de beste delene fra alle seriene, – eller det man får tak i.
Egentlig ble det produsert så få eksemplarer under Ford, at du ikke kan regne med å få kjøpe en original bil fra produsert på 60-tallet. Dessuten har mange av dem en forhistorie i form av meritter – eller eierhistorikk – som bringer prisene i været.
Heldigvis stanset ikke produksjonen
Flere replika-produsenter har tilbudt Ford GT40 gjennom 70- og 80-årene, men bare én har hatt retten til å benytte GT40: Det britiske ingeniørfirmaet Safir Engineering. De kjøpte rettighetene til modellnavnet, samt produksjonsmidler, og fortsatte produksjonen av GT40-bilene der Ford avsluttet. Man omtaler ikke denne modellen som «replika», snarere heller «continuation model». I 1999 ble varemerket GT40 kjøpt av Safir GT40 Spares – og det er de som sitter på rettighetene i dag. Selskapene Shelby American og Superformance bygger GT40 i dag lovlig under lisens fra Safir.
Safir GT40
Nye GT40 Mark V fortsatte nummerserien i chassis numrene og satte sammen biler som i spesifikasjon og kvalitet stemmer med tidligere biler. Firmaet J.W. Automotive Engineering er også benyttet i prosessen. I ettertid omsettes GT40 MkV som Ford’er, noe de i og for seg kan gjøre, – men du kan også se bilene omtalt som Safir GT40 MkV, som er den korrekte juridiske navnet.
Motorisering
Motoren er hentet fra Ford. Den opprinnelige Mustang-motoren 289 V8. Fra mk2 kom også 427-motoren (7,0 l). Ett av Fords viktigste formål med GT40 var å vinne løp. Derfor ble det i Fords produksjonstid brukt ingeniørtimer på å skape ekstra effekt og styrke racing-egenskapene. Senere, fra mkIV og ut over har ikke dette vært like fokusert, da V8’erne produserer mer enn nok effekt når de er montert inn i sportsbiler som GT40
Nyere biler
Den gule bilen over er en GT40 av nyere dato bygget som en tro kopi av 1966 Ford GT40 Serie II. Den har chassis-nummer oppført i Shelby-registeret og motor bygget hos Roush Performance. Bilen har også vært innom Olthoff Racing og er altså håndbygget. Den er til salgs – i høy prisklasse.
Den røde bilen er også bygget som en 1966 Ford GT40 Serie II, nærmere bestemt en tro kopi av Alan Mann’s GT40 serie II som deltok i Le Mans i 1966. Bilen er bygget opp av veteraner hos Holman-Moody – Fords offisielle racing partner fra samme tid.
Om bildene
Den hvite bilen er en MkV produsert i 1976 (Safir) – en såkalt «continuation model». Den tilhører tidligere speedway-kjører Henry Harrfeldt. Den har norske skilter og dukker ofte opp på Cars and coffee (Asker og Bærum) og treff i regi av Norsk Sportsvogn Klubb. Den røde bilen er en 1965-modell, sannsynligvis MkII, men doble frontlys kom først i MkIV? Kanskje en oppgradering? Bilen er fotografert på London Concours. De nyere bilene var utstilt på Oslo Motor Show 2025.
Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice
Se også
