I likhet med mange, har jeg eid flere nye Opeler. Den siste ble anskaffet for litt over tyve år siden. Jeg hatt anledning til å anskaffe flere nye biler de siste årene, men aldri vurdert å kjøpe Opel. Jeg tror jeg vet hvorfor.
Opels markedsandel i Norge har gått jevn og trutt nedover og er fortsatt fallende. Hva har skjedd med Opel siden de gode sytti-, åtti- og tidlige nitti-årene? Årsaken til nedgangen er at jeg – og flere med meg – ikke lenger velger Opel når vi kjøper ny bil og neppe ville vurdert Opel hvis vi skulle kjøpe ny bil i dag. Men det store spørsmålet er selvfølgelig: Hvorfor velger vi ikke Opel?
Jeg sitter å blar i en produktoversikt for 2013 som er laget av Opel Norge AS. Jeg blar uten å lese. Øynene hviler ikke på noen ting. Jeg innser at jeg like gjerne kunne ha lest en brosjyre over kontorrekvisita.
Det er ikke det at jeg ikke liker bilmerket. Tvert imot. Jeg har nylig kjørt en helt ny Astra 1.4 Turbo, 140HK, 5-dører, med den siste faceliften. Den kjører veldig bra – både på motorvei og i by. Den har god benplass. Den er komfortabel. I stasjonsvognutgave er det en fullverdig familiebil. Turbo-bensinmotoren leverer krefter på samme måte som en moderne turbodiesel og sjettegiret fungerer fint på landevei. Jeg tenker: Det skal vanskelig gjøres å finne en større eller bedre utstyrt, motorisert og velkjørende bil til trehundre tusen.
Når jeg har parkert bilen på gaten, rett bak en ny Skoda Octavia, fornemmer jeg hva Opels problem er. Selv med fine 17 tommers lettmetallfelger og flott mørkegrå perlemorsfarge, blir Astraen anonym bak Skodaen. Det kan nesten se ut som om noen har forsøkt å designe bort merke-identiteten. Følelsen av manglende merke-identitet får man også når man sitter bak rattet i Astra.
Det som bør være en tankevekker for Opels internasjonale ledelse, er at det anonyme designet påvirker deg kun når du skal kjøpe bil, ikke i daglig bruk. Alle med interesse for bil vet at Opel er en god bil. I brosjyren, derimot, – og på gaten, parkert bak Skodaen, er det ingen som legger merke til Astraen.
Opel har mistet grepet om nesten alle sine gamle, trofaste kunder. Bilmodellene fremstår som identitetsløse. Det spørs om ikke Opel like gjerne burde skape et helt nytt bilmerke, sende ledelsen i design-avdelingen og markedsføringsavdelingen på en veldig lang ferie – eller førtidspensjonering. Så gjelder det å få tak i designere og markedsfolk som har skjønt hva slagordet «Wir leben Autos» egentlig betyr. Da er jeg sikker på at det nye merket kan måle seg med hvilket som helst bilmerke i hele verden.
Kanskje Opel en dag kan endre slagordet sitt til:
Opel – The one you notice!
Opel.no
