Lette elektriske 2-hjulinger (e-scootere) drives av elektriske motorer i hjulnavet. Det har de gjort siden de dukket opp for vel 10 år siden. I bilindustrien har navmotorer vært et tema lenge, uten å ha fått noen utbredelse. Er elektriske navmotorer et tapt løp?
Emily GT
Husker du NEVS AB (National Electric Vehicle Sweden)? Det var de som kjøpte opp restene etter Saab-konkursen i 2012. Bak NEVS sto kinesiske Evergrande Group – et konsern med enorme kapitalressurser fra byggebransjen i Kina. Med planer om å bygge en ny bilmodell, kjøpte NEVS opp Protean i 2019 for å få tilgang til navmotorer. Kort tid etter publiserte bilpressen bilder av NEVS 9-3 med 4 elektriske navmotorer. Så overrasket NEVS alle. På eCarExpo Gøteborg i desember 2023 dukket Emily GT opp. Det var en vakker bil med linjer i Saab’s ånd – også den med 4 elektriske navmotorer. Ytelsene var 484 hk med en imponerende rekkevidde på 1000 km.
NEVS ønsket noen som kunne kjøpe prosjektet. Under utviklingen av Emily GT hadde nemlig eierselskapet Evergrande gått konkurs på grunn av gjeldsproblemer – en konkurs som rystet hele finansmiljøet i Kina og satte en stopper for flere prosjekter, deriblant bilprodusentene Hengchi og NEVS. Nå sto det svenske selskapet igjen med en ferdig utviklet bilmodell uten mulighet til å finansiere videre produksjon. Flesteparten av de ansatte i Trollhättan hadde mistet jobben. Protean var solgt til BEDEO som spesialiserte seg på å bygge om biler fra fossilt drivstoff til elektrisk drift. Her ville navmotorene fra Protean spille en viktig rolle.
Skjebnen til NEVS Emily GT er i dag svært uklar. Et kanadisk selskap forsøkte å kjøpe rettighetene, uten å få til noen avtale med NEVS. Mulighetene for at Emily GT noensinne kommer i produksjon forsvinner for hver dag. Årsakene som hindrer at Emily GT ikke kommer ut på veien, er av økonomisk og juridisk art – ikke teknologisk.
Protean lever videre
Selskapet bak In-Wheel løsningene, Protean Electric, produserer i dag motorer som inngår i BEDEO’s elektrifisering av dieselvarebiler. Det handler om de store varebilseriene fra Stellantis – Citroen Jumper, Peugeot Boxer, Fiat Ducato og Opel Movano. BEDEO hevder at det tilsammen er tilbakelagt over 60 millioner kilometer med alle kjøretøy som de har elektrifisert siden 2009.
In-wheel-motorer egner seg godt for ombyggingsprosjekter fordi de krever mindre inngrep i kjøretøyene enn hva en elektrisk bakaksel ville krevd. Bilene som bygges om, kan beholde sine originale motorer med drift på forhjulene, og koble om til elektrisk drift på bakhjulene ved behov.
Navmotorenes ulemper
Selv om elektriske navmotorer har vist seg å være en suksess for elektriske sparkesykler, kan de skape problemer for større kjøretøyer. En navmotor for bil tilfører mellom 28 – 39 kg ekstra vekt på hvert hjul. Problemet er at denne vekten er ufjæret. Navmotorene kan ta skade av dårlige veiunderlag. De vil også være utsatt for støv, fukt, søle og salt. Dessuten kreves det en datastyrt løsning for torque vectoring (momentvektorstyring) for å fordele kraft som en differensial ville ha gjort. Det er også grunn til å spørre seg om løsningen er moden for masseproduksjon. Ved feil i én av motorene eller i styringssystemet kan konsekvensene bli svært alvorlige.
Quad motorløsning
Ingen av dagens masseproduserte biler har navmotorer. Hva som ser ut til å få fotfeste i bilindustrien, er quad-motorløsninger der hvert hjul drives individuelt via en kort drivaksel til en motor montert i chassiset. Dermed er motorene beskyttet fra søle og salt. De er heller ikke lenger del av ufjæret vekt. Kreftene til hvert hjul kan styres individuelt på samme måte som en navmotor. Via avansert torque vectoring kan optimalt veigrep sikres under alle kjøreforhold og situasjoner.
Løsningen er forbeholdt biler på øverste hylle, som Ferrari Luce og Mercedes-Benz G 580. Begge har utviklet avansert 4-hjulskontroll for optimalt veigrep under absolutt alle forhold. Mercedes-Benz gir mulighet for G-Turn som får bilen til å dreie seg rundt som en militær tanks. Uten mekaniske komponenter mellom motorene styres de via elektronikk. Virtuell differensialsperre, for eksempel, skapes ved hjelp av torque vectoring. Totalt gir motorene 579 hk og 1164 Nm som kan sende bilen fra 0 til 100 km/t på 4.7 sekunder.
Renault 5 Turbo 3E får navmotorer
Da Renault annonserte gjensyn med Renault 5 Turbo i elektrisk utgave, var det med In-Wheel motorer fra Protean med bakhjulsdrift. Én motor i hvert bakhjul gir til sammen 555 hk og utrolige 4800 Nm. 0-100 km/t er oppgitt til 3.5 sekunder. Torque vectoring sikrer veigrepet under gasspådrag og retardasjon. Komponenter av forsterket karbon gir lav egenvekt. 1450 kg er meget bra med tanke på at bilen har et 70 kWh batteri.
Produksjonen er begrenset til kun 1.980 biler, så man kan vel knapt snakke om masseproduksjon. Prisen er satt til €160.000 og de første bilene kan trolig leveres til neste år (2027). Da vil vi også få vite mer om hvordan bilene oppfører seg på vei og bane. Dette er spesielt interessant, siden Renault vil være den første europeiske bilprodusenten i vår tid som benytter In-Wheel teknologi i en masseprodusert superbil.*)
Den første bilen på veien kunne ha blitt Emily GT. Hvis den hadde kommet i produksjon, ville sannsynligvis tusenvis av skandinaver satt seg på venteliste for å kjøpe. Emily GT har nemlig skapt stort engasjement hos bilentusiaster og mange håper at bilen kommer i produksjon. Det spørs om det er nok til at noen blåser liv i projektet igjen.
*) Den første elektriske In-Wheel Motor (IWM) ble konstruert av Ferdinand Porsce mens han var en ung mann. Den første moderne serieproduserte bil med In-Wheel motor er Dongfeng E70. Den fant aldri veien til Europa. Det bør også nevnes at selskapet ElectricBrands utviklet et L7e kjøretøy med 4 In-wheel motorer fra GEM Motor. Prosjektet gikk konkurs før de rakk å starte serieproduksjon.
Se også
