Det er ikke alle retro-design som har kommet like godt ut av facelift. Problemet er at bilindustrien må gjøre endringer på sine modeller fra tid til annen. Av og til er det nødvendig, som Fiat 500 – som behøvde en multimediaskjerm i dash’en. Men av og til behøves nye modeller for å lokke kjøpere til å bytte. Det er som sagt ikke lett å fornye et retro-design som jo skal et ut som en tidligere modell.
Heldigvis ble faceliften svært mild, i hvert fall sett med publikums øyne. Utvendig er det større kjørelys, en ekstra kromlist i fronten, en ny grill mellom tåkelysene og nye baklys. Innvendig har det kommet en touch-screen på dash’en. Høyst nødvendig.
Jeg har disponert og kjørt denne modellen i 15 dager. Min bil hadde den velkjente 1,2 literen på 69 hester. I Norge selger man nå bare den to-sylindrede TwinAir-motoren. Den har bare 0,9 liters slagvolum, men yter 85 turbohester og har et kult lydbilde, i hvert fall fra utsiden. Egentlig har jeg vel bare hørt den i lave turtallsområder, og da låter det som en stor, grom Vespa.
1,2-literen er firesylindret og gir et veldig bra lydbilde. Jeg liker eksoslyden godt. Den lille motoren låter italiensk, og jeg får lyst til å ruse motoren litt i bomstasjonene. Dreiemomentet er ikke spesielt høyt, 102 Nm, men dreiemomentkurven holder seg nesten flat mellom ca 2750 – 4000 omdreininger. Det er selvfølgelig der man må holde turtallet hvis når man skal kjøre aktivt. Jeg kjørte bilen på svingete fjellveier og synes 5-trinnskassa fungerte fint. Den høyt plasserte girspaken gjorde at man nesten ikke behøvde å fjerne hånda fra rattet for å gire.
Jeg liker utseendet på bilen. Den er forholsdvis godt pakket. Den gir ikke inntrykk av å være en større bil en den er. Baksetet kan faktisk brukes, men ikke forvent at fullvoksne nordboere skal sitte komfortabelt bak hverandre. Det er grenser for hva man kan oppnå med bare 3,5 meters bil.
Klikk på et bilde for å se i et større format.Copyright notice
