
På 1950 tallet var små biler med 2-taktsmotorer en viktig del av trafikkbildet. De bråket, luktet fælt og forsvant i en sky av eksos når de kjørte ut i trafikken.
Havnet bak jernteppet
Bilinteresserte med svært god hukommelse husker kanskje bilmerket Wartburg fra 50- og 60- tallet. De var populære, spesielt siden det var et av de få bilmerkene vanlige mennesker kunne få kjøpe. Biler produsert i Øst-Europa gikk stort sett utenom kravet om kjøpetillatelse fra norske myndigheter, en ordning som varte frem til 1960. Av den grunn var dette et bilmerke med svært lav status blant bilfolket. De færreste husket at Wartburg var et av verdens eldste bilmerker. Faktisk var fabrikken den tredje som startet bilproduksjon i Tyskland etter Daimler og Benz. Etter den andre verdenskrig havnet fabrikken bak ”Jernteppet” i DDR. I 1950 kom den første nye bilen etter krigen og nyskapningen fikk navnet IFA. Nytt modellskifte kom i 1955 og da ble navnet Wartburg tatt i bruk.
I 1965 var det på tide å lansere en helt ny modell som avløser. Den nye modellen fikk helt nytt design og navnet ble Wartburg 353.
Wartburg 353
God plass og relativt moderne design var salgsargumentene. Den nye modellen var også mer solid enn tidligere modeller fra fabrikken. På hjemmemarkedene i Øst-Europa ble den en stor suksess. I andre land som England og Danmark solgte den relativt bra. Et relativt høyt støynivå både innvendig og utvendig begrenset populariteten på de fleste markedene. Teknisk var den sterkt forbedret sammenliknet med sine forgjengere. Blant annet hadde den fått uavhengig fjæring på bakhjulene. På hjemmemarkedet ble den også levert som yrkesbil og spesialmodeller til offentlige myndigheter. Både ambulanser og politibiler rullet ut av fabrikken. 353 ble produsert helt frem 1991 i forskjellige varianter. Den ble etterfulgt av en oppgradert modell med motor fra Volkswagen Polo.



Fakta Wartburg 353
Lengde: 422 cm.
Bredde: 164 cm.
Høyde: 149 cm.
Toppfart: 125 kmt.
Motor: 993 ccm, 50 hk.
Toppklasse!

Se også
