For 35 år siden kjørte de en ny Chevrolet Camaro fra Norge til Spania. Minnene om den røde bilen og den 48 timer lange road trip’en har de ennå. Men bilen de kjørte, har de ikke sett igjen – før nå.
Tenk på en flott bil du kjørte for 20, 30 eller 40 år siden. Tenk om du fikk den tilbake i dag, i samme tilstand som den gangen. Ville du fremdeles like den?
La oss skru tiden tilbake 35 år.
Jonny Bunæs forteller om “en liten tur til Spania” med ny bil for 35 år siden:
Jeg har alltid vært interessert i amerikanske biler, og da en venn av meg fortalte at han hadde kjøpt seg en ny Camaro fra USA, ble jeg litt interessert. Han hadde bare ett problem. Han ville ha den til huset sitt i Spania for å slippe å betale norske avgifter, som ville doblet prisen på bilen. Jeg sa til ham at «Det er bare å si ifra, så kjører jeg den ned for deg.»
Så tenkte jeg ikke mer over det før telefonen ringte og Knut sa at “Nå er den kommet!”. Hva? Jeg hadde jo helt glemt at jeg hadde tilbudt meg å kjøre bilen ned til Sør-Spania for ham! Vel, vel. Man må stå ved det man har sagt.
Bilen var helt ny og ikke innkjørt, så jeg måtte love å ikke kjøre fort med den. Vi fryktet at vi kunne havne på steder uten blyfri bensin som bilen ville ha. Vi kunne ikke “Google”, men fikk likevel gjort noen undersøkelser og forsto at dette skulle gå bra. Til og med i Spania.
Sent en kveld i begynnelsen av juni 1991 hentet jeg kona etter kveldsvakten hennes på gamlehjemmet, så dro vi sørover gjennom Sverige, Danmark og Tyskland.
Vi kjørte i ett strekk og byttet på å kjøre etter 1-2 timer. Motorveiene i Tyskland og sørover var fantastiske med fri fart. Vi nøt dette og uten små barn bak i bilen. Endelig hadde vi fri og kunne ha en liten ferie sammen.
Da vi kom et godt stykke sør i Andalusia, sviktet fjernlyset. Da valgte vi å sove 2-3 timer i bilen til det lysnet, og vi kunne kjøre videre. Ferden gikk gjennom Granada til Marbella og videre til Estepona helt syd i Spania.
— Jonny Bunæs.
En rød Camaro Iroc-Z V8 på tollskilter var ingen vanlig bil, selv ikke på kontinentet. Men hva skjedde egentlig med Camaro’en?
For et par år siden kom den tilbake til Norge. Samme eier, lav kjørelengde og like flott som da den dro fra Norge i 1991. Men tilbake til spørsmålet som vi stilte innledningsvis. Ville du like drømmebilen hvis den kom tilbake like flott etter – si – 35 år?
Camaro 3. generasjon
Den hjemvendte bilen er en tredje generasjon Camaro som ble produsert mellom 1982 og 1992. Motor Trend kåret Camaro Z28 til Motor Trend Car of the Year 1982. Den fikk god omtale for kjøreegenskapene. En muskelbil som ikke bare var bygget for å kjøre rett frem. Samtidig uttrykte bilpressen skuffelse over at den 4-sylindrede standardmotoren manglet muskler. Man kunne oppgradere til V6, skjønt majoriteten valgte 5.0 V8. Toppmodellen, Camaro Z28, ble kun levert med V8-motorer.
Iroc-Z
Da Z28 Iroc-Z ble lansert i 1985, fulgte en viktig utvidelse av motorprogrammet. TPI (Tuned Port Fuel Injection) ga raskere og kraftigere respons enn tidligere. Nå var Camaro for alvor tilbake som muskelbil. 5.0 V8 TPI var god for 215 hk. Fra 1987 ble V8-valget utvidet med GM’s 5.7 V8 TPI-motor med 225-250 hk (Corvette-motor). Biler med 5-trinns manuell Borg-Warner kasser kunne dra nytte av flere hestekrefter, mens GM’s Turbo Hydramatic TH700-R4 4-trinns automatkasser ble regnet som et trygt og godt valg.
Sjarmen ved en bil som dette, er at den har V8-motor. I tillegg til – eller før TPI systemet kom – kunne man få GM’s 5.0 liter V8 i flere varianter. Frem til 1988 kunne man velge 5.0-motoren med 4-ports forgasser (145-155 hk). Mellom 1983 og 1986 fantes en High Output variant med blant annet høyere kompresjon som kunne gi opp til 190 hk. For tidlige årsmodeller kunne man velge 5.0 litersmotoren med Crossfire injection, – et system fra GM som kombinerte EFI (elektronisk injection) med forgasserteknikk (165-175 hk).
So what is not to like?
Her er noen bilder av tilsvarende modell. Flotte hobbybiler i herlig, karakteristisk 80-talls design.
Se også
