Morris Minor ble Alec Issigonis’ første prosjekt, som for øvrig også utformet Morris Mini – to bilmodeller som har satt dype spor i bilindustrien. Morris Minor ble produsert fra 1948 til 1972 med over 1.6 millioner biler.
En folkebil
Morris Minor er en engelsk folkebil – en masseprodusert, enkel bil til rimelige priser for vanlige familier i etterkrigstiden. Modellen var basert på de samme kriteriene som Volkswagen, men konkurrerte egentlig bare med Volkswagen på eksportmarkedene. Morris solgte best i UK og Commonwealth, mens Volkswagen dominerte på det europeiske kontinentet.
Serie II
Modellhistorikk
Morris Minor ble produsert i 3 serier – MM-serien, Serie II og Serie III. MM-serien kjennetegnes ved at frontlysene var plassert nede på hver side av grillen. Motorene var sideventilerte på 918 cc – utviklet før krigen. Fra 1952 kom Serie II som fikk frontlysene plassert høyere opp på framskjermene. Da fikk bilene en nyutviklet OHV motor på 803 cc. Dette var begynnelsen på en motorserie som skulle følge BMC i mange år i forskjellige utførelser under betegnelsen A-serien. Visuelle trekk på Serie II bilene er delt frontrute og liten bakrute. Den lakkerte grillen ble i 1954 erstattet med liggende riller. Serie III kom i 1956 med en ny variant av A-serie motoren på 948 cc – som ga modellbetegnelsen Morris Minor 1000. Visuelle endringer omfattet blant annet en hel frontrute og krummet bakrute. Det ble videre gjort løpende endringer av årsmodellene mellom 1956 og 1971, basert på komponenter fra produksjonen av andre BMC-modeller. Blant annet fikk bilene etter hvert 1100-motorene fra BMCs A-serie.
Minor over flere modeller
Jeg nevnte innledningsvis Morris Mini – en annen modell utformet av Alec Issigonis. Den ble kalt Morris Mini-Minor fra lanseringen i 1959 til årsmodell 1967. Både Mini-Minor og Minor ble produsert parallelt, uten å være direkte konkurrenter. Morris brukte «Minor» første gang i 1928 på en liten bil som skulle konkurrere med Austin 7. “Minor” ble – i likhet med «7» – en betegnelse som ble brukt på flere små bilmodeller.
Serie III
Tourer
Varianten med nedfellbart tak ble kalt Tourer. I ettertid er flere sedan-biler med 2 dører konvertert til cabriolet’er. De opprinnelige bilene kan kjennetegnes ved at de har de originale bakre sidevinduene i behold. Flere konverterings-kit mangler disse. Originale Tourer biler fra MM-serien har bakre sidevinduer erstattet med et plastvindu som kan trekkes opp.
Traveller
Stasjonsvognene ble kalt Traveller og var konstruert som «woddy wagons» med komponenter utformet av ask. Treverket er faktisk en del av konstruksjonen som holder bakvogna sammen. Altså ikke kun til dekor. Valg av treverk fordyret produksjonen og det er blitt sagt at denne denne varanten ikke ga noen fortjeneste til BMC. Men man kan si at bruken av treverk høynet statusen på Minor-serien og forsterket modellens britiske preg.
Om bildene
Bilen i hovedbildet sto gateparkert i bydelen Frogner i Oslo 2025. Morris Minor 1000 serie III med norsk registreringsnummer deltok i Motordilla på Årnes i 2026. Den engelske bilen deltok på et biltreff i Lampeter, Wales, 2023. Den er fullstendig restaurert etter å stått lenge. Den hadde en kjørelengde på 92000 miles. Foto: James Hime (Shutterstock.com). Tourer-varianten øverst sto parkert i Plimlico, London 2025. Tourer-varianten nederst sto parkert i Shoreditch, London 2020. Den grønne stasjonsvognen (Traveller) sto utstilt på Ekebergmessen våren 2026. Den blå Traveller ble fotografert i Notting Hill, London 2024. For noen år siden ble denne bilen stjålet, men heldigvis funnet igjen i Ealing utenfor London.
Det meldes om at flere Morris Minor blir stjålet og benyttet til innbrudd og tyverier. Er det fordi bilene er lette å stjele? Eller er det fordi de egner seg som «get-away-cars»?
Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice
Se også
