
En bil man skulle tro ville få større popularitet enn den fikk. Forut for sin tid og mer moderne enn andre amerikanske biler, men falt ikke i smak blant amerikanske bilkunder.
Det må ha vært vanskelig å forutsi hvordan bilmarkedet i USA skulle utvikle seg like etter krigen. Men en ting var sikkert. Siden amerikanernes bosetting og infrastruktur ble bygget på bilisme, ville alle før eller senere måtte anskaffe seg en bil. I tidlige år etter krigen var ikke bilproduksjonen kommet ordentlig i gang, og mange hadde ikke fått økonomien sin på fote ennå. Det var denne situasjonen som fikk Henry J. Kaiser til å bygge en «low cost» bil. Den skulle være billig å produsere, billig å kjøpe og billig å kjøre. Modellen «Henry J» kom i salg i 1950 med selvbærende karosseri, 4-sylindret Jeep-motor, 3 trinns manuell girkasse og plass til 4 voksne. Sammenlignet med andre modeller på samme tid, var bilene sparsommelig utstyrt, uten overdådig krom og ornamenter. For å redusere kostnader ytterligere, lot man være å lage bagasjeluke, hanskerom og armstøtter – ei heller mulighet til å åpne bakre vinduer.

Bilene var moderne for sin tid og, som billigste bilmodell på det amerikanske markedet, var den et godt alternativ til brukte biler. I 1950 besto bruktbilparken av førkrigs-modeller. Likevel ble ikke bilene særlig populære. Utviklingen i bilindustrien etter krigen hadde gått mye raskere enn forventet. De store bilprodusentene hadde nådd full produksjon og tilbød biler med fokus på V8-motorer, plass og luksus – og nye modeller hvert år. I 1951 ble Henry J oppgradert med en 6-sylindret motor (også den fra Willys-Overland tror jeg). I tillegg fikk bilene bagasjeluke, hanskerom og mer chrome. Sett med dagens øyne, var Henry J en moderne bil, men suksessen uteble. Ett av Kaisers problemer var at deres forhandlernett var begrenset sammenlignet med de store bilprodusentene. I 1952 gikk derfor Kaiser og Sears sammen om å selge bilene under modellnavnet Allstate gjennom Sears’ varehus over hele USA – en salgsmodell som kunne ha fungert i dag. Men i 1952 var ikke folk klare for å kjøpe bil på et shoppingsenter.

Henry J i Norge
Det finnes omlag 10 biler i Norge. EAC (Eight Amcars Club) har som formål å bevare 8 bilmerker som tapte kampen mot de store. Alle bilene på bildene i dette innlegget tilhører klubbens medlemmer. Interessant er det at mange av bilene er første gangs registrert i Norge på 1950-tallet.
Om ikke bilene slo særlig godt an i USA, kunne de ha vært helt perfekt for Norge. Skjønt det er vanskelig å si, siden alminnelige mennesker ikke fritt kunne kjøpe biler på den tiden. Men flere biler fant likevel veien hit.






Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice



