isbiler

Isbiler i England

Whitby Morrison Ford Transit iskrembil på en varm sommerdag.

De er like engelske som Londons black cabs. På varme sommerdager stiller de seg opp hvor folk møtes og tilbyr kalde forfriskninger. Bak salgsluken har iskrem-mannen alt han trenger for å servere iskald slush og iskrem i alle fasonger.

 

Både norske og engelske biler er i dag basert på Mercedes Sprinter, men bortsett fra dét er de nokså forskjellige. I Norge er isbilene bygget med separat førerhus og fryseskap. I England er tilbygget integrert med førerhuset. Den innvendige plassen er optimalt utnyttet i full takhøyde med fryse- og kjøleskap, softismaskiner, oppbevarings- og vaskemuligheter, samt et lite toalett.

Kunsten å bygge isbiler

Dagens isbiler bygges av familieselskapet Whitby Morrison som har utviklet og bygget isbiler siden 1962. Rundt årtusenskiftet kjøpte de rettighetene til Cummins Ice Cream Vans – et annet firma som begynte å bygge isbiler allerede på 1950-tallet. Én av de mest spektakulære bilene deres var Cummins FG Rocket Ice Cream Van basert på Austin LD. I 2016 bygde Whitby Morrison opp en maken bil, utstyrt med toppmoderne utstyr.

 

Cummins FG Rocket operated by Brynja Ice Cream, Iceland (Source: Whitby Morrison)

Gjennom flere år er inventar og produksjonsutstyr optimalisert for isbiler. Nye isbiler har løsninger for å holde butikken i gang lenge utelukkende med elektrisk strøm fra egne litium-batterier og solcelle-paneler. Flere eldre biler er ombygget.

Store og små biler

Cummins var først ute med å produsere isbiler i 1956 basert på lette lastebiler fra Commer og Austin. Senere ble Bedford CA og CF benyttet. Etter hvert også Ford Transit. De nyeste isbilene i dag er basert på Mercedes-Benz Sprinter.

 

Bedford CF2 ice cream van currently for sale

På 1960-tallet ble det bygget isbiler basert på de aller minste varebilene, som Austin A30, Vauxhall Viva-baserte Bedford HA, Ford Anglia, Morris Minor og Austin Mini Van. Disse bilene hadde to store fordeler. For det første kunne de stille seg opp på trange plasser. For det andre var de rimelige å anskaffe for iskrem-selgere som ønsket å starte sin egen business.

 

Huskys Ices – Cummins Austin Mini ice cream van (Photo: Rodney Hutchinson/Shutterstock.com)

En sjarmerende side ved isbilene er at de representerer den lille manns bedrift. Et problem er at omsetningen kan være avhengig av været. En sommer med mye vind og regn er ikke særlig gunstig for salg av kalde
forfriskninger. Derfor har mange isbiler også utstyr for å servere hotdogs og varme drikker.

Hvor finner man isbilene?

Arrangører av tilstelninger – som for eksempel idrettsarrangementer og utstillinger – inviterer gjerne en isbil inn på arenaen. I England er det ganske vanlig å bestille isbil som et høydepunkt for barnebursdager. Ellers drar selgerne rundt på faste ruter med støyende «pling-plong» signaler (som i Norge) eller stiller seg opp hvor folk ferdes, for eksempel utenfor parker. En parkeringslomme duger fint. Jeg synes isbilene er hyggelige og fargerike innslag i bygatene, spesielt eldre isbiler.

 

Whitby Morrison Mercedes Vito Ice Cream Van ved Kings Road i Chelsea (Foto: Terjes biler)

Jeg skal ikke dvele for lenge over iskrem, men hva ville du helst kjøpe av ismannen på en varm dag? En kartong full av dypfrosne ispinner fra en ukjent isprodusent – som i Norge, eller en stor softis som må spises der og da? Jeg ville valgt softisen. En kartong med is kan du kjøpe på supermarkedet en annen dag.
 
Et lite stikk i siden til norske isbiler.

 

Morris J Type vintage ice cream van in London (Photo: Sergii Figurnyi/Shutterstock.com)

Gamle isbiler fotografert i Norge. Fra venstre: Volkswagen T1 Ice Cream van med Bulgaria registreringsnummer. Bildet er tatt i Oslo. 1962 Ford Step Van ice cream truck fotografert på Kjeller. (Foto: Terjes biler)

Se også

Morden Park

Whitby Morrison
Huskys Ices (The Mini)
Super Soft Ice