{"id":42190,"date":"2021-08-08T23:31:49","date_gmt":"2021-08-08T22:31:49","guid":{"rendered":"https:\/\/terjebjornstad.com\/no\/?p=42190"},"modified":"2026-02-08T13:33:36","modified_gmt":"2026-02-08T12:33:36","slug":"cadillac-til-fjells","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/terjebjornstad.com\/no\/2021\/08\/08\/cadillac-til-fjells\/","title":{"rendered":"Cadillac til fjells","gt_translate_keys":[{"key":"rendered","format":"text"}]},"content":{"rendered":"
\"eldorado<\/a>
Cadillac Eldorado Convertible p\u00e5 Ringebufjellet<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Den er ikonisk. Ikke bare representerer den amerikansk bilfilosofi p\u00e5 sitt h\u00f8ydepunkt. Generasjon 9 skulle ogs\u00e5 bli siste amerikanske cabriolet p\u00e5 mange \u00e5r fra GM. <\/p><\/blockquote>\n\n

Cadillac Eldorado Convertible<\/h3>\n

Nye amerikanske sikkerhetskrav satte en stopper for USA-produserte cabrioleter. Offisielt hevdet GM at produksjonen ikke lenger ble l\u00f8nnsom. De som fortsatt \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8re soft-top m\u00e5tte enten velge dyre utenlandske biler – som Mercedes-Benz SL – eller beholde Cadillac’en. Mange valgte det siste. Det kan ha bidratt til at s\u00e5 mange av bilene fremdeles eksisterer.
\n 
\nEn annen grunn til at bilene har overlevd, er at de tilh\u00f8rte den siste generasjon av fullsize Eldorado – bygget etter prinsippet «bigger is better». Etterf\u00f8lgende modeller ble nedskalerte. Fornuftig, sett med dagens \u00f8yne. Selv om Cadillac Eldorado Convertible er nesten 5.7 meter lang og veier 2.5 tonn, gir den ikke mer innerom enn en helt vanlig intim 2-d\u00f8rs bil. Og selv p\u00e5 rolig landevei drikker den glatt 2 liter blyholdig superbensin pr mil.
\n 
\nMen den har noe dagens biler ikke har.
\n 
\n

\"eldorado<\/a>
 <\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Cadillac-f\u00f8lelsen<\/h3>\n

Vi m\u00f8tte Tov Westby p\u00e5 Skjerdingen H\u00f8yfjellshotell<\/strong><\/a> som ligger mellom Atna og Ringebu. Cadillac’en sto parkert i skyggen utenfor hotellet. Lang og bred – lav og overraskende smekker – selv med kalesjen oppe. Vi felte ned kalesjen for \u00e5 begi oss vestover langs den vakre Friisvegen<\/strong><\/a>. Setene av mykt skinn er myke i stoppen og omslutter kroppen p\u00e5 en behagelig m\u00e5te. Du sitter veldig «i» setene – ikke «p\u00e5».
\n 
\nOm f\u00e5 dager skal Friisvegen f\u00e5 ny asfalt \u00f8st for Skjerdingen. Dette veistykket er for tiden full av hull og humper. Vi merket de godt da vi ankom i v\u00e5r Tesla Model 3. I Cadillac’en derimot, merket vi ingen ting til ujevnhetene. Ei heller h\u00f8rte vi skrangling og slag fra understellet. Dypt i de hvite skinnsetene f\u00f8ltes det bokstavelig talt som \u00e5 sveve p\u00e5 en hvit sky. En utrolig komfort med tanke p\u00e5 at bilen faktisk er omtrent 44 \u00e5r gammel.
\n 
\n

\"eldorado<\/a>
Dette ornamentet gj\u00f8r fjellet enda vakrere<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Making a statement<\/h3>\n

Tov rattet Cadillac’en trygt langs fjellveien. Der det var smalt, stanset han h\u00f8flig opp for \u00e5 gi plass til m\u00f8tende bobilturister. P\u00e5 fjelltur i \u00e5pen Cadillac m\u00f8tes man av smil og glade hilsener. En Cadillac cabriolet har alltid v\u00e6rt et symbol p\u00e5 rikdom og individualisme. En bil for de som har kommet til masse penger. Det finnes lister over superkjendiser som har eid Cadillac, men ingen ser ut til \u00e5 ha eid en sen Eldorado Convertible. Det sies at Elvis Presley ga bort over 200 Cadillac’er til mennesker som betydde noe for ham. Blant disse finnes ogs\u00e5 et par Eldorado (hardtop). Han skal ha kj\u00f8pt en 1974-modell for \u00e5 gi den til sin karatel\u00e6rer p\u00e5 den tiden.<\/p>\n

Med kalesjen nede<\/h3>\n

\u00c5 kj\u00f8re \u00e5pen Cadillac kan sammenlignes med \u00e5 v\u00e6re ute i b\u00e5t. Det er selvf\u00f8lgelig en del vindsus, men stemmene mellom baksetet og forsetet bar likevel forbausende godt. Vi kunne f\u00f8re samtaler i normalt stemmeleie. I forsetene bak «vindskjermen» var det ingen p\u00e5trengende vind, men i baksetet hvor min kone satt, bl\u00e5ste det mer – akkurat som i en b\u00e5t. Kanskje en grunn til at mange b\u00e6rer caps og skaut n\u00e5r de kj\u00f8rer med nedfelt kalesje? Den store V8’eren var godt h\u00f8rbar ved gassp\u00e5drag, men den mullige brummingen var kun en nytelse for \u00f8rene. Det enorme dreiemomentet i \u00e5tteren gir sjelden behov for \u00e5 tr\u00e5kke hardt p\u00e5 gassen.
\n 
\n

\"eldorado<\/a>
Friisvegen byr p\u00e5 vakker natur – spesielt med kalesjen nede.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Visuelle oppgraderinger<\/h3>\n

Tovs Cadillac er ikke helt original i utseendet. I f\u00f8lge VIN-nummeret er bilen en Convertible med 500-motor, produsert som 1974-modell. Men fronten stammer trolig fra en nyere modell, sannsynligvis en 1978 Cadillac Eldorado (med fast tak). GM endret front p\u00e5 sine modeller nesten hvert \u00e5r. 1974-modellen hadde et annet m\u00f8nster i grillen, andre frontlys og blinklys som foldet seg rundt p\u00e5 sidene. Ogs\u00e5 baklysarrangementet kan stamme fra en nyere modell. Med fare for \u00e5 bli stemplet som en pirkete nostalgiker vil jeg tilf\u00f8ye at oppgraderingene kler bilen sv\u00e6rt godt og gj\u00f8r den til et helt spesielt eksemplar.<\/p>\n

Luksus i 1974<\/h3>\n

I 1974 tilh\u00f8rte Cadillac Eldorado Convertible noe av det dyreste og mest luksuri\u00f8se som fantes p\u00e5 bilmarkedet. Ingen av bilene p\u00e5 norske skilter er kj\u00f8pt nye i Norge. I s\u00e5 fall m\u00e5tte de sannsynligvis spesialbestilles, hvis det i det hele tatt var mulig. Luksusen l\u00e5 som nevnt i Cadillac-f\u00f8lelsen. 1974-modellen fikk for \u00f8vrig nytt dashbord som er svakt buet. \u00d8vre del har et «information band» hvor alle varsellampene er samlet. Power-antenna og radio var standardutstyr. Likes\u00e5 sentrall\u00e5s, servostyring med variabel styreutveksling og belyste askebegre. Allerede p\u00e5 50-tallet – lenge f\u00f8r dataelektronikken – utviklet Cadillac l\u00f8sninger som automatisk dimming av hovedlysene, setejustering med minne og cruise control.
\n 
\nTov viste frem l\u00f8sningen for den fjernstyrte bagasjeroms\u00e5pneren. Det er en gul knapp som kommer til syne n\u00e5r man \u00e5pner hanskerommet. L\u00e5sen \u00e5pner og lukker seg ved hjelp av en elektrisk motor – som h\u00f8res ganske tydelig. Samme l\u00f8sning kunne like gjerne ha sittet i en 50-talls Cadillac. Alt du tar p\u00e5 i bilen virker solid. Hendler og brytere er av metall. D\u00f8rene \u00e5pner og lukker seg med h\u00f8ye metalliske lyder av «klunk og klang». Dette er en del av sjarmen med amerikanske biler – i motsetning til dagens biler med utstrakt bruk av plastikk og papp.
\n 
\n

\"eldorado<\/a>
N\u00e6r 5,7 meter lang. Krom og fender skirts vitner om en bil fra da amerikansk bilproduksjon var p\u00e5 topp.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Lunsj p\u00e5 Skjerdingen<\/h3>\n

Vi dro tilbake til Skjerdingen H\u00f8yfjellshotell<\/strong><\/a> for \u00e5 spise lunsj. Det var fint \u00e5 sitte ute med utsikt ut over fjellheimen. Lettr\u00f8kt fjell\u00f8rret med r\u00f8mme og agurksalat kan absolutt anbefales. Hvis du tar en liten avstikker opp fra Friisvegen mellom Atna og Ringebu, er det ikke umulig at du f\u00e5r se den r\u00f8de Cadillac’en parkert utenfor. Eieren er nemlig tilknyttet hotellet og Cadillac’en kan settes inn for spesielle anledninger, gjerne akkompagnert av Champagne.<\/p>\n

 <\/h3>\n

 <\/h3>\n