{"id":8278,"date":"2016-11-01T11:06:38","date_gmt":"2016-11-01T11:06:38","guid":{"rendered":"http:\/\/terjebjornstad.com\/no\/?page_id=8278"},"modified":"2026-02-10T22:50:56","modified_gmt":"2026-02-10T21:50:56","slug":"mini-mk1","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/terjebjornstad.com\/no\/mini-mk1\/","title":{"rendered":"Mini mk I-VI"},"content":{"rendered":"
\"mini<\/a>
Mini Classic, Kensington.<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Forl\u00f8peren til dagens sm\u00e5biler<\/h3>\n

Modellen som dukket opp i 1959 skulle vise seg \u00e5 bli konseptet for fremtidens moderne sm\u00e5biler. Ett hjul i hvert hj\u00f8rne, tverrstilt motor med framhjulsdrift. Den f\u00f8rste modellen ble produsert fra 1959 til 1966. Den er lett gjenkjennelig p\u00e5 grillen som er sigd-formet. Modellene fra 1968 fikk en grill formet som et mer firkantet trapes. Mk II, som ble produsert mellom 1967-1970 er gjenkjennelig ved at den fortsatt hadde skyvevinduer foran. Vinduer som kunne \u00e5pnes med sveiv, kom ikke f\u00f8r mk III. Da forsvant ogs\u00e5 de dype d\u00f8rlommene som bidro til \u00e5 gi god plassf\u00f8lelse inne i kupeen og p\u00e5 utsiden fikk den mer tidsriktige d\u00f8rh\u00e5ndtak. Modeller fra og med mk III kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille fra hverandre, da mange er oppgraderte i nyere tid.<\/p>\n

\n

 
\n

\"\"<\/a>
Morris Mini<\/figcaption><\/figure>
\n 
\n
\"\"<\/a>
Mini som er «deseamed» – uten Mini’s karakteristiske karosseriskj\u00f8ter.<\/figcaption><\/figure>
\n 
\n
\"\"<\/a>
Stor og liten bil<\/figcaption><\/figure>
\n 
\n
\"\"<\/a>
Austin Mini Cooper S<\/figcaption><\/figure>
\n 
\n
\"\"<\/a>
Mini 1275 GT<\/figcaption><\/figure>
\n 
\n
\"mini<\/a>
Mini gateparkert i Kensington<\/figcaption><\/figure>
\n <\/p>\n

Galleri Mini<\/h3>\n

\"mini<\/a>
Bilen hans var her, men hvor var Mr Bean?<\/figcaption><\/figure><\/p>\n
\"mini<\/a>
Mini Classic Mk1<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Klassiske Mini’er<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Morris Mini<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Austin Mini mk1<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Klassiske Mini’er<\/figcaption><\/figure>\n

\"mini<\/a>
1968 Morris Mini Cooper<\/figcaption><\/figure><\/p>\n

\"mini<\/a>
Mini Mk1<\/figcaption><\/figure><\/p>\n
\"\"<\/a>
1959 Morris Mini-Minor med automatgir<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Morris Mini-Minor med automatgir<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
BMC Mini 1275<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Komplett 1968 Mini Cooper prosjekt, estimert til 8000-10000 GBP.<\/figcaption><\/figure>\n

\"\"<\/a>
1972 Morris Mini 1000
 <\/figcaption><\/figure><\/p>\n

Varianter<\/h3>\n

Mini’ene fra Austin og Morris var identiske bortsett fra logoen. Begge merkene kunne ogs\u00e5 f\u00e5es i varianter som van, pickup og stasjonsvogn. Disse ble laget p\u00e5 et litt forlenget chassis. Stasjonsvognene ble kalt Austin Countryman og Morris Traveller – og kunne leveres med innfelte paneler i asketre. \u00c9n variant som det fremdeles blir bygges varianter av i dag, er Mini Moke – en \u00e5pen strandbil \u00e0 la Citroen M\u00e9hari. BMC og senere British Leyland produserte Mini under flere av sine merker – s\u00e5kalt «badge engineering». Mini-modellene med Riley- og Wolseley-front hadde et h\u00f8yere luksusniv\u00e5 p\u00e5 interi\u00f8ret. Riley Elf og Wolseley Hornet var to modeller med utvidet bagasjerom – et s\u00e5kalt «tre-boks» design.
\n 
\nP\u00e5 60- og 70-tallet fantes det ogs\u00e5 bilprodusenter som bygde egne modeller basert p\u00e5 Mini-chassis med motorer fra Mini. Vi har sett Mini Marcos<\/em>, Mini Jem<\/em> og Unipower GT<\/em> – alle laget for sportlig kj\u00f8ring. Mini Marcos og Mini Jem er faktisk kj\u00f8rt i over 200 km\/t p\u00e5 bane.
\n 
\nDet ble ikke laget «ekte» cabriolet-varianter av Mini f\u00f8r 1993 da selskapet ble styrt under Rover Group. Men det var flere 3. partsforhandlere som laget «conversion kits» for \u00e5 omdanne produksjonsbiler til Mini. <\/p>\n

\n

Klikk for \u00e5 fortsette<\/h3>\n
\n