Triumph 2000 MK2 - Konkurrerte med Audi 100 og BMW 2000.

Triumph leder tankene først og fremst mot vakre motorsykler og sportsbiler, men de har også laget familiebiler. På begynnelsen av 60-tallet tok Leyland Motors over Triumph. Det ga liv til helt nye personbil-serier under Triumph-navnet. Først den mindre 1300, etterfulgt av Toledo og Dolomite. Deretter kom 2000 MK1 i 1963 som ble avløst av MK2 høsten 1969. Alle disse bilene er i dag klassikere.

Triumph under BLMC

Året før MK2 ble introdusert, slo Leyland Motors seg sammen med British Motors Corporation (BMC) og dannet BLMC (British Leyland). Mange mener at denne sammenslåingen ble begynnelsen på slutten for britisk bilindustri, skjønt de røde tallene hadde nok lyst lenge. Triumph 2000 MK2 konkurrerte med flere biler innenfor samme konsern. Først og fremst Rover P6, men også store Austin 1800 og 2200. British Leyland valgte åpenbart å prioritere Rover, ikke Triumph.

Motorisering

Triumph 2000, med sin 2-liters rekkesekser var innstegsmodellen i serien. Det fantes to 2,5-liters modeller, 2,5 PI (petrol injection) og 2,5 TC (twin carburator). Mot slutten av produksjonsserien kom 2500 S, som tok over for de andre 2,5-modellene. I ettertid kan man si at 2000 ikke var noe dårlig motorvalg. Den akselererte fra 0-100 på 15 sekunder og ga en toppfart på drøye 160 km/t. Modellens svake side var det elektriske systemet signert «Lucas». Injection-systemet på 2,5 PI skal ha vært særdeles upålitelig.

Britisk Alfa?

Triumph på 60- og 70-tallet minnet ganske mye om Alfa Romeo. Bilene var sportslige, teknisk avanserte, og henvendte seg til premium-kunder. En biltest av britiske AutoCar utført høsten 1969, konkluderer med følgende:

«Very predictable cornering, but suspension a little too loose and bouncy»

Mot et pristillegg kunne 2000 MK2 leveres med overdrive på 3. og 4. gir, samt servostyring. I følge AutoCar, var det liten eller ingen servoeffekt rundt midstilling, men kraftigere ved økende rattutslag. Dette falt ikke i smak hos bilskribenten. Heller ikke understellet. Det kunne ha vært strammere. Instrumentbordet var rikholdig. Interiøret smakfullt og ryddig. Alt «treverk» var ikke ekte tre, – skjønt det var ganske vanlig også på italienske konkurrenter. Apropos konkurrenter, ble Triumph 2000 MK2 nevnt i samme åndedrag som den da helt nye Audi 100LS og BMW 2000.

Ble avløst av Rover

Siste produksjonsår var 1977. Det var siste ordinære familiebil-serie fra Triumph. Navnet gikk igjen ut over på 80-tallet på britiske Rover-Honda’er. Fra 1976 konsentrerte British Leyland seg om å produsere én fullsize familiebil, nemlig kombikupeen Rover SD. Det var neppe rom for flere merker i denne klassen. Men man kan spørre seg om de ikke hadde vært bedre tjent med å videreføre Triumph i stedet for Rover?

Triumph 2000 MK2 detaljer.

Norsk bil levert av Skotvedt i høsten 1973.

1973 Triumph 2000 MK2

Triumph 2000 MK2 detaljer

Påkostet instrumentbord, men «treverket» er plastfolie.

1975 Triumph mk2 2500

Triumph mk2 2000

1976 Triumph 2500 S Estate

Om bildene

Den franskblå 1973-modellen er avbildet ved Økern Bilauksjon på Fornebu i forbindelse med et eierskifte. I følge opplysninger fra Norsk Triumphklubb er (eller var) bilen hjemmehørende i Modum. Videre skal det være 28 1973-modeller i Norge. Den andre bilen i Delft Blue er fotografert på et Cars and coffee-arrangement på Øvrevoll galopp utenfor Oslo. Det er en 2500. Legg merke til «korrekte» skvettlapper som knytter modellen til British Leyland.

De to siste bildene er tatt på Brooksland Summer Classic Gathering 2023.