Treff

Vi er ofte på biltreff, – treff i Norge, Frankrike og England hvor vi oppholder oss ganske mye. Mange av bildene er tatt på disse treffene.

Serra Bugs


Av Curt Fauskanger, gjesteskribent (tekst og foto)

 

serra bugs
 
Ja, her kommer enda et nyhetsbrev fra Brasil med lokale VW historier og treff, – historien om biltreffet «SERRA BUGS» som er det åttende i serien, i «bygda» ITAIPAVA.
 
Det startet med en kaffeprat på kontoret, en sommerdag (vinterdag faktisk) etter at jeg kom ned igjen til Rio etter en liten sommerferie (vinterferie faktisk) i august. Fortsatt forvirret? Bra…

 

Årstidene er, som en kanskje forstår motsatt her nede, så det er veldig lett å bli forvirret når vi snakker om hva vi skal i en gitt ferietid, når en skal veksle mellom hvem en snakker med, Rio-kollegaer eller familie hjemme. I alle fall, siden ikke temperaturen eller det å se ut vinduet hjelper, slik som det gjør hjemme, må en faktisk sjekke kalenderen.
 
Vel vel, vi fant fort ut at et biltreff som ikke er for langt unna, og som i tillegg skjer en helg – det må vi kunne finne. Som sagt, så gjort. Hyggelige kollegaer, samt tidligere nevnte kollega Arcindo hintet frem et biltreff allerede helgen etter, og det bare en kort biltur unna. Jeg fikk derfor en invitasjon via Instagram til et treff som heter «Serra Bugs» som var det åttende i rekken av årlige treff for denne lille klubben i Itaipava utenfor Petropolis.


 

serra bugs

Jeg og min kollega Einar ble enige om å booke hotell og reise på tur. Problemet var at jeg fortsatt ikke hadde fått det brasilianske sertifikatet, så da måtte vi enten leie bil med sjåfør, eller busse. Det siste var lite fristende, men etter tilfeldig å ha nevnt kommende utflukt i en annen kaffepause med min sjef Andre Pires, meldte han seg som sjåfør og reiseguide ettersom kona var bortreist akkurat denne helgen, og at han også kunne fortelle at han likte både biler og øl. YES! Dermed var planen i boks. Det ble leid en nydelig liten Fiat til turen, og 3 voksne i denne lille kruttsaken skulle bli en artig opplevelse på utflukten vår.
 
Det jeg IKKE var klar over, var at det bodde en liten “Ayrton Senna” (en lokal og litt kjent bilmann) i sjefen min! Og turen fra Rio de Janeiro by, via Petropolis, ble derfor en opplevelse med knugende hender i takstroppen, i to-felts vei oppover fjellsiden med slalom-manøvrering mellom biler og skrikende dekk, i tillegg fikk magemusklene virkelig kjørt seg av latterkuler ettersom turen skred frem. Vi kom uansett trygt frem etter ca. 1,5 time til den lille byen Itaipava. Vi fant frem til det utrolig koselige hotellet vi hadde booket, og som faktisk føltes mer som å være på besøk til en kompis i hans luksusbolig…
 
Etter en kjapp utpakking, satte vi kursen ned til parken i Itavpava, der treffet var. Og FOR et treff! En gigasvær park med nydelige biler over alt (97% VW), med ølboder over alt, samt «churrasquieira» (grill/barbecue) i alle fasonger. Det var også lagt opp slik at inngangen var gratis, men alle som leverte inn 5 kg mat (mel/ris e.l.) var med i trekningen av en VW Brasillia. Dette for å gi noe tilbake til alle de fattige i nærområdet, da fattigdommen er STOR i Brasil generelt. En fantastisk flott idé av klubben!


 

Bilen (VW Brasillia) er veldig lik en VW 412 sett med norske øyne, men dog en del kortere. Denne var plassert ganske iøynefallende ca. 20 meter opp i lufta, på en mobilkran-krok, ved siden av den store LIVE scenen. Ja, selvfølgelig var det levende musikk hele dagen med forskjellige band…
 
Etter mer enn 3000 (!) biler, noen grillspyd og kanskje et par glass øl senere, traff vi selvfølgelig på en kollega fra offshore (hva er oddsen?) som viste seg å både bo der, eie en VW (den meget korte) og som kjente de riktige menneskene på treffet. For jo, selvfølgelig var det en SP2 utstilt, så denne mannen måtte jeg jo ta en prat med. Etter at jeg ble tatt bort til Mr. Galpao og startet praten om bil, sier han; «Alle disse 5 bilene her er mine», og pekte på rekken av diverse biler (ikke bare VW). «Såpass!», svarte jeg kort. «Ikke verst å ha 5 like strøkne biler på samme treff». Haken min falt ganske langt ned på brystet da han responderte med «Ja, 5 kan virke mange, men jeg har 150 biler totalt…» (i alle dager; hva er dette for en fyr?)


 

Dette måtte jeg selvfølgelig finne ut mer om, og rykket raskt tilbake til min lokale kollega for å finne ut mer om denne figuren og hans påstand. Joda, det kunne bekreftes at denne mannen hadde ca. 150 biler og hadde arvet alle av sin far som var en meget stor bilsamler i Itaipava, og som var kjent et godt stykke ut i veteranmiljø-landskapet som en lidenskapelig bilsamler og restauratør av gamle kjøretøy. WOW! Dette MÅ vi jo kunne få sjekket ut? Hva skal til for å få en kikk på disse bilene?
 
Joda, mekanikeren hans sto rett bortenfor og snakket villig om alle disse strøkne bilene de hadde full stilling med å holde i sving, da så godt som alle var i meget god stand eller restaurert til sin opprinnelse. Han kunne selvfølgelig vise oss bilene om det var OK for eier? Yes!!
 
Det ble deretter avtalt å treffes på en oppgitt adresse dagen etter kl. 08:00 (!) Jeg kunne ikke annet enn å si ja til denne innbydelsen, selv om noe bak i hodet mitt protesterte vilt på tidspunktet, siden mange års erfaring tilsier at dette kunne komme til å bli MEGET tidlig etter en lang kveld med biler, mat, øl og musikk (og selvsagt godt selskap).


 

Selvsagt hadde bakhodet aldeles rett, for tilbake på hotellet ble det jo biljardturnering med de andre gjestene til laaangt på natt. Neste morgen våknet jeg av at sjefen min stod midt inne på rommet mitt og ropte navnet mitt, og mente jeg måtte komme meg på beina om ikke avtalen skulle brytes.
 
Jeg fikk dradd meg opp av sengen og kunne konstatere at jeg sover meget tungt med kombinasjon mye drikke, og begge høreapparatene på lading… Han trodde det verste siden jeg ikke hadde svart på alle telefonoppringningene hans, og ikke minst hamringen på døren min som resten av hotellet hørte… men ikke jeg… Etter en kjapp frokost, satte vi oss i bilen, bare én time bak avtalt oppmøte, men heldigvis hadde min kollega og mekanikeren holdt ut og ventet på disse rare nordmennene.
 
Den gigantiske porten gikk opp, og -WOW- hvilket syn som slo imot oss! Den ene strøkne bilen etter den andre sto oppstilt i et stort garasjeanlegg, sortert etter type bil, årsmodell, farge, størrelse, ja, you name it! Fy flate så rått! Tenker bildene klarer å formidle det meste, men må fortsatt si at dette skulle alle fått opplevd, for kvaliteten og presentasjonen av hvert enkelt kjøretøy var magisk. Det var selvsagt ikke bare VW, men rimelig overrepresentert var de nok.


 

En egen avdeling med både MC og mopeder var det også. Faktisk hadde han også alle Honda CB Super Bike-størrelsene fra 70-tallet også. Og en egen avdeling med samtlige Yamaha DT 125ccm-modellene, hvert år fra 1980 til 1990. I tillegg hadde han noen 275ccm motocrossere, av merket Agral SXT 275 men dette er utenfor forfatters anelse uten å google…
 
I tillegg stod det en lang rekke andre motorsykler, og sågar vanlige tråsykler av ukjente fabrikater, men ett rikt og artig utvalg som var en fryd for øyet.
 
Egen rekke av både Chervrolet’er (Opala), noen utvalgte Mopar, Ford, diverse japansk, franske og ikke minst en nydelig liten gul Fiat Sport Coupe 850. Dessuten en imponerende samling av alt mulig rariteter gjennom -70 og -80 tallet med alt fra MC hjelmer til telefoner (til og med en norsk 1967-modell) og kjøleskap og modellbiler.


 

Jeg lar bildene tale for seg selv, og håper det blir plass til mest mulig i denne artikkelen, for jeg sendte mange bilder!

 

 

Se også

 
Puma

Fra sin base i Rio de Janeiro skildrer Curt Fauskanger bilentusiasmen og det brasilianske bilmerket Puma. Puma GT er en bil man får lyst til å eie ved første blikk. Se mer
 

VolksWorld Show 2017

 


Serra Bugs Air Cooled på Facebook

 

Fotosøndag: Tra’Montagne 2023

porscher

Den største samling av Porscher i Occitanie samlet seg sist helg i St.Cyprien i Syd-Frankrike for å delta i en «driveout» til Spania, og andre aktiviteter for å dyrke gleden ved å eie disse flotte bilene.

 

Oppkalt etter en fjellvind

Tramontane er vinden som blåser mellom fjellene rundt Middelhavet i den katalonske delen av Frankrike, Langedoc Roussillon. Nå har den akkurat herjet over landskapet i 6 dager. Vinden kan være ganske lumsk fordi den raskt kan skifte retning, og vindene kan komme som kastevinder. Den kan plutselig komme brølende mot deg mens du aner fred og ingen fare. Det sies for øvrig at vindene alltid varer i sykluser à 3 dager. Så hva er sammenhengen mellom Tramontane-vindene og Porsche-arrangementet? Vel, Porschene kan komme brølende rundt neste sving, og biltreffet varte akkurat 3 dager.

 

Men når alle Porschene står oppstilt eller defilerer gjennom byen, innser jeg at det ikke er mulig å ta bilde av alle. Så jeg konsentrerer meg om de som blikket mitt fanger lettest – de klassiske bilene som er ett nummer mindre i størrelse enn de nye Porschene. På 60- og 70-tallet ville man pekt og ropt «Se, en Porsche!». I dag kan nesten «alle» som har kommet midtveis i livet, kjøpe seg en ny eller nesten ny Porsche. Klassiske Porscher, derimot? – Ikke alt kan kjøpes for penger, vet du.


 


Porsche 356

Tidlige Porscher var ingen superbiler. Bare velbygde, harmoniske og vakre gran-turismo biler med sportslige egenskaper. Modellen ble laget i 4 serier, men det kan være vanskelig å tidfeste en bil kun fra et visuelt inntrykk. Den grønne bilen over, er en 1600 C – hvor C står for Carrera – oppgitt til å ha 1600-motoren med 75 HK. En litt bred list fremme på panseret og doble luftinntak bak indikerer at det dreier seg om en årsmodell mellom 1962 og 1965. Den blå bilen under, er en 1600 SC (Super Carrera) som da har 90 HK 1600-motor.


 

Samlerbiler

Bilene på rødt teppe tilhører den lokale Porsche-forhandleren Centre Porsche Perpignan. Blant bilene hadde de 2 klassikere som neppe noensinne kommer til å falle i verdi. Den hvite Porsche 356 AT1 er av årsmodell 1957 og har en 1600 ccm motor med 60HK. Bilen ble førstegang registrert i USA og første eier var en Lewis K Gough. Han var National Commander for de amerikanske styrkene under annen verdenskrig og er blant annet kjent for å ha trukket inn Marilyn Monroe i såkalte moral-oppbyggende aktiviteter under krigen. Det finnes et bilde som viser kommandøren overrekke en plakett for hennes engasjement, men filmstjernen har nok aldri sittet i kommandørens fine Porsche som du kan studere hos Centre Porsche Perpignan. Prisen har jeg ikke våget å spørre om.


 

Porsche 911 930 Turbo

Jeg husker godt da Porsche 911 Turbo kom. Det mest oppsiktsvekkende var den store spoileren bak, som vel bare ble større ettersom motorer og ytelser vokste. Den avbildede bilen er trolig fra siste halvdel av 80-årene med en 3,3 liters motor som trolig kan levere 300-330 HK. Det skulle i alle fall være nok krefter til å holde bilen nede under fart.


 

VW-Porsche 914

Modellen ble produsert av både Volkswagen og Porsche. Bilene som ble bygget av Volkswagen, hadde 4-sylindret motor hentet fra 411/412 mens Porsche satte inn 6-sylindrede 2 liters motorer. Bilen på bildene har denne motoren. Den sto på standen til Sud Classic Car. Den har gjennomgått full restaurering og fremstår som en original bil lakkert i Delphi Green. Panseret og bakluken er foliert i matt svart, og kan i følge forhandleren fjernes før salg. Prisen er 36 000 euro, vel 400 000 NOK.


 

Porsche 718 Spyder

Da Porsche introduserte Porsche 718 Cayman og Boxster med 4-sylindret turbo-motor, var det mange som vendte ryggen til modellen. Noen år senere ble (Cayman) GT4 og (Boxster) Spyder lansert med flat sekser-motorer på 4 liter – ombygget fra 911-serien. Bildet over er av 718 Spyder.

 

Porsche 911 964

Porsche 964 er i dag ikke bare veteranbil og klassiker, men også den siste modellen med tidlig 911-utseende. Om 964 ble det sagt at ingen tidligere 911-modell hadde fått like mange endringer, men det var før 966 kom. I ettertid kan man tydelig se at 964 bærer mange trekk fra de opprinnelige 911-seriene.


 

Se også

porscher
Porscher på tur

 

Porsche Club Roussillon