active

Et ganske lite ratt

2015 Peugeot 208 1.2/82HK Active Style

Alt jeg visste om denne bilen var at den var fransk og hadde et ganske lite ratt.

 

peugeot-208-style-1
Instrumentene avleses over rattet, ikke gjennom.

4Look-and-Feel

-Liten bil, tenkte jeg da jeg plukket opp bilen der den sto parkert ved siden av en oppblåst Peugeot 3008. Da jeg satte meg inn, fikk jeg likevel en god rommelighetsfølelse. A-stolpene er trukket langt frem. Rattet er, som nevnt, lite og stjeler derfor lite plass. Det er tykt og føles godt å ta i. Instrumentene er samlet i ett cluster foran rattet og en berøringsskjerm midt på dashbordet. Klimaanlegget er plassert på midtkonsollen på vanlig måte. Jeg vil ikke kalle interiøret ekslusivt, men elementer i krom og myk plast gir et godt og solid inntrykk. Høydejusteringen av førersetet skjer i sitteputens bakkant, og seteryggen er ikke trinnløs. Likevel fant jeg lett en komfortabel kjørestilling.

Fargede vinduer fra B-stolpene og bakover, forkrommet plast på sidespeilene, lettmetallsfelger, tåkelys, manuelt klimaanlegg, skinnratt, el-vinduer foran og et hyggelig stoff på setene forteller at vi befinner oss et stykke opp på utstyrslisten. Jeg liker fargen også, – «gray shark». Derfor gir jeg en sterk firer for look-and-feel.

peugeot-208-style-3
Jeg liker fargen «gray shark»

4Kjøreglede

Gir et lite ratt økt kjøreglede?

Det føles i hvert fall helt riktig inne i byen. «Hendig» er vel det uttrykket som passer best. Ute på veien kan jeg ikke si at det lille rattet ga noen fordeler. Vi kjørte mye med sterk vind. 208 er ikke mer sidefølsom enn andre biler i Polo-klassen, men det føltes en tanke uvant å justere for sidevind med det lille rattet.

Uvant, men ikke utrygt.

Det er flere sider ved denne bilen som gjør den til en bil for damer. Det første er det lille rattet, – det andre er pedalene. Det var så vidt jeg fikk lirket Ecco-skoen min i størrelse 46 mellom bremsepedalen og midtkonsollen for å tråkke på gassen. Franskt og nett? Hm, det var før jeg satte bilen i gir. Girspaken føltes nemlig like stor og klumsete som i en lastebil.

Bensinmotoren med 1.2-liter og tre sylindre føltes heller ikke spesielt nett, – i hvert fall ikke lydmessig. Den hadde en usedvanlig røff gange når den ble presset, og du er tvunget til å presse motoren når du skal ut på trafikkerte veier og i motbakker. I landeveisfart gikk motoren jevnt med et fint lydbilde, men med en gang den ble presset, kom den røffe, ukultiverte lyden tilbake. Motoren skulle levere 82 hester, og det er ingen grunn til å tvile på at kreftene var der, men lydbildet bidro til å skape følelsen av å kjøre en undermotorisert bil.

Med cirka 8000 km på telleren føltes drivverket en tanke slarkete når man kjørte i kø. Man kunne høre drivverket godt, og som alle i små franske biler, dukket det ofte opp en svak hvining i girkassen under visse turtall. Det er slik franske småbiler alltid har vært. Jeg liker franske småbiler, og 208 er således ingen unntak. Jeg betegner gladelig disse franske egenskapene som «sjarmerende». La meg også tilføye at Peugeot’en lå svært godt på veien. Typisk fransk og typisk Peugeot.

peugeot-208-style-4
Både høye og lave sjåfører kan finne seg til rette bak rattet.

4Komfort

Jeg fant en komfortabel sittekomfort etter et par sekunder, til tross for at sitteputen kun kan løftes i bakkant og at seteryggen ikke er trinnløst regulerbart. Jeg er 1,88. Den andre sjåføren på 1,62 fant også umiddelbart en komfortabel posisjon. Jeg gir en firer for komfort og hvordan den tar ujevnheter og fartshumper bedre enn mange biler i klassen over. 208’s lange akselavstand (253 cm) er faktisk 1 cm lengre enn første generasjon av familiebilen Saab 900.

Jeg gir trekk for motorlyden under press, men tilføyer at lydbilde under stabil gange er behagelig.

3Plass

Den lange akselavstanden gir god lengde i kupeen. Fire voksne mennesker sitter komfortabelt. Den femte passasjeren får det litt trangt i bredden, men det fungerer fint over kortere distanser. Jeg benyttet bilen til å frakte et flatpakket kjøkkenbord. Lastens lengde gjorde at jeg var tvunget til å skyve førerstolen langt frem og rette opp seteryggen. Det forundret meg at jeg faktisk selv da greidde å finne en ganske komfortabel sitteposisjon.

Bagasjerommet er på størrelse med Volkswagen Polo. Det rommer én stor reisekoffert, eller to små. Hvis du trenger mer plass, må du slå ned en av bakseteryggene.

4Sikkerhet

Sikkerhetsmessig ligger 208 på nivå med Polo. NCAP målingene viser at 208 har noe bedre beskyttelse for barn i bil, men dårligere sikkerhet for fotgjengere. Peugeot-gruppen (PSA) har i likhet med Renault lenge befunnet seg i toppskiktet med hensyn til sikkerhet. Jeg vet ikke om det spiller noen rolle, men det lille rattet sammen med de fremskutte A-stolpene ga faktisk også en følelse av økt sikkerhet.

En viktig aktiv sikkerhetsdetalj som du kan bestille i din 208, er «heads up display» hvor den viktigste informasjonen projiseres opp i frontruten. Dette var ikke installert på den bilen jeg testet.

5Økonomi

Bensinforbruket på blandet kjøring er i følge salgsbrosjyren 0,58 liter pr mil. Man skal kunne komme ned i 0,39 ved landeveiskjøring, men jeg greidde ikke å få forbruket under halvliteren på blandet kjøring i de 14 dagene jeg kjørte bilen. Det er nemlig vanskelig å kjøre bilen uten at man presser motoren. En 208 med e-HDI står høyere på ønskelisten, men kan ikke forsvares fra et rent økonomisk synspunkt. En 93-hesters 1,6-liters e-HDI motor øker nemlig innkjøpsprisen med friske 40 tusenlapper, men da får du også en høyere utstyrsversjon.

Jeg tror det lar seg gjøre å kjøpe den testede utgaven med automatisk klimaanlegg, «heads up display» og vinterdekk for rundt 200 000. Det er en meget god pris. Peugeot’er er driftssikre biler som tåler høye kjørelengder. De er dessuten langt mindre utsatt for rust enn sine tyske konkurrenter.

Mye bil for pengene

positive1

  • Lang akselavstand, god kupelengde og veiholdning
  • Lett å finne komfortabel kjørestilling

negative1

  • Gjennomtrengende lyd ved motorpådrag.
  • Drivverket oppleves litt slarkete og gir uraffinerte lyder.
peugeot-208-style-2
Liten bil, men lang akselavstand
Et flott ratt.
Et flott ratt.

 

Se også:

heksenes-rike
Kjøreturen gikk til «Heksenes rike»
heksenes-rike
1.0 liter sommerbil

Astra uten turbo

2014 Opel Astra 1.6/115 Active

Det er en stund siden jeg kjørte en ny bil i denne klassen uten turbo. En tilårskommen motor som krever høye turtall, og som leverer dvask ytelse, høyt støynivå og høyt bensinforbruk, bringer tankene tilbake til 90-tallet. Ser vi gjennom fingrene på motoren, finner vi egentlig en ganske allright bil.

 

astra16b
Den ser bra ut i snøhvit lakk med 17″ lettmetallsfelger.

3Look-and-Feel

Astra gjør seg godt i hvitt – Summit White eller Snøhvit. 17 tommers lettmetallsfelger kler bilen. Sammen med digitalt kjørelys og tåkelys aner vi en kampanjemodell. Astra bærer preg av å være en tysk bil, både fra utsiden og bak rattet. Bilen virker solid og sikker. Premiumfølelsen forsvant imidlertid straks vi satte oss inn. To grelle orange displayer skriker mot deg at dette er billig. Manglende armlene og flate standardseter trekker også ned i look-and-feel kategorien. Jeg trekker også for sammensuriet av knapper på dashbordets midtre del. De krever tilvenning.

astrad
Facelifted modell med bredere smil

3Kjøreglede

Motoren trekker ned på kjøregleden. Den må ha dugelig med turtall for å trekke. Den støyer. Jeg legger inn femte gir allerede ved 60 km/t. Da jeg kommer til 80 km/t får jeg en intens lyst til å gire opp, – men det finnes ingen flere gir! Med denne motoren får du best trekkraft når turtallet runder 4000. Da er motorstøyen påtrengende. Lenger nede på turtallskurven er det sørgelig lite å hente. Jeg opplever motoren som særdeles «surrig» for å bruke et svenskt uttrykk. Men virkeligheten er likevel ikke så ille. På 3000 omdreininger i toppgir kjører vi tross alt i 109 km/t. Jeg får dessuten et bedre inntrykk av motoren i hastigheter fra 120. Bilen føles svært trygg i motorveihastigheter, – og der gir den faktisk litt kjøreglede.

Sett bort fra motoren, er bilen god å kjøre. Hjuloppheng, styring og bremser er slik jeg forventer i en tysk bil.

Et par ord om motoren i testbilen. EcoTec-motoren yter 115 hestekrefter og har VVT-teknologi (variable ventilåpninger). I Norge er denne motoren tatt ut av prislistene. Derimot er det motoriseringen i innstegsmodellene i Sverige og på kontinentet. I Norge tilbys for tiden kun et svært begrenset motorutvalg. Selv ville jeg valgt den turboladede 1,4 liters bensinmotorene på enten 120 eller 140 hestekrefter.

astra16c
Ingen motorbetegnelser på bakluken da denne har innstegsmotoren

 

3Komfort

På komfortsiden scorer Astra bra. Den tilbyr en god balanse mellom kjøreglede og komfort. Setene i testbilen er ikke like gode som sportsetene, men duger bra for meg. En storvokst baksetepassasjerer klaget på sittestillingen i baksetet. Modellinjen Active leveres med standard seteprofiler, men med et tykkere setetrekk som virket veldig slitesterkt. Jeg anbefaler å legge noen kroner ekstra for å oppgradere til sportsseter. I samme slengen vil jeg anbefale å oppgradere infotainment-avdelingen. Klimaanlegget med to soner fungerer imidlertid bra.

Den omtalte motorstøyen i norske hastigheter trekker poengene noe ned.

4Plass

På grunn av Astras lange akselavstand blir lengden i kupeen meget god. På høyde med en klasse over. Innvendig føles det som om man befinner seg i en mellomklassebil.  Bagasjerommet er imidlertid gjennomsnittlig for klassen. Det har dobbelt bunn der et deksel kan foldes inn, eller eventuelt tas helt ut. Astra som stasjonsvogn eller 4-dørs sedanutgave tilbyr bagasjeplass for barnefamilier.

5Sikkerhet

A-stolpene er på typisk Opel-vis kraftige og dominerende. Jeg har aldri på noe tidspunkt følt at de reduserer sikten. Jeg tror det er viktig å tilpasse sittehøyden slik at man ikke sitter for lavt. De tykke stolpene gir imidlertid en følelse av sitte i et solid bur – altså en sikkerhetsfølelse.  Alt relevant sikkerhetsutstyr er på plass. For økt sikkerhet er det mulig å bestille intelligent lys som tilpasser seg kjøreforholdene og adaptiv fartsholder.

astra16a
Udelikate infoskjermer og et virrvarr av knapper.

3Økonomi

Generelt er det god økonomi å eie en Astra. Regn med noe høyere verditap enn bestselgerne fra Volkswagen og Toyota. Den relativt lave poenggivningen skyldes det høye bensinforbruket testmodellen hadde. På papiret skal det være 0,63 liter pr km med blandet kjøring, men opplevd forbruk på hovedsaklig motorvei var høyere. Mye høyere. Derfor har jeg sjekket med Astra-eieres brukererfaringer på nettet. Der trekkes samme konklusjon.  Hvis jeg sammenligner med 1,4T/140 (tidligere testet på samme etapper), kan du grovt sett regne med 50% høyere forbruk.

Det er ingen tvil om at nye familiebiler i dag bør ha turbo.

positive1

  • Lengde i kupeen

negative1

  • Støyende og lite trekkvillig motor
  • Høyt drivstofforbruk
  • Usedvanlig smakløse informasjonsdisplayer i dashbord
  • Alt for mange knapper på dashbordets midtre del

 

Reisemål: Formål – lunsj