Da Carina fikk forhjulstrekk

memorylane1

Toyotas første moderne mellomklassebil.

T150 har en svært stilren form, men Toyota valgte å redesigne bilen totalt etter bare 4 år.
T150 har en svært stilren form, men Toyota valgte å redesigne bilen totalt etter bare 4 år.

Da Carina gikk over til forhjulstrekk, kalte Toyota bilen like godt for Carina II, – enkelt og greit. Og Carina II ble tatt i mot med åpne armer, i hvert fall i Norge. Den ble raskt en av bestselgerne, – en typisk familiebil som konkurrerte mot Ford Sierra, Volkswagen Golf og Toyota Corolla. Men til tross for sin høye popularitet, finnes det forbausende få Carina II igjen å se langs veien.

Første Carina II kom hit i 1984, men fikk en mild facelift allerede året etter. Den eneste synlige endringen, var ny grill, kanskje for å myke opp linjene litt. På 80-tallet begynte nemlig konkurrentene å få rundere former, for eksempel Ford Sierra i 1983 og Opel Kadett i 1985. Førsteutgaven av Carina II (internt T150) ble etter bare 4 år avløst av en ny modell med rundere former, men fortsatt kalt Carina II (internt T170).

Jeg synes bakpartiet på Liftback-utgaven ikke harmonerer så bra med resten av bilen. Det ser ut som om noen har tegnet inn trekantvinduet og bakdøren utenpå en eksisterende 4-dørsutgave for å spare utviklingskostnader. Men det var forståelig nok Liftback-utgaven som solgte best i Norge. Dette var den første moderne Toyota mellomklassebil slik vi kjenner dem.

Carina II har den gode, gamle Toyota-kvaliteten. Dette er bruksbiler som bare går og går, og som det nesten er umulig å ta livet av. Når de likevel ender i pressa er det dels på grunn av rust og det faktum at få syntes det er noen vits i å ta vare på Carina’er for ettertiden, – en skjebne de deler med andre typiske bruksbiler.

Den første Carina II (T150) begynner å bli vanskelig å oppdrive. Jeg kom over et eksemplar her om dagen med 1,8 GLI, en innsprøytningsmotor på 101 HK. Alderen er godt synlig, ikke bare i designet, også i lakken som bærer preg av å ha stått utendørs uten pleie i mange år.

Egentlig burde den stå i Toyota Hall of Fame.

Carina "II" forteller at Carina fikk forhjulsdrift.
Carina «II» forteller at Carina fikk forhjulsdrift.
Carina II var først og fremst designet som 4-dørs sedan. Det kan synes som om liftback-konseptet ble tegnet inn i ettertid. Fra denne vinkelen ser det fint ut.
Carina II var først og fremst designet som 4-dørs sedan. Det kan synes som om liftback-konseptet ble tegnet inn i ettertid. Fra denne vinkelen ser det fint ut.
Carina II tok i bruk Liftback-betegnelsen, men jeg synes ikke den er like tøff som Toyotas første og legendariske Liftback, 1977 Corolla Liftback.
Toyota tok i bruk Liftback-betegnelsen igjen for Carina II. By the way, jeg liker spoileren.
Familiebilen Carina II har akselavstand som dagens Yaris, og utvendig lengde som dagens Auris (kombikupé).
Familiebilen Carina II’s akselavstand tilsvarer dagens Yaris, og utvendig lengde som dagens Auris (kombikupé).
Instrumentpanelet (kilde: mobile.de).
Instrumentpanelet (kilde: mobile.de).

Japansk reklame: – Dama er nok helt ekte, men James Bond aka Roger Moore er nok klippet inn for anledningen 🙂

 

Se også:

1980 Mitsubishi Galant Sigma.
1980 Mitsubishi Galant Sigma.
Annonser

A Crown, Someday

memorylane1

Toyota Crown VI (S110)

toyota crown
Toyota Crown VI.

Toyota Crown var en av grunnpillarene i Toyotas modellprogram etter krigen. Det var i denne modellen Toyota la egenskapene som formet bilmerket til hva det er i dag. Skjønt den første Crown-modellen (Toyopet Crown) var knapt på størrelse med en Moskvitch og i vestlig målestokk ikke særlig mye å skryte av på veien heller. Men for den jevne japaner var en sånn bil uoppnåelig. Folks håp var at tidene skulle bli bedre bare man jobbet hardt. Kanskje var det derfor bilen ble markedsført under slagordet «A Crown, Someday». En japansk drøm?

En bil for «executives»

Min erfaring med Toyota Crown startet med Crown (VI), den sjette i rekken. På begynnelsen av 80-tallet bodde jeg et par år i Saudi Arabia. Et eldorado for bilentusiaster som meg. Vanligvis brukte jeg en robust firehjulstrekker på de vel 10 milene jeg måtte kjøre hver dag. Jeg fikk ofte låne administrasjonsbilen til avveksling. Det var firmabilen til min kollega, Stuart, som administrerte virksomheten vår i Riyadh. En engelskmann med lang fartstid under fremmede himmelstrøk og sans for fine biler. Stuart var en typisk executive for sin tid – ustanselig på farten i hvit skjorte, slips og stresskoffert. Hans hvite Toyota Crown 2800 SuperSaloon med blått velourinteriør var langt fra noen eye-catcher i det velstående olje-kongedømmet. Men Toyota Crown manglet ikke klasse. Crown var uten tvil en forløper til Lexus.

 
toyota crown
Brosjyrebilde fra 1980/1981. Lakkerte støtfangere. Er usikker på om dette var standard på Super Saloon, eller kun på toppmodellen Royal Saloon.

Benyttet som drosje her hjemme

Sist lørdag fikk jeg et gjensyn med Toyota Crown (VI) utenfor Hafjell Bilservice på Øyer. I følge regnr.info skal det være 49 biler igjen på norske skilter av modellår 1979 – 1983. Mange har dessverre havnet i pressa på grunn av rust. Når jeg søker blant avregistrerte, skrotede biler, finner jeg også ekstrem høy km-stand på flere. Toyota Crown må ha vært elsket av drosjeeiere.

Utstyrsgrad og motorisering

Den røde Crown’en er en Deluxe Diesel. Utstyrsgrad Deluxe har glattere og enklere interiør enn det flotte velourinteriøret i SuperSaloon. Executive-biler rundt 1980 hadde plysjinteriør (passet alle som jobbet «på plysjen» 🙂 ) – skinn var regnet som ekstrem luksus den gangen. I følge registreringsstatistikken, ser alle SuperSaloon ut til å ha blitt levert med 2,8 liter rekkesekser. Det finnes også noen få eksemplarer av Deluxe 2600. De hadde motoren fra forgjengeren, som etter hvert ble erstattet av den nye 2,8-litersmotoren.

toyota crown
Crown gjør kanskje mest inntrykk på oss som husker dem som nye – og kanskje fikk sitte bak rattet også.

Diesel – ingen racerbil

I følge papirene, skal den 4-sylindrede dieselmotoren yte beskjedne 66 HK og gi et dreiemoment på 132 Nm ved 2400 omdreininger. 0-100 tar omtrent en ettermiddag – hele 24 sekunder. Toppfarten er 140 km/t. Turbodiesel ble først tilgjengelig i den neste modellen, som ikke ble tatt inn til Norge. Crown diesel kan sammenlignes med datidens Mercedes-Benz 240D. Ingen racerbil, det heller.

SuperSaloon 2800

SuperSaloon interiør
Crown’en med 2,8-liters rekkesekser var langt fra motorsvak, men jeg følte likevel at den hadde tålt enda sprekere motor.
For sin tid var tallene svært gode. 145 HK ved 5000 omdreininger og dreiemoment på 226 Nm ved 4000 omdreininger. 0-100 på 11,1 sekunder og toppfart 195 km/t. Motoren trengte forholdsvis mye turtall for å henge med i den hektiske, arabiske trafikkflyten. Jeg forestilte meg at automat ville ha vært et bedre valg, skjønt den manuelle 5-trinnskassa var absolutt lett å jobbe med. Understellet var fast, på typisk japansk vis, uten å være ukomfortabel. Den forhjulsdrevne storbilen føltes som en kompaktbil når man kastet den inn i svinger og foretok unnamanøvrer – i hvert fall sammenlignet med Chevrolet Caprice som jeg av og til leide på utenbys oppdrag. Crown minnet mer om bilene jeg var vant til her hjemme.

 
Crown 6
Sannsynligvis det beste eksemplaret til salgs i Europa akkurat nå. 1982 Toyota Crown Super Saloon 2800 med 182 000 km på telleren. Setene er dessverre byttet ut med noen fra en simplere utstyrt bil, men innertrekket på dørene er originalt (Souce: mobile.de)

Crown som hobbybil?

Det skal godt gjøres å finne noen Crown (VI) uansett tilstand. Til og med i hjemlandet Japan. Jeg aner ikke hvorfor bilene forsvant, men gjetter på at forklaringen er rust, ekstremt høy km-stand og at det fine velourinteriøret ikke ser ut til å tåle tidens tann særlig godt. Det er plysjbilen du må ha, selv om du må få sydd nytt interiør! 2800 SuperSaloon med lav km-stand. Det beste eksemplaret jeg kunne finne til salgs på nettet, var en 1982-modell med 182 000 km i nærheten av Stuttgart. Den koster 10 000 euro, og kan kjøres hjem for egen maskin. Setene i denne bilen var dessverre byttet ut med de mer slitesterke setene fra Deluxe, men plysjen var fremdeles intakt i innertrekket på dørene. Skal du ha noe mer eksotisk, fantes Crown også som 2 og 4-dørs Hardtop, men få av dem fant veien ut av Japan.

Diesel eller plysj?

Den røde Crown’en på bildet ser ut til å ha sluppet saltede veier. Dieselmotoren, omtalt som Toyotas L-motor, var populære i både HiAce og HiLux. Derfor vil man lett kunne få tak i deler. Deluxe Diesel bærer preg av å være et nyttekjøretøy – ikke noen «executive» bil. Selv ville jeg valgt en 2800 SuperSaloon, uten tvil. Den formidler drømmen om Crown – someday!


Toyota Crown – Fakta

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde i cm: 486, 172, 143
Akselavstand: 269 cm
Egenvekt uten fører: 1420 kg (2,2 D), 1442 kg (2,8).
Bensintank: 72 liter

Understell

Foran: McPherson oppheng med spiralfjærer og stabilisatorstag.
Bak: DeDion aksel med spiralfjærer og stabilisatorstag.
Bremser: Ventilerte skiver foran, tromler bak.

Produksjonsår

Serie 1: 1979 – 1981
Serie 2: 1982 – 1983
Fra 1982 fikk modellen en facelift. Frontlyktene ble endret fra doble kvadratiske lykteinnsatser, til enkle rektangulære. SuperSaloon fikk lakkerte støtfangere. 2600 forsvant som motoralternativ.

Kilder

Bilregisteret regnr.info
Ultimate Specs
mobile.de – Deutschlands größter Fahrzeugmarkt


Toyota Crown – Bilder

Klikk på et bilde for å se det i større format.

Crown deluxe
Elegant i profil. Standard utstyr omfattet heldekkende hjulkapsler med Crown-motiv.
toyota Crown diesel
Deluxe Diesel.
toyota Crown reklame
Reklame.

Se også

toyota carina
Toyota Carina II (T150)
galant
Mitsubishi Galant Sigma

Memory Lane

memorylane1

Youngtimer’e som er i ferd med å gå i glemmeboken og forsvinne fra veien.

Toyota Crown (VI) S110
Simca Vedette Beaulieu.
Ford Capri mk1
Chrysler 2-litre
Ford Taunus P7A.
Citroen CX – en legende?
Bilen som ga Audi sin identitet.
Volvo 240 GL Herregårdsvogn.
I gammel fransk småby passer Renault 6 godt inn.
1973 Renault 6.
T150 hadde en svært stilren form, men Toyota valgte å redesigne bilen totalt etter bare 4 år.
1986 Toyota Carina II (T150).
1980 Mitsubishi Galant Sigma.
1980 Mitsubishi Galant Sigma.
1971-75 Renault 16.
1971-75 Renault 16.

En Galant verdensbil

memorylane1

1980 Mitsubishi Galant Sigma (A123)

En flott veteran.
En flott veteran.

Mitsubishi Galant var storselger på åtti- og nittårene, – introdusert i Norge 1976. Introduksjonsmodellen var da allerede utdatert. Det var først året etter, da etterfølgeren kom, at det virkelig ble schwung over Galant-salget. Det er den modellen som er avbildet her. Et helt nytt design som skulle prege Mistsubishi i mange år. Den havnet naturlig nok høyt på salgslistene sammen med familiebiler som Mazda 626, Honda Accord, Nissan 180B og Toyota Carina – alle mer eller mindre borte i dag. Familiebil og familiebil … Galant ble regnet som en stor familiebil i 1980, men er ikke mer enn 8 cm lengere enn dagens Golf.

1980-mitsubishi-galant-9I USA og Australia ble Galant solgt som Chrysler. Norske biler rullet rundt med europeisk spec, de fleste med 1,6 liters motor på 86 HK, – resten med en 2-liter på 105 HK.

Jeg innser at vi neppe kommer til å se mange Galant’er på biltreff i fremtiden. Ikke fordi det var dårlige biler, men fordi ingen av modellene skapte særlig entusiasme hos eierne sine. Av alle ni generasjoner – og uttallige facelifts – har jeg ingen problemer med å kåre den avbildede 1980-modellen til den vakreste av dem alle.

Det var derfor jeg stanset opp og tok bildene.

Før faceliften året etter.
Tredje generasjon Galant.
Galant ble en storselger over hele verden.
Den ble en storselger i 4 verdensdeler.
En konkurrent til datidens Nissan 180B og Honda Accord.
Originale stålfelter, men de fine navkoppene mangler.
Kilde:: www.automobile-catalog.com
Legg merke til at begge bilene mangler utvendige speil, – og budskapet? Flykabinpersonell foretrekker Galant… Kilde: www.automobile-catalog.com
Arkivbilde av interiøret.
Arkivbilde av interiøret.
Solgt i USA som Chrysler Sigma.
Solgt i USA og Australia som Chrysler Sigma. Bilen har tålt tiden mye bedre enn statistenes frisyre og skjortekrager 🙂

 

Se også:

Toyota Carina II (T150).
Toyota Carina II (T150).

Toyota

Bak rattet

Toyota C-HR

Toyota C-HR 1,8 hybrid

Om jeg skulle velge mellom hybrid og 4-hjulstrekk, ville jeg valgt hybrid. Først og fremst på grunn av prisen, dernest på grunn det gunstige bensinforbruket.


Toyota Corolla 1,8 hybrid

-Kjører på strøm halvparten av tiden, sier reklamen. Vi kjørt Toyotas 4. generasjon ikke-ladbar hybridløsning. Drivverket stammer fra Prius hvor det har gått i flere år.

Toyota Auris Hybrid

Hybridkonseptet i Auris stammer fra Prius. Ikke-ladbar hybrid gjør at man nesten ikke kan kjøre noe på ren eldrift, men elmotoren hjelper likevel til å redusere bensinforbruk og forurensing i nærmiljøet. Her finner du alt du trenger å vite om Auris Hybrid – både 5-dørs og stasjonsvogn.

Toyota Auris Touring 1,8 VVT-i Hybrid

Etter å kjørt rundt i Toyota Auris hyrbrid har jeg dannet meg noen tanker om bilen. Noe er bra. Jeg liker motorlyden og dashbordet med hint av 70-tall. Jeg liker ikke CVT-giret og eco-modus.
 
 
 

Toyota ProAce Comfort L2 2.0 BlueHDI

En varebil som fungerer bra på snøfylte, glatte vinterveier og kaldt vær. Ytelser og forbruk er på høyde med de beste i bransjen. Grei å laste, grei å manøvrere. Helt alright når man trenger å ha med seg et varerom fullt av møbler på veien.

Omtalt

Toyota Auris Hybrid

Reelle forbrukstall.

Toyota Carina II (T150)

Da Carina fikk forhjulstrekk.

A Crown, Someday

Toyota Crown hadde klasse. Det var forløperen til Lexus.

Blott til beundring

Toyota GT86 (1)
Toyota MR2 mk1 (3)
Toyota MR2 mk3 (7)
Toyota Land Cruiser 40-serie (1)
Toyota Dyna 100 (4)