I denne spalten deler Anders de Lange historie og bilder av biler som er gått over i historien. Anders de Lange har skrevet om bil og bilhistorie i over 30 år. Han har blant annet skrevet spalten «Klassikeren» som i flere år dannet siste side i gratisavisen Nytt om bil som ble delt ut til alle husstander. Vi kan glede oss over et rikholdig arkiv av gamle brosjyrer, bilder og fornøyelig reklame.
Den hadde strømlinjet karosseri, hydraulisk fjæring og luftavkjølt boksermotor produsert av lettmetall med overliggende kamaksler.
Franske biler var helt fra bilens barndom kjent for eleganse og fremtidsrettet teknikk. Et av de bilmerkene som bidro til dette var Citroën.
Tidlig historie
Historien startet i 1919 da André Citroën startet sin egen bilfabrikk. Med god erfaring fra annen industriproduksjon og flere studiebesøk hos andre bilprodusenter i USA lå alt til rette og den første modellen ble lansert i 1919. Den ble svært godt mottatt siden den både var solid og velutstyrt og ga bilkjøperne god valuta for pengene. Nye modeller ble lansert samtidig som Citroën som en av de første bilprodusentene bygget ut et stort forhandlernett. Resultatet ble at fabrikken allerede 10 år etter oppstart ble Frankrikes største bilprodusent, Men ekspansjonen kostet og nye kapitalsterke eiere måtte inn for å avhjelpe den kritiske situasjonen. Det hjalp og den nyutviklede modellen Traction Avant kunne settes i produksjon. Modellen var i produksjon helt frem til 1957. I 1948 kom den nye lille modellen 2 CV som ble en favoritt blant den som ville ha en rimelig og ukomplisert bil. DS19 var en bil, som da den kom i 1955, var langt forut for sin tid. I 1960 kom den lille modellen Ami 6 på markedet. Det var en liten familiebil med et nokså sært utseende takket være det skråstilte bakvinduet.
Skapte en ny modellrekke
En kjent Citroën modell var GS som ble lansert i 1970. En meget avansert familiebil som skulle fylle tomrommet i en modellrekke hvor det manglet mellomstore familiebiler. Den nye GS modellen var svært avansert teknisk og med et strømlinjeformet karosseri var den et hestehode foran sine konkurrenter. Men en liten luftkjølt motor gav verken høy fart eller behagelig klima inne i bilen. Motoren var svært avansert og produsert av lettmetall med overliggende kamaksler. Bilen ble belønnet med tittelen «årets bil» i 1971. En av grunnene til denne belønningen var et ekstremt strømlinjeformet karosseri som plasserte bilen helt på topp når det gjaldt lav luftmotstand. Den avanserte hydrauliske avfjæringen var noe helt nytt og sørget for en behagelig biltur uansett veistandard. I tillegg til standardversjoner kom det flere påkostede varianter. Etter hvert kom det også større motorer på programmet. 1979 var året hvor det skjedde store endringer med denne modellen. De aller viktigste var nok at den fikk dør bak og ble en skikkelig 5-dørs med kombiløsning. I 1986 ble Citröen GS avløst av Citröen BX.
Data Citroën GS 1015
Lengde: 412 cm
Bredde: 160 cm
Høyde: 135 cm
Toppfart: 147 kmt
Motor: 1015 ccm, 55 hk
Citroën GS førerplassHydraulisk fjæring
Citroën GS konkurrerte blant annet med Audi 80, Austin Maxi, Ford Taunus, Peugeot 304, Renault 12, Saab 96 og Volkswagen 1303 S.
En familiebil med «amerikansk» utseende. Her var det panoramavinduer og fargevalg som fikk den til å se ut som de store lekre bilene fra USA.
Opel har en spennende historie helt tilbake til 1869. Da startet Adam Opel en fabrikk for produksjon av symaskiner. Senere ble produksjonen utvidet med sykler, og Opel ble en av verdens største sykkelprodusenter. Men på slutten av 1800-tallet bestemte Opel seg for å utvide produksjonen til også å omfatte biler. De første modellene het Opel-Lutzmann og kom i 1899. For å komme raskt i gang hadde Opel kjøpt bilfabrikken til Friedrich Lutzmann med utstyr og ferdige konstruksjoner. Opel kom med en rekke modeller i de neste årene, både familie- og sportsbiler. En av de mest omtalte sportsbilene var rakettbilen som ble drevet av 12 raketter. I 1929 kjørte bilen på Bjerkebanen i Oslo foran 10 000 tilskuere. Men Opel ble mest kjent for sine familiebiler, og det er merket fremdeles.
1957 Opel Rekord
Den populære Opel Rekord fikk en skikkelig oppgradering dette året. Nå kunne europeiske bilkjøpere få en familiebil med «amerikansk» utseende. Her var det panoramavinduer og fargevalg som fikk den til å se ut som de store lekre bilene fra USA. I annonser for Opel Rekord ble det brukt overskrifter som: ”…totalt endret. Hvis det ikke stod Opel på panseret – og Rekord på siden, ville de aldri gjettet på at det var den – så helt annerledes er den nye Rekorden”. Her i Norge kom modellen høyt opp på salgslistene og stasjonsvogn modellen ble meget populær som firmabil. I Tyskland ble bilen levert både som Coupe og Cabriolet fra frittstående karosserifabrikker.
1857 Opel Rekord1957 Opel Rekord instrumentbord1959 Opel Rekord
Tekniske data
Lengde 444 cm
bredde 162 cm
høyde 149 cm
Motor 1488 ccm, 52 hk
topphastighet 120 kmt
Fiat 128 med 3 dører ble en ønskebil for unge mennesker.
Fiat har sine røtter helt tilbake til 1899. Det året ble bilfabrikken til Giovanni Battista Ceirano overtatt med produksjon, patenter og prototyper og Fabbrica Italiana Automobili Torino (Fiat) etablert. Blant de ansatte som fulgte med til Fiat var Vincezo Lancia som var en kjent bilsportsutøver. Fiat vant en rekke billøp og merket ble kjent. I 1907 startet produksjonen av mindre og rimelige biler. I 1932 kom Fiat 508 Balila, en svært moderne liten bil. Utseendet minnet om datidens amerikanske biler, bare mye mindre. Teknisk var den bedre utstyrt enn konkurrentene. Trendsettende var også den lille 500 som kom i 1936 og fortsatte frem til 1955 med endringer og forbedringer. Modellene 500, 600, 850 og 1100 ble svært populære familiebiler på 50- og 60- tallet. I 1969 kom 128 som var Fiats overgang til forhjulsdrift. De etterfølgende modellene befestet fabrikkens posisjon som produsent av kjappe og velkjørende familiebiler.
Fiat 128
Den nye 128 modellen var en spennende nykommer i gruppen mindre familiebiler. Her var det både forhjulsdrift og tverrstilt motor. Modellen kom i flere versjoner med både 2, 3 eller 4 dører. Den ble svært populær og Fiat hadde fått en ny bestselger. Men italienere ønsket også biler med sporty utseende og tilsvarende kjøreegenskaper. Ønskene ble oppfylt da 128 kom som 2-dørs kupe i 1971. Her ble det mye sportsbil for pengene.
Fiat 128 3P
Populariteten steg ytterligere i 1975 da den kom som kombiversjon med stor dør bak. Innredningen og utstyr var som i en stor sportsvogn. Den nye 3-dørs versjonen ble en ønskebil for unge mennesker. Her var det god plass til både mennesker og bagasje. Med bakseteryggen slått ned ble det faktisk en lastelengde på 130 cm med helt flatt gulv. Ikke dårlig for en relativt liten og sportslig bil. Etter flere år med godt salg forsvant modellen i 1978.
Fakta Fiat 128 3P
Lengde: 382 cm
Bredde:156 cm
og høyde:131 cm
Toppfart: 165 kmt
Motor: 1116 ccm med 65 hk (alternativt 1290 ccm/73 hk).
Moteriktig interiør på 70-talletFiat 128 med 3 dører tilbød et lasterom med en lengde på 130 cm.Annonse fra 1976 – «Salgs-suksessen»
Fiat har sine røtter helt tilbake til 1899. Det året ble bilfabrikken til Giovanni Battista Ceirano overtatt med produksjon, patenter og prototyper og Fabbrica Italiana Automobili Torino (Fiat) etablert. Blant de ansatte som fulgte med til Fiat var Vincezo Lancia som var en kjent bilsportsutøver. Fiat vant en rekke billøp og merket ble kjent. I 1907 startet produksjonen av mindre og rimelige biler. I 1932 kom Fiat 508 Balila, en svært moderne liten bil. Utseendet minnet om datidens amerikanske biler, bare mye mindre. Teknisk var den bedre utstyrt enn konkurrentene. Trendsettende var også den lille 500 som kom i 1936 og fortsatte frem til 1955 med endringer og forbedringer. Modellene 500, 600, 850 og 1100 ble svært populære familiebiler på 50- og 60- tallet. I 1969 kom 128 som var Fiats overgang til forhjulsdrift. De etterfølgende modellene befestet fabrikkens posisjon som produsent av kjappe og velkjørende familiebiler.
Fiat 1100
Dette var modellen som bekreftet at Fiat var en bil for folk som likte sporty bilkjøring. 1100 ble derfor en av Fiats mest populære modeller gjennom tidene.
Her kunne forventningsfulle bilkjøpere velge mellom mange modeller. Personbil i flere utførelser og en romslig stasjonsvogn helt fra produksjonsstart i 1953. En mer sporty utgave (TV) med større effekt kom i salg året etter. Her var det en ekstra lykt montert midt i grillen. Frem til 1962 ble det gjort mindre endringer på 1100. for det meste kosmetiske endringer. En stor nyhet var en større motor som kunne leveres til dem som ønsket mer fart.
Den nye versjonen som kom i 1962 hadde betegnelsen 1100D. Detaljer var forbedret og standarden var mye høyere på utstyr og interiør. I 1966 kom den siste versjonen – 1100R. Fiat hadde nå den nye og større 124 på trappene så den aldrende 1100 modellen ble gjennomgått og oppgradert for å være salgbar. Karosseriet ble mer elegant og fikk en helt ny bakpart. Skivebremser og et sporty gulvgir ble også standardutstyr.
1100 ble avløst av 128 i 1969, da var det produsert over 1 700 000 biler.
1953 Fiat 11001957 Fiat 1100 Familiare stasjonsvogn
Data Fiat 1100 Spesial 1959
Lengde: 391 cm
Bredde: 149 cm
Høyde 149 cm
Toppfart 120 kmt
Motor: 1089 ccm, 55 hk
Austin var i mange år en av Englands største bilprodusenter. Fabrikken ble startet av Herbert Austin i 1905 som Austin Motor Company.
Den første modellen var en stor 5-liters bil med 4 sylindre. Frem mot 1. verdenskrig ble det produsert en rekke forskjellige modeller. I 1922 lanserte Austin den berømte 7, en liten og rimelig bil. Den traff markedet meget bra og den ble også produsert av BMW som Dixi. Etter 2. Verdenskrig kom fabrikken fort på markedet med nye modeller. I 1952 gikk Austin sammen med Morris og dannet BMC (British Motor Corporation). Mest kjente modell på 50 og 60-tallet ble Austin og Morris Mini. Mini-Cooper gjorde merket berømt i billøp på 60-tallet. Andre populær modeller var Austin Cambridge og Austin 1100. For å erstatte den aldrende Mini modellen ble det utviklet en ny småbil som ble lansert i 1980 med betegnelsen Mini Metro. Den dukket også opp under andre merker som ble produsert av British Leyland.
Skulle konkurrere med Land-Rover
En helt spesiell og lite kjent modell fra Austin fikk navnet ”Gipsy”. Austin introduserte denne modellen som en erstatning for Austin Champ. Målet var å tilby en modell som skulle konkurrere direkte med Land-Rover. Gipsy ble introdusert med modellvarianter som var svært likt de modellene som Land-Rover produserte. Modellen fra Austin ble utstyrt med et meget avansert fjærsystem. Her var det uavhengig fjæring på alle hjul. Systemet var utviklet av Alex Moulton og fikk navnet «Flexitor». Systemet brukte gummifjærer som skulle gi bedre fremkommelighet og større komfort ved kjøring i terreng. For å gjøre modellen kjent, satset Austin på mange ”stunt” for å få publisitet rundt denne modellen. Problemet var at Land-Rover hadde et solid grep på ”off-road” markedet, og hadde flere varianter å tilby. Da BMC ble slått sammen med Leyland til ”British Leyland” havnet Land-Rover og Austin Gipsy i samme firma. Produksjonen av ”Gipsy” ble stoppet etter ca 21000 biler hadde blitt produsert.
Austin ”Gipsy” ble produsert mellom 1958 og 1968.
Fakta om Austin «Gipsy»
Lengde: 406 cm
Bredde: 170 cm
Høyde: 185 cm
Motor: 2199 ccm, 62 hk
Austin var i mange år en av Englands største bilprodusenter. Fabrikken ble startet av Herbert Austin i 1905 som Austin Motor Company. Den første modellen var en stor 5-liters bil med 4 sylindre. Frem mot 1. verdenskrig ble det produsert en rekke forskjellige modeller. I 1922 lanserte Austin den berømte 7, en liten og rimelig bil. Den traff markedet meget bra og ble også produsert av BMW som Dixi. Etter 2. Verdenskrig kom fabrikken fort på markedet med nye modeller. I 1952 gikk Austin sammen med Morris og dannet BMC (British Motor Corporation). Mest kjente modell på 50 og 60-tallet ble Austin og Morris Mini. Mini-Cooper gjorde merket berømt i billøp på 60-tallet. Andre populær modeller var Austin Cambridge og Austin 1100. Austin hadde en stor eksportandel på 1950 og 1960 tallet.
Skreddersydd for USA
Et lite feilskjær fra Austin var lanseringen av modellen A-90 Atlantic i 1948. Det var mange gode grunner for slippe denne modellen ut på markedet. Austin ønsket en bedre posisjon på det viktige amerikanske markedet av flere grunner. Eksport var viktig i de første årene etter at krigen sluttet i 1945. Austin valgte å ta frem en helt ny modell som var skreddersydd for eksport til blant annet USA. Modellen hadde et design som var påvirket av konkurrerende amerikanske bilmodeller. Men den nye modellen fra Austin hadde et handikapp, nemlig en motor med kun 4 sylindre. Det var vanskelig når amerikanske konkurrenter hadde større motorer med 6 sylindre.
Testet på bane og fjellveier
I forkant av introduksjonen i USA ble den kjørt på flere baner og oppnådde gode resultater. Salget ble svært dårlig og en av grunnene var nok at modellen var for lik en amerikansk bil. Bilkjøpere som skulle kjøpe en sportsvogn valgte andre europeiske modeller. I Norge fikk vi det første glimtet av den nye bilen da den ble testet på norske veier i 1948. Turen gikk fra Oslo til Bergen med fjernsynsopptak på torget i Hønefoss. Det vakte stor interesse.
Produksjonen av denne modellen ble stoppet i 1952 etter et skuffende salg av under 8000 eksemplarer.
Tekniske data Austin A-90 Atlantic
Motor: 2260 ccm – 88 hk
Lengde: 449 cm
Bredde: 177 cm
Høyde: 152 cm
Toppfart 155 kmt
Et eksempel på hvor mye bil som kan presses inn i et lite skall.
Man må helt tilbake til 1898 for å finne starten for Renault. Det skjedde i Paris, og mannen var Louis Renault. Den første bilen ble bygget i et lite skur i foreldrenes hage utenfor Paris. Som for andre nystartede bilfabrikker var det viktig å delta i billøp, og Renault vant sine første seire før 1900. De neste modellene fulgte utviklingen på markedet, større biler med sterkere motorer.
Mange populære familiebiler
I 1923 kom en liten bil som skulle ta opp konkurransen med Citroën. Temaet små biler ble fulgt opp i 1946 med modellen 4 CV. Den var en av de minste 4- dørs personbiler som har blitt serieprodusert. Den ble fulgt opp av Dauphine i 1956. En av de mest kjente modellene, R4 kom i 1962 med forhjulsdrift. I tiden fremover kom en rekke nye familiebiler. Noen med bakhjulsdrift (R8) og andre med forhjulsdrift (R5/R6/R12/R16). Det har kommet mange populære familiebiler fra Renault og det er trenden fremdeles.
Renault 4CV
Renaultfabrikken ble nasjonalisert i 1945. Under krigen var Frankrike og fabrikken okkupert, og det var forbud mot å utvikle nye personbiler. Men på utviklingsavdelingen arbeidet ingeniørene i skjul med en liten ny personbil. Allerede i 1943 var en prototype klar. Den var svært rund i formene og minnet ikke så lite om Volkswagen boble. Den ferdige bilen kom i begrenset produksjon og ble presentert for publikum i 1946 og kom i salg i 1947.
Rallye Monte-Carlo
Fabrikken deltok aktivt i bilsport før krigen, og ønsket å fortsette med det. Derfor ble volumet på motoren minsket til 747 ccm, og Renault 4cv gikk rett inn i klassen for biler under 750ccm. Det resulterte i flere seire i blant annet Rallye Monte-Carlo. Alpine som ble en kjent sportsvogn, var basert på 4cv. Som folkebil ble Renault 4cv meget populær i mange land. I 1956 ble Renault Dauphine lansert og salget av 4cv sank.
Renault 4CV fakta
Toppfart: 92 km/t
Motor: 760 ccm – 19 hk
Mål: Lengde 361 cm, bredde 143 cm
Produsert 1947-1961
1956 Renault 4CVRenault 4CV tidlig med polstret interiør (klikk for større bilde)
Ble markedsført som Renault 750 i Storbritannia (klikk for større bilde)
Se også
Renault 4 CVRenault DauphineRenault 8Alpine – Friske Franske Fraspark
Lloyd er i dag biler som er på vei inn i glemmeboken. Det er litt trist siden dette var et bilmerke som hadde en stolt historie helt tilbake til 1908.
De første bilene som ble produsert var lisensproduserte elektriske biler. En fusjon med bilfabrikken Hansa medførte både nytt navn og nye produkter. Nå ble de nye modellene markedsført som Hansa og Hansa-Lloyd. Fabrikken ble fusjonert med Borgward i 1929 og bilene ble deretter produsert under navnet Hansa og Borgward. Etter krigen ble merkenavnet Lloyd tatt i bruk på nytt på en serie rimelige og svært enkle modeller. De første bilene kom på markedet i 1951. Her var det snakk om enkle bilmodeller hvor karosseriet var bygget på en treramme og kledd med kunststoff. Etter hvert fikk bilene karosseri helt i metall. Bilene forble svært små men nye modeller med større motorer og mer utstyr ble lansert fortløpende. Lloyd forsvant da Borgward konserner gikk konkurs i 1961. Lloyd hadde siden 1950 produsert ca. 350 000 personbiler totalt.
Lloyd Alexander TS
Lloyd Alexander var en modellserie som fabrikken lanserte i 1957. Alexander var en videreutvikling av den foregående modellen LP 600. Nå fikk den lille bilen fullsynkronisert 4-trinns girkasse og innredning som var mer preg av luksus enn på de foregående modellene. Bilen var også utstyrt med en kraftigere motor som ga bedre yteevne enn standardmodellen. Hjuloppheng og fjæring var endret og ga bedre veigrep og komfort.
Ser vi litt i gamle biltester fra introduksjonen, er det lett å oppdage både positive og negative kommentarer. Bensintanken som var plassert foran i motorrommet var negativt og trafikkfarlig i følge testene. Men innredningen var svært tiltalende og setene komfortable ble det fremhevet i flere tester. Derimot var det flere tester som kommenterte beinplassen bak som «ikke eksisterende» hvis bilføreren var litt stor. Men totalinntrykket var at dette var en bra og godt utstyrt småbil. Den solgte bra men det hjalp ikke Borgward over krisen.
Data Lloyd Alexander
Lengde: 335 cm
Bredde: 141 cm
Høyde: 140 cm
Toppfart: 115 kmt
Motor: 596 ccm ccm, 25 hk
Lloyd Alexander TS1953 LloydLloyd – Alexander TS (US ’50)
Bilruten Skien – Porsgrund 1925. Fra venstre G. Riis, M. Andersen, Nik. Sørensen, Flatland, Randberg, Fredriksen, Kristiansen og Bærum. Bussene: 2 All-American, 3 Denby, 1 Hupp (kilde: Asbjørn Kristiansens notater)
Et stort bilde pryder en vegg i stua vår. Et slags «modige menn i skrøpelige farkoster»-motiv. Det viser stolte sjåfører og eiere som poserer foran selskapets første busser. En av eierne var min kones farfar, Oluf Kristiansen. Bildet må være tatt i 1925 eller 1926.
Perfekt timing
Timingen for et rutebilselskap kunne neppe vært bedre. I følge kassadagboken var billettinntektene gode allerede fra første dag i mars 1924. De startet med å anskaffe to busser som kunne settes i trafikk umiddelbart. 32 000 kroner kostet de. I løpet at 1924 kjørte de inn 62 000 kroner. Det ga et driftsresultat på 17 000.
Kassadagboken fra oppstartsårene.
All-American (AA)
De første bussene var av merket All-American, også kalt AA fordi det sto «AA» over radiatoren. Det Chicago-baserte lastebilmerket All-American Truck Co. eksisterte kun få år – fra 1918 til 1923. Konkurransen må ha vært tøff. I 1919 skal det ha vært 26 lastebilprodusenter bare i Chicago. AA-bilene var lette å kjenne igjen ved sine markerte kjøleribber som dannet en front man kan forbinde med «Darth Vader».
Sjåfører f.v. G. Riis og M. Andersen foran selskapets All-American busser.
Kan tidligere ha vært brukt av Schøyen Bilcentraler
AA-bilene ble importert som kjørbare chassis.Vi vet ikke hvordan bussene kom til Norge eller hvem som solgte dem. Anskaffelsen er bokført i mars 1924. De har mest sannsynlig gått i rute et annet sted før de ble kjøpt inn til Bilruten Skien – Porsgrund. Det er flere ting som tyder på det. I 1924 var portene til bilfabrikken All-American for lengst stengt. Bussene ble levert som driftsklare omnibusser med flotte karosserier – ikke som chassis, som var vanlig med nye biler. Hvem bestilte karosseriene? Tidligere eiere kan ha vært Schøyen Bilcentraler. Busskjøpet var bankfinansiert, men et kontant beløp ble utbetalt til SBC. SBC hadde etablert bilruter allerede tre år tidligere, og var blant de første i landet som anskaffet «store» busser. Dessverre har jeg ikke greidd å spore opp hvilket materiell SBC benyttet mellom sin etablering i 1921 frem til 1924.
Lindzén & Robsahm
Farfar poserer foran sin Hupp. Modellen (R11) hadde 40 HK og var registrert for 5 personer. Hupmobile var svært populære i Norge i 20-årene, og de ble tatt inn til landet av Lindzén & Robsahm i Kristiania. Det skulle bli gjort flere handeler med Lindzén & Robsahm i tiden fremover. Ett år etter oppstart ble det kjøpt 3 Denby-busser. Victor E Lindzén i Lindzén & Robsahm hadde vært i Detroit og skaffet agentur for Denby i Norge. H1239 og H1240 ble kjøpt for 22 000 som chassis.
Wattenberg vogn- og karosserifabrikk
I etterfølgende måneder utbetalte busselskapet penger til A. Wattenberg for karosseriene. De flotte karosseriene til bussene ble laget lokalt i Skien. Wattenberg vogn- og karosserifabrikk holdt trolig til der Wattenberg XY-bensinstasjon og GB Autotech ligger i dag.
H1238 hadde et litt enkelt trekarosseri og var rimeligere enn de to andre. Den virker mindre – mindre motor og nyttelast – og kanskje brukt?
Sjåfører f.v. Nik. Sørensen, Flatland og Randberg. Denby busser. De to lengst til venstre har karosserier bygget av Wattenberg, Skien.
Denby Truck Co.
Nok et lastebilmerke som for lengst er borte. Produksjonen av Denby lastebiler pågikk fra 1914 til 1930. Også de leverte ferdige chassis’er hvor påbyggene ble utført lokalt. Sikkert ikke så dumt med hensyn på frakt. Dessuten fantes det vognmakere «over alt» kort tid etter hest-og-vogn-tiden. Denby var et ganske populært merke for varebiler og lastebiler med nyttelast mellom 1 – 2,5 tonn. Bilene i Norge var i 1925 utstyrt med motorer på mellom 30 og 50 HK. H1239 og H1240 er sannsynligvis 2,5-tonns biler, mens H1238 kan ha vært en lettere utgave.
I følge regnskapene gikk busstrafikken mellom Skien og Porsgrunn over all forventning. Det rant ut en god del penger til byens bilverksteder, men billettinntektene gjorde at selskapet gikk med gode overskudd. To år etter oppstart tok eierne turen til Drammen, til firmaet Chatinco Bang A/S som solgte Studebaker. I løpet av de neste to årene ble Bilruten Skien – Porsgrund beriket med tre nye Studbaker’e. På slutten av tyvetallet og frem til krigen var Studebaker et meget populært bussmerke. De kom som kjørbare chassis fra USA og fikk karosseriene bygget her hjemme.
Ble en del av BO-bussene
Det skulle vise seg at det slettes ikke var noen dum idé å starte bilrute mellom Skien og Porsgrunn. Få år senere etablerte nemlig Norsk Hydro seg på Herøya. Da økte aktivitetsnivået, og etter krigen ble selskapet slått sammen med Porsgrunnsfirmaet Omnibusfart som fusjonerte med Busstrafikk til «BO-bussene», – som mange ennå har gode minner om. I 1985 ble alt kjøpt opp av giganten NSB/Nettbuss. Dagens rutebiler drives av noen få store selskaper.
Det er ikke lenger plass for små aktører som i farfars dager.
Rutebileiere f.v. Fredriksen, Oluf Kristiansen (min kones farfar) og Karl Bærum foran Huppen.
