Superbird – ikke undervurder den!

Da jeg så denne bilen for første gang tenkte jeg: Hva er dette? Er det noen som har hatt det gøy i garasjen? Jeg snudde ryggen til, og tok bilder av de andre bilene – de seriøse klassikerne, og lot den stygge andungen være.

Så mange nydelige hardtops Plymouth har laget! Hvorfor ødelegge en så vakker bil ved å sette på et nebb foran og en vinge som ser ut som et håndkle-stativ?

 
Jeg forsto ikke hva dette var.
 
Det handlet om NASCAR og stock car racing hvor lagene konkurrerer med “vanlige” biler, skjønt det er klart at det var ikke basismodellene som konkurrerte. Det var biler som var spesialbygget for å vinne NASCAR. Men i henhold til reglene måtte konkurrerende modeller også produseres og tilbys folk flest. Når bilprodusentenes racingteam hadde kommet frem til en mulig bil, måtte de produsere samme bil i et visst antall for distribusjon i eget forhandlernett. Da Plymouth satte Superbird inn i NASCAR i 1970, tilsa reglene at produsenten måtte lage minst én bil for annen hver forhandler i sitt nett. Det ble derfor laget 1 935 Superbirds som ble spredt ut til forhandlerne.
 

---

Superbird ble ikke bygget for å oppfylle kundenes ønsker – den ble bygget for å vinne NASCAR.

Plymouths stjernefører, Richard Petty, hadde hatt flere seire tidligere med Roadrunner, men den hadde ikke fartsressursene som var nødvendige. Løsningen ble et nebb foran og en gedigen vinge bak. Chrysler-konsernet hadde gjort samme grep tidligere med Dodge Charger og så at det fungerte. De aerodynamiske effektene måtte imidlertid testes og tunes nøye for å oppnå ønskede resultater. I ettertid er det gjort flere forsøk, men ingen har kunne konstatere om Superbird-bilene går bedre enn vertsmodellen Roadrunner. Sannsynligvis ikke. Forklaringen kan være at de aerodynamiske effektene var tilpasset løpsbiler som var senket for banekjøring – ikke bilene man kjørte på veien med.

Hva skjedde med bilene hos forhandlerne?

Bilene ble kun produsert for 1970 av to mulige grunner. Den ene er at NASCAR endret reglene for 1971 med hensyn til motorklasser, sånn at Superbird ikke lenger kunne delta. En annen grunn er at mange av bilene fikk en lunken mottakelse i salgslokalene. Mange hadde reagert på samme måte som meg. Usolgte biler ble bygget om til Roadrunner. Men ikke alle vendte ryggen til Superbird. Bilene fikk raskt mange fans.

Replika kit

Én av dem var Ted Janak som begynte å lage deler for å konvertere biler til Superbird look – eller replika. Etter hvert ble hobbyen til business. Han startet selskapet Winged Warrior Body Parts som kan levere alt man behøver for å konvertere 1970 Roadrunner til Superbird (link). Man kan også bygge om 1969 Dodge Charger på samme måte. Den første bilen som fikk nebb og vinge var nemlig Dodge Charger Daytona. På nettet finnes videoer som viser ombygginger i praksis. Man kan også søke deler på Ebay. I øyeblikket ligger en “nose cone” til salgs for 72 000 kroner og to bakvinger til hhv. 42 000 og 35 000 kroner.

Senere popularitet

Nyilg er det én bil som har vekket min interesse for Superbird. Det handler om en “survivor” som tilbys fra en nederlandsk forhandler av entusiastkjøretøy (link). Bilen er i urørt originalstand satt bort i 1985. Den tilbys til €179 500, men når man leser det med liten skrift, ønsker selger å pusse opp og levere bilen fiks ferdig i mint condtion til €325 000. Drøye 2 millioner kroner er mye for en urenovert bil. For få år siden kunne du få en ferdig renovert bil for samme sum. I øyeblikket finner jeg 2 andre biler til salgs for hhv. €230 000 og €245 000. For få år siden kunne man få dem betydelig billigere. Det kan bety at prisene er på vei opp.

Med stigende priser på Superbird får det betydning om bilen er ekte eller replika. Ombygginger har pågått i flere tiår. Det kan hende at eiere av Superbirds selv ikke vet om bilen er ekte eller replika. Noe som kan skape forvirring, er at bilene som Plymouth selv produserte, også var ombygginger. Bakruten, for eksempel, er mindre på Superbird enn Roadrunner. Plymouth sveiset inn en ny ramme, og på enkelte biler vil det være mulig å se sveiseskjøter – selv om de er slipt og pusset. Det er grunnen til at alle Superbirds ble levert med vinyltak. Forskjellen mellom ekte Superbirds og replikaer er at flere karosserideler til replikasett er laget av glassfiber – ikke metall – og skrudd inn på en eller annen måte.
 
Chassisnummeret (VIN) på ekte Superbird begynner med “RM23U” – hvor “U” angir modellen.

Fakta Plymouth Superbird 440

Drivverk
Motor: 440 V8 (7,2 liter) med 4-barrel forgassere. 380 hk.
Egenvekt u/fører: 1838 kg
Høyde, lengde, bredde: 561 x 194 x 156 cm
Toppfart: 201 km/t
0-100: 6 sekunder
Kilde: Automobile-catalog.com
Antall biler igjen i verden: ca. 1000
Antall biler i Norge: 3

Opptrådte i Biler (2006)

Richard Petty’s Superbird fra Nascar 1970 hadde en rolle i den kjente tegnefilmen “Biler”. Det var Richard Petty selv som ga stemme til bilen.