Det som gjør The London Classic Car Show spesielt, er utvalget av engelske klassikere. Merker som AC, Bristol, TVR, for eksempel, dukker sjelden opp andre steder. Dessuten har britiske karosserimakere fått spille en aktiv rolle i engelsk bilindustri. Oppfinnsomheten kjenner ingen grenser.
Mens snøen lavet ned i Oslo, tok vi en tur for å besøke vår datter og hennes forlovede i Hertfordshire, England, hvor påskeliljene sto i full blomst. Vi tilbragte en fin dag og kveld i London. Mens kona mi gikk på shopping i Chelsea, gikk jeg rundt og studerte finere klassiske biler i den gamle Oympiahallen. Det var påfallende mange besøkere der, de fleste gråhårede herrer kledt i mørke allværsjakker – som meg.
Utstillingen besto både av biler fra bilforretninger og medlemsbiler knyttet til inviterte bilklubber. Flere av besøkerne kikket på biler de kunne tenke seg å kjøpe. På lørdag og søndag var det duket for auksjon, men jeg er usikker på hvor mange biler som faktisk blir omsatt på denne måten. Det skaper i alle fall «liv og røre» i de gamle hallene.
Her er noen smakebiter fra utstillingen. Flere bilder legges ut under de respektive bilmerkene i Bilkatalogen.
Alpine A110
Alpine hadde fått en liten «stand» The London Classic Car Show hvor en klassisk A110 sto oppstilt mellom to nye biler. Selv om den nye A110-modellen allerede kan regnes som klassisk, er jeg mest betatt av den gamle. Det var vanskelig å få tatt gode bilder av den, på grunn av alle som ville prøvesitte den nye bilen ved siden av. Det skal sies at det finnes et godt miljø for A110 i England. Dessuten er de nye bilene generelt både billigere og lettere å få tak i enn de gamle.
BMW 3,0 CSL «DIY»
CSL står for «Coupé Sport Leicht». Med redusert vekt og ekstra aerodynamikk, ga de 206 hestene i rekkesekseren svært gode ytelser for sin tid; 0-100 på 7 sekunder og toppfart på 220 km/t. Drømmebilen sto sammen med 4 andre klassikere som alle kunne karakteriseres som renoveringsobjekter. Vi har vel alle drømt om å komme over et låvefunn for en billig pris, men disse bilene selges neppe billig.
Bugatti Veyron Replika
Veyron-replikaen ser helt ekte ut!
Veyron-replikaen ser helt ekte ut!Denne bilen ville ha kostet 20 millioner kroner eller mer hvis den hadde vært ekte. Det er en replika som koster «kun» 2 millioner, men som alle vil tro er ekte. Se mer
Vet du hva en Bugatti Veyron selges for? I følge utstilleren mer enn 2 millioner pund sterling! Men ikke denne utgaven. Den er til salgs for bare 240 000 pund, cirka 3,2 millioner norske kroner. Forklaringen er at det dreier seg om en replika – i store trekk basert på Audi-komponenter med en chiptunet Audi 4,2 V8 twin turbo og girkasse med bremser og elektronikk fra Audi. Bilen fikk skilter i fjor etter flere års arbeid og skal visstnok kjøre meget bra – og den skal være den eneste av sitt slag i verden.
Ferrari Stars
På et sted som dette fantes det selvfølgelig et stort utvalg av Ferrari-biler. Her er et par biler som både er klassiske og innenfor rekkevidde hvis man synes livet er for kort til ikke å kjøre Ferrari. F355 kan tas inn etter veteranbilregler – F430 blir klar først om noen år.
Ford Consul mk1 Abbot Body Estate
Det er vanskelig å ikke like denne bilen – en estate-versjon av Ford Consul mk1 bygget av E D Abbott Ltd – et karosserimakeri i Surrey som har satt sin signatur på flere fine engelske biler. Consulen gikk inn i private museer etter full restaurering, men har nå kommet ut på veien etter full mekanisk overhaling.
Ford’s Advanced Vehicle Operations
Ford AVO Owners Club ble stiftet på 1980-tallet for å samle eiere av biler produsert mellom 1968 og 1975 under Fords «Advanced Vehicle Operations». De var et populært innslag på årets London Classic Car Show. I følge klubben omfatter det de legendariske Ford Escort modellene Twin Cam, RS1600, Mexico og RS2000 samt Ford Capri RS3100.
Electrogenic
Vi har tidligere omtalt det britiske firmaet Electrogenic som konverterer klassiske biler til elbiler. De har tidligere omvandlet modeller fra Volkswagen, Triumph, Saab og Rolls Royce mer flere. Modellene de viste frem nå, var ingen ringere enn Jaguar E-Type, Porsche 911 og Land-Rover. Interessen for elbiler er stigende, spesielt omkring London på grunn av at man sparer Congestion Charge.
Italienske stjerner
På 60- og 70-tallet slet flere italienske bilfabrikker økonomisk. Det gikk ut over kvaliteten, men ikke utseendet og ambisjonene. Finner du en renovert Lamborghini Espada, Lancia Flaminia og Maserati Ghibli, er de trolig bedre nå enn da de kom ut av fabrikken.
Unipower GT
En engelsk sportsbil utformet av noen av de dyktigste britiske bilkonstruktørene på 60-tallet. «Mini-Miura» ble kun laget i 72 eksemplarer mellom 1966 og 1970. Bilen er knøttliten. Da jeg så den ved siden av Triumph Vitesse – som også er en liten bil – trodde jeg det var en lekebil som velstående smågutter kunne tråkke rundt på gårdsplassen med. Bilen har en Mini-motor midtstilt, tverrplassert, uavhengig fjæring på alle hjul og glassfiberkarosseri på spaceframe ramme. Selv om Unipower GT var liten, var det ingen billigbil. Den var bygget som en kvalitetsbil med gode kjøreegenskaper og respektabe ytelser.
Triumph Vitesse
Triumph Vitesse er den gjeveste varianten i Triumph Herald familien med 6-sylindret motor – samme som Triumph GT6 hadde. For mange av de gråhårede herrene med mørke allværsjakker var kanskje Triumph Vitesse en guttedrøm. Det var i hvert fall en bil som var svært omsvermet.
Se også
2023 The London Classic Car Show
