
Morris Marina fikk nådeløs kritikk fra samtidens og ettertidens bilpresse. Ford og GM hadde jo i mange år produsert enkle og usofistikerte biler for massene. Hvorfor kunne ikke British Leyland gjøre det samme?
Måtte bare fotografere disse!
Skulle skape penger – ikke bilhistorie
Morris Marina er ikke noe man ser hver dag. Jeg vet ikke hvor mange som finnes igjen i Norge. Jeg er sikker på at jeg har sett en lysegul 4 dører sedan tidligere i år, men husker ikke om det var her, eller i England. Ifølge nettstedet hovmanyleft.co.uk var det bare 405 registrerte biler igjen i hele Storbritannia ved inngangen til året, – samt noen flere biler uten skilter. På ett tidspunkt var Marina den tredje mest solgte bilen på de britiske øyene – en bil som ble utviklet for å bli en storselger.
Det er kanskje en av årsakene til at så få elsker Marina? Selskapet hadde bilkonstruktører som Alec Issigonis, mannen som skapte Mini, 1100/1300 og Maxi. Dette var biler som skapte bilhistorie – men åpenbart ikke nok penger. De røde tallene hadde lyst lenge. I 1968 ble British Leyland (BMLC) dannet som en sammenslåing av BMC og Leyland Motors, noe som medførte at nesten alle britiske bilmerker på den tiden havnet under samme paraply. Ledelsen hadde bestemt seg for å utvikle en modell som skulle bli “cash cow” for det nye selskapet. Man ville bygge en bil som ikke bare var lik suksess-modeller som Ford Cortina mk2 og Escort mk1 – den skulle også være billigere enn alle andre.

Cortina som forbilde

Byttet plass med Morris Minor
Britisk bilpresse var raske til å poengtere slektskapet til Morris Minor, neppe ment i positiv sammenheng. Jeg vet ikke hvordan markedet reagerte på dette, men det la i hvert fall en demper på min lyst til å velge Morris Marina. Jeg byttet ut Cortina’en min for en Mazda 818 1300, – en bil som for øvrig var mer lik Marina enn jeg ante.

Var Marina et amerikansk konsept?
Å lansere nye budsjettmodeller basert på komponenter fra andre modeller i samme konsern, var noe Ford og GM hadde gjort i mange år. I stedet for å sette søkelys på sofistikerte egenskaper på understell, kjøreegenskaper og drivverk, fikk man kundene til å sikle etter plysjseter, vinyltak og kromlister. Det som forundrer meg, er hvorfor Ford, GM og Chrysler (Rootes) kom unna med det, mens British Leyland fikk nådeløs kritikk for å gjøre det samme? Motor Trend skrev om Morris Marina med undertittelen British Cloth, American Cut. De mente at Morris Marina hadde hoppet på et amerikansk konsept, til forskjell fra tidlige modeller. Kanskje var det enklere å akseptere at amerikansk-eide bilmerker gjorde sånt. Ikke Morris! Ikke et tradisjonelt, engelsk bilmerke.
Modellhistorikk
Fakta Morris Marina 1,8 TC Coupé
Mål og vekt
Lengde, bredde og høyde: 414 x 164 x 140 cm
Akselavstand: 244 cm
Egenvekt uten fører: 957 kg
Antall sitteplasser: 5
Drivverk
Motor: 1,8 liter rekkefirer med 2 SU-forgassere
Type: BMC B-series, frontmontert langstilt
Drift: RWD
Hestekrefter: 96 HK
Dreiemoment: 144 Nm ved 5250 omdreininger
Girkasse: 4 trinn manuell eller 3 trinn automat fra Borg Warner
Kilde: ultimatespecs.com

Se også
Morris Marina Owners Club ble en fornøyelig gjenganger i flere episoder av Top Gear med Jeremy Clarkson, Richard Hammond og James May. Hver gang teamet testet en Morris Marina skjedde nemlig dette!
Hei! Var den stolte eier av en Morris Marina TC, akkurat samme blåfarge som i reklamebildet i artikkelen. Den gikk som ei kule, fra stillestående start ved Kjellstadbommen hadde den 160 km/t på toppen av bakken 🙂 Men mener det var 135 HK i mitt eksemplar.