Granada’ens amerikanske fetter

Her om dagen passerte jeg noe så sjeldent som en Mercury Monarch. Den var avregistrert og kan ha stått en stund, for alt jeg vet. Monarch var søstermodellen til Ford Granada – ikke den europeiske, men den amerikanske versjonen.

 

For noen uker siden var jeg innom et Fordtreff på Sundvollen Hotel. Da fikk jeg se nærmere på en amerikansk Granada. På nettbaserte bilbørser finner jeg kun en håndfull biler til salgs . Man kunne tro det handlet om en uhyre sjelden modell. Men sannheten er at i løpet av 5 år ble det solgt ufattelige 2,64 millioner amerikanske US-Granada’er og Monarch’er!

Ble noen tatt inn til Norge?

De av oss som har levd en stund, husker bilimportfirmaet Norim A/S fra Drammen som tok inn Ford Ranchero og Ford LTD stasjonsvogn på slutten av 70-tallet. Begge kunne registreres som avgiftsgunstige varebiler. Norim annonserte hyppig på den tiden. Jeg mener å huske at amerikansk Granada var nevnt i én av dem – som en slags fotnote. Kanskje en modell de ville teste på markedet? På slutten av 70-tallet fikk salget av amerikanske biler her hjemme nemlig en liten oppsving. Oljekrisen hadde fått Detroit til å downsize bilene sånn at de passet bedre til norske veier. Harald A Møller begynte å ta inn Dodge Aspen. Dodge Aspen var en konkurrent til amerikanske Ford Granada – i USA.

 

Lite nytt under skallet

Det var i modellåret 1975 at amerikanske Ford kom ut med en bil som skulle fange opp markedets etterspørsel etter mindre biler og demme opp for import fra Europa og Japan. Kanskje det var derfor de valgte å kalle modellen «Granada» – oppkalt etter en vellykket europeisk modell. Men den amerikanske modellen hadde ingen ting til felles med «vår» Granada. Den baserte seg på Ford Maverick. For å spare penger arvet modellen Mavericks bakhjulsoppheng og kraftoverføring med røtter tilbake til 60-tallets Falcon – med stiv bakaksel og bladfjærer – noe de første Mustangene faktisk også hadde. Til sammenligning hadde «vår» Granada et moderne og avansert understell med uavhengig fjæring på alle hjul.

Drivlinjer hentet fra Ford-stallen

Visst var Granada liten i forhold til sine større brødre hos Ford, som Torino og LTD. Likevel var den drøye 5 meter lang og 1,8 meter bred. Den kunne leveres med to rekkeseksere og to V8’ere, – 302-motoren (5,0 liter) og 351-motoren (5,7 liter). Kjøpere kunne velge mellom tre girkasser, 3- eller 4-trinns manuell eller en 3-trinns automat. Alt sammen fra hva amerikanske Ford allerede hadde i stallen sin.

 

En bil for mor?

Jeg leste en test av Granada 302 V8 i amerikanske Road & Track fra lanseringsåret 1975. En artikkel totalt blottet for entusiasme. Jeg humret over siste setning hvor biljournallisten skriver at nye Granada var en bil han synes passet godt til sin mor.

Skikkelig Amcar

Den sorte Granada’en jeg fikk se på Sundvollen, har den største 351-motoren (5,7 -liter) som i standardutgave leverte 147 HK. Eieren opplyste at bilen fremdeles hadde originallakk. Dekket av dråpene fra en passerende regnskur, så lakken faktisk helt strøken ut. Det eneste som røpet alderen, var ørsmå hakk i den gullfargede pin-stripingen. Bilens vinylkledte «Landau top» hadde opprinnelig vært beige-aktig, men nå i sort. Den spesielle avslutningen på coupétaket var veldig tidstypisk 70-talls. Når Landau-toppen har samme farge som resten av bilen, tones 70-tallspreget ned på en fin måte. Granada kunne for øvrig leveres med lekkert fargeavstemt dashbord, seter, tepper, dørsider og setebelter, som bare amerikanerne kan.

Forkledt Mustang?

Teknisk sett er den avbildede Granada’en ganske lik Mustang mk1. Da Granada ble introdusert, hadde Ford akkurat sluppet den nedskalerte Mustang mk2. Den kunne ikke leveres med V8 – bare Pinto-motorer, noe som vakte skuffelse og harme blant Mustang-entusiastene. Pinto var Fords stygge andunge, – omtrent som Chevette var for GM. Selv om Granada henvendte seg til trauste, småborgelige kjøpere (herunder tilårskomne mødre) så skal man ikke se bort i fra at noen byttet inn sin Mustang mk1 med en Granada lik den svarte på bildet. Trolig det beste Mustang-alternativet i 1975. Ford, på sin side, forsøkte gjennom en annonsekampanje å fremstille Granada Coupé som et alternativ til den populære Mercedes 280 SLC. En talentløs sammenligning, sett med europeiske øyne, – men man skal ikke se bort i fra at det fikk naive amerikanere til å tro at deres Granada var et vanlig syn på europeiske veier.

– Lurer på om det ble solgt noen amerikanske Granada’er som nye i Norge?

 

 

Se også

US-granada og Mercury Monarch in Scandinavia >>