Jeg tror alle gutter født på 50- og 60-tallet drømte om Ford Capri. Vel, egentlig drømte vi vel om Ford Mustang, men Mustang lå utenfor rekkevidde for de aller fleste, selv i drømmeland.
Capri, derimot, lå innenfor. Den kunne man kjøpe for Cortina-penger. For Capri delte nemlig det meste av mekaniske deler med Ford Cortina mk2.
Capri var ingen sportsbil. Mer en slags Cortina 4-seter Coupé. Biler til Norge ble levert med Kent-motorer på 1300 (52 HK), 1600 (75 HK) og 1600 GT (82 HK). Denne motorserien finner vi også i Escort og Fiesta. OHV med overliggende ventiler drevet av sideliggende kam og støtstenger. Crossflow med innsug og utblåsing på hver side for å skape optimal gjennomstrømming og forbrenning. Hjuloppheng og bremser var også hentet fra Cortina-hyllene. McPherson og skiver foran, – bladfjærer og tromler bak. Styringen, derimot, ble hentet fra Escort – i stedet for Cortina – fordi Escort, som hadde kommet året før, hadde fått tannstangstyring og sikkerhetsrattstamme.
Kunne motorene yte det sportslige utseende rettferdighet? 1600-motorene kunne det. Jeg har kjørt både vanlig 1600 og 1600 GT i Cortina mk2. Dette er motorer uten elektronikk og katalysator. Når du kicker på gassen, sørger den mekaniske akselerasjonspumpen for at motoren får en skikkelig dæsj bensin. I en bil på rundt ett tonn kommer kraften spontant ut til bakhjulene. De 4 girene sitter ganske tett, med et sprang mellom 2. og 3. gir. Kjøreegenskapene er enkle, men byr på gode muligheter for aktiv og sportslig kjøring, og er ganske underholdende på svingete bakveier. Du trenger ikke kjøre særlig fort for å ha det moro.
Ford Capri begynner å bli borte fra veiene. Det er sjelden de kommer for salg. Og når det skjer, er det ofte en bil med 1300-motor. Heldigvis er Ford takknemlige objekter for motoroppgraderinger. Teknisk sett kan du nesten sette inn hva som helst fra Ford, også moderne motorer. Den største Capri-motoren var en 3-liter V6, men den var sjelden å se i Norge.
Jeg parkerte ved siden av en 1971-modell 2300 GT for en stund siden og tok bilder av den. Den er bygget i Tyskland og har samme lille V6 som ble brukt i samtidens 20M og den sjeldne OSI-modellen, senere også Ford Consul/Granada. Den yter125 HK og må være ideell for Capri. Senere kom også 2600 GT, som jeg tror er den mest attraktive motorpakka. Jeg har lest at Capri med V6 kun fikk noen forsterkninger i framvogna og ellers var samme bil som de med 4-sylindrede motorer. Utvendig kan du spotte sekserne ved at de har en kul på panseret.
Capri ble bygget flere steder i verden, blant annet i Storbritannia, USA og Tyskland. Og man brukte de motorene man hadde. Capri’er fra Storbritannia fikk Kent-motorene fra Cortina. Det var de som havnet i Norge. Capri kunne også leveres med en V4 fra Corsair, – og selvfølgelig toppmodellen med 3 liter V6. Biler fra Köln fikk V4-motorer fra 12M. Tyskerne hadde også sine fine små V6-motorer. Biler fra USA fikk Pinto-motorer. De kunne også utstyres med servostyring.
Er du på jakt etter en Capri, finnes det flere fine objekter i Mellom-Europa – men mange av dem har V4. Capri med V4 låter feil i mine ører. Heldigvis er det en smal sak å sette inn noe annet.
Kanskje en 2,3 Granada-motor?
Se også
Var det 125 hk i 2,3 literen? Trodde det var 114, og at det var 2,6 literen som hadde 125 hk.
2,3 hadde før 1980 bare 108 hk, men det fantes og en versjon med 125 hk, så den oppgitte effekten stemmer nok.
Så vidt jeg vet fantes det en 2300S på 125HK levert til Capri mk1. Den vanlige 2,3 hadde 108 hk (senere med 114hk). Jeg hadde en 72 Capri 2600GT XLR som hadde standard 125hk. Husker den var langbeina i gearingen og brukte overraskende lite bensin, ca 0,8-0,85/mil.
Jeg har en 3000 ghia stående som skal pusses opp
Sydafrica , där fanns v8 capri 302 😉
2300 SHC 125 DIN (148 SAE) er vel mest kjent fra 20 M RS.Capri hadde som regel 108 DIN
Litt kuriost er det jo at 2300 SHC hadde 148 SAE,mens 2600 hadde 145 SAE.(begge 125 DIN)