Tenk deg noe som du ikke liker spesielt godt ved første øyekast. Men etter hvert som du bruker det, blir du mer og mer glad i det. Akkurat sånn er det med offroadsykler og D-Max.
Vinner ingen skjønnhetskonkurranse
Ved første øyekast er ikke Isuzu D-Max noen skjønnhet. Jeg greier ikke sette fingeren på hva som er feil, men jeg synes den mangler stil. Linjeføringen i karosseriet harmonerer liksom ikke. Den store forkrommede fronten virker overdreven, på kanten til å være Harry. Jeg tenker at dette er et kjøretøy som er utformet av asiater med tanke på å gjøre suksess i USA. D-Max ser ikke like bra ut som Volkswagen Amarok og nye Mercedes X-klasse. Men de koster til gjengjeld mye mer. Ser vi på de øvrige pickup’ene i samme prisklasse som D-Max, synes jeg de alle ser ganske like ut. Ingen av dem er noen skjønnheter. Kun solide nyttekjøretøyer.
Trivelig bak rattet
Jeg skal innrømme at jeg liker å kjøre D-Max. Ikke misforstå. D-Max er ingen spesielt kjøreglad bil. Det er umiskjennelig varebil. Stiv bakaksel, vagere på styringen enn de fleste personbiler, større svingradius, og så er den en halvmeter lengere enn en stor familiebil. Men på den annen side, den er ingen sinke i trafikken. Den er lett å manøvrere. De store speilene gir godt utsyn. Du har fin sikt 360 grader, og ryggekameraet viser eksakt hvor kula på hengerfestet befinner seg. Millimeterpresisjon.
Solid dreiemoment
Den kraftige twinturbo-diesel motoren låter skikkelig bra og har dreiemoment så det holder (400 Nm/1400 omdreininger). Den holder seg nesten alltid på et behagelig lavt turtall. 5-trinns automat fungerer fint. Drivstofforbruket er som på en familiebil for 10 år siden. Når jeg slipper opp gassen, går turtallet ned på tomgang og bilen ruller fritt. Det gjør at det er lett å finne en avslappet kjørestil, – og spare drivstoff. Motorbremsen trår til med en gang du tøtsjer bremsepedalen, eller girer ned manuelt.
Godfølelsen skyldes ikke luksus
Med kufanger og vindaviser i fronten, ruver D-Max i trafikken. Jeg nyter respekten jeg får. Ingen skal på død og liv smette ut i veien rett foran meg, eller bare må forbi like før de svinger av brått til høyre. Feelgood-følelsen skyldes også interiøret. Ikke for at det er spesielt luksuriøst, eller noe sånt, – men det er lett å komme seg inn og ut av, og lett å bruke. Skinnseter med elektrisk innstilling bidrar godt. Man sitter høyt og har god oversikt og god romfølelse. Radio og klima fungerer bra, men infotainment-systemet i bilen tiltaler meg ikke så mye. Det ser ut til å være ettermontert – av merket Pioneer. Instruksjonsheftet ligger i lommen bak førersetet. Jeg skal ta meg tid til å lese den. En eller annen dag, – kanskje.
Deksel over planet stjeler plass
Jeg tok noen bilder av denne svarte D-Maxen. Den har, som nevnt, kufanger og vind-avvisere, samt veltebøyle og deksel over planet. Mye krom. Egentlig hadde jeg bedre plass til offroad-sykkelen uten deksel. Det stjeler akkurat de få centimeterne jeg trengte for at sykkelen skulle ligge helt nede. Men en lastestropp får den til å ligge stødig, uansett. Jeg liker å kunne ta med sykkelen uten å slå ned seter, eller demontere noe. Og så gjør det ikke noe at sykkelen (som alltid) er møkkete av søle, olje og fett. Det er det som er så kjekt med pickup. Dukker det opp noe uhåndterlig, kan du bare slenge det bakpå. Låsbart lastedeksel er fint når du skal frakte ting som ikke skal bli vått, eller som du vil skjule for innsyn.
Om turen
Jeg tok meg en tur til Skogbygda på Romerike for å sykle et sted jeg kjente godt som guttunge. Der finnes det ennå grusveier. D-Max uten last hopper og danser med begge akslingene når jeg kommer litt for fort over vaskebrettene. Det er tross alt varebil som kan ta ett tonn nyttelast pluss en kjempehenger bak. Men man behøver ikke ta med noen last for komfortens skyld – i hvert fall ikke på vanlig vei.
Jeg smiler litt for meg selv. Når jeg sykler bygdeveiene, legger jeg merke til at pickup er «in». Jeg ser D-Max på flere av de sommerlige tunene jeg passerer. Jeg finner frem til den gamle fiskeplassen min, den gamle butikken som for lengst er nedlagt, og steder hvor folk for lengst er avgått ved døden. Det er også mange av trærne i den gamle bjerkealléen som oldefaren min plantet en gang i tiden. Det er mer enn 25 år siden jeg sist var på disse kantene. Da med bil.
Med sykkel kunne jeg ta meg nesten ubemerket helt frem til husene på de smale gårdsveiene, der det nå bor «nye» familier. Det kunne jeg ikke gjort bak rattet på en bil.
I hvert fall ikke med en D-Max.
FAKTA OM 2016 ISUZU D-MAX LS 4×4 4D DOBBEL CAB:
Motor: Twin-turbo commonrail diesel 2,5 liter (4 syl) yter 163 HK ved 3600 omdreininger og dreiemoment på 400 Nm mellom 1400 og 2000 omdreininger.
Drivsystem: 5-trinns automat med elektronisk styrt (2H) bakhjulsdrift, (4H) firehjulsdrift og (4L) firehjulsdrift i lavgirserie. Differensialsperre på bakaksling som aktiviseres automatisk ved hjulspinn.
Ytre mål: Lengde 5,30, bredde 1,86 og høyde 1,78.
Vekt: Egenvekt 1959 (ekskl. fører) og totalvekt på 3050.
AVLØST AV NY MODELL/FACELIFT FOR 2017.
Endringene består blant annet av følgende: 6-trinns automat, endring i front med nye frontlykter. Endringer i dashbord, med blant annet nytt infotainment-system.
PRISER (2017-MODELL):
Dobbel cab manuell 4×4: 374 000 (2 seter varebil) 620 000 (5 seter personbil).
Dobbel cab automat (6 trinn) 4×4: 394 000 (2 seter varebil) 714 000 (5 seter personbil).
Dobbel cab manuell 4×4 Premium: 394 000 (2 seter varebil) 649 000 (5 seter personbil).
Dobbel cab automat (6 trinn) 4×4 Premium: 414 000 (2 seter varebil) 734 000 (5 seter personbil).
Dobbel cab automat (6 trinn) 4×4 Black edition: 424 000 (2 seter varebil) 744 000 (5 seter personbil).
Se også
