Exporama
Første ordentlige vårhelg i 2018. I Oslo sentrum er det 23 grader og sol. På Ramstad drar AutoXO på vårtur med sportsbilkundene sine. På Øvrevoll Galloppbane samles bilentusiaster for Cars & Coffee. Og på Exporama nord for Oslo holdes landets største bilutstilling av klassiske biler. Oslo Motor Show samlet biler fra forskjellige kilder. Private biler fra enkeltstående liebhabere, samlere, bil- og utstyrsforretninger, og lokale bilklubber.
Vanskelige lysforhold
Det er ikke lett å ta gode bilder av blankpolerte biler inne i messehaller fulle av skarpe lysstoffrør. Det skinner over alt. Fargene blir unaturlige. Dessuten dukker det opp hoder, armer og mager fra alle kanter. Det er ikke bare-bare å finne bilder som er gode nok å legge ut på nettet. Jeg brukte som vanlig mitt hendige, lyssterke etthånds pocketkamera, Sony DSC-RX100 III. Jeg har gruppert bildene under «Superbiler», «Italia», «Ford» og «Andre fine biler».
Jeg poster kun bilder av biler (og ting) jeg liker. Bruk kommentarfeltet nederst til å korrigere eller supplere info hvis du vet noe om bilene.
Superbiler – Biler du ikke ser hver dag
Ferrari Dino 246 GT. Betegnelsen «246» er i god Ferrari-stil satt sammen av motorstørrelse og antall sylindre, altså 2,4 liter og 6 sylindre. I 1970 skulle en ordentlig Ferrari ha 12 sylindre, ikke 6. Dino la grunnlaget for dagens 8-sylindrede Ferrari’er, som 308 og så videre. Hvem husker ikke TV-serien Gullguttene eller «Snobbar som jobbar»? Roger Moore og Tony Curtis fanget bad guys og skurker innimellom sitt bedagelige jetset-liv. Tony Curtis kjørte en rød Dino.
Når man ser en Lamborghini Countach med hele drivverket ute, får man inntrykk av hvilke kjøremaskiner midtplasserte V12-drivverk virkelig er.
Fransk Gran Turismo. Dette er en Facel Vega Excellence fra 1961 utstyrt med en 5,9 liters Chrysler motor.
Denne spektakulære hekken tilhører superbilen DeTomaso Mangusta. Den har en 5-liters Mustang-motor. Design: Giugiaro.
Denne Escort’en sto sammen med en Ur-Quattro med kort akselavstand. De ga flashbacks til 80-tallets rally/rally cross.
Ferrari Mondial Cabriolet er et nydelig Pininfarina design. Mondial ble produsert parallelt med V8-ere som 308, 328 og 348 og delte drivverk med dem. Avbildet modell har 3,2 liter V8 fra 328.
Italia – Landet der snusfornuften aldri tok overhånd
Første gang jeg opplevde en Fiat Abarth 600 langs veien, tenkte jeg: – Noen har modifisert Fiat’en sin hjemme i garasjen. Den ekstremt rå lyden og motordekselet i åpen stilling tydet på det. Ikke visste jeg at det var racing-firmaet Abarth som sto bak. Synlig og hørbart. Typisk italiensk. I bakgrunnen står en Fiat 500 Abarth og noe såpass sjeldent som en Fiat 238 varebil.
De ulike generasjonene av Alfa Romeo Spider kjennetegnes ved sine bakparter. Dette er en tidlig versjon med sin «round tail» bakpart, – den vakreste av dem alle. Legg merke til de andre klassiske Alfa’ene her. Mot urviseren, GT, Alfetta ombygd med moderne Alfa-sekser, samt en GTV.
Alfasud
Selv om Alfasud ikke var noen spesiell dyr bil, har den vunnet stor popularitet som klassiker. Det kan henge sammen med at de var dårlig rustbeskyttet sånn at mange forsvant fra veien. Denne Alfasud 1,5 TI fra 1983 ser ut som ny, fordi den knapt har vært på veien. Den har ekstremt lav km-stand. Jeg husker da Alfasud ble lansert. En samlet bilpresse lovpriste Alfa Romeo for å ha laget en modell for vanlige mennesker. Et alternativ til Fiat 128 Sport. Alfasud og Alfetta er fra samme tidsepoke, – og begge er biler for vanlige mennesker. En trend man vel kan si at Alfa Romeo har fortsatt med?
Alfa Romeo GT. Stilrent i selskap med andre flotte euro-klassikere. 1300-motoren på 90 HK (standard) flytter den 1100 kilos lette bilen fint rundt på italienske landeveier. Her trenger man ikke kjøre fryktelig fort for å ha det moro 🙂
Bor du på bakkeplan, ville jeg vurdert å ommøblere stua for å gi plass til en strøken Alfa Romeo GT.
Ford – Høy nostalgifaktor
Ford Consul Capri. De ordinære versjonene, Classic, hadde skrå bakrute som Ford Anglia. Coupé-modellen, Consul Capri, ser fantastisk ut. Spesielt bakfra. Med sine moderate vinger virker den inspirert av Lincoln fra samme tid. Jeg forestiller meg at moderselskapet i Detroit fikk siste ord før en ny modell skulle settes i produksjon.
Innvendig akkurat som det skulle være tidlig på sekstitallet. Og selvfølelig hardtop – uten sidestolpe.
Ford Taunus
Ford Taunus 17M P7A ble bare produsert i 4 måneder før den ble tegnet om. Jeg synes den vakreste P7 var før oppgraderingen, særlig denne varianten, Coupé Hardtop uten midtstolpe.
Dette grønne interiøret tilhører en Ford Taunus 17M P7 etter facelift. BIlen er utstyrt med en 2,6 liter V6 med automat. Toppmodell med påkostet interiør og lekre treinnfellinger.
Ford Escort RS2000. Den råeste Escort mk1 du kunne få.
RS felger. RS-dekoren er også ganske lekker.
Opprinnelig en amerikaner
Ford 12M P4 kom i salg 1962 som den første Ford med forhjulstrekk. Opprinnelig ble den utviklet i USA som Ford Cardinal. Da prosjektet var ferdig, ble det ditsjet på grunn av markedsmessige hensyn. Tyske Ford overtok og satte modellen i produksjon, visstnok helt uendret i forhold til den amerikanske spec’en. På ett tidspunkt skal Ford USA ha annonsert at de ønsket å tilby 12M i USA, men det er uvisst om det ble tatt inn noen for salg der.
RS2000. Ford Escort mk1 er takknemlige objekter å jobbe med. Den har vunnet popularitet hos mange. Jeg synes det er flott at de unge også har sansen for dem.
Andre fine biler
Datsun 180 B. Flott familiebil fra slutten av 70-årene. Det var selvfølgelig coupé-modellen SSS som var den flotteste. Jeg stanset opp ved stasjonsvogna som sto ved siden av. Gamle minner. Enkle, slitesterke og gode biler så lenge man ikke slurvet med Tectyl/Dinol behandlingen.
Volvo 142E. 1971 var en god årgang av 140-serien. Den toppet da også salgslisten dette året. Ikke dårlig for en såpass stor bil. Prisene begynte like under 40 000 kr. Til sammenligning var gjennomsnittlig årslønn 34 000 kr. Utvendig kjennetegnes ’71-modellene ved den nye grillen uten innfelte dørhåndtak. Det kom først året etter. Legg merke til registreringsnummeret som forteller hva slags bil dette er.
Opel Rekord C
Opel Rekord C, som kom i 1967, ble en suksess for Opel. Den lekre coupé-utgaven delte nesten alle karrosserideler med sedanene.
Stor familiebil i 1967-71. Mange varianter å velge mellom. 4-dørs og 2-dørs sedan, 5-dørs og 3-dørs stasjonsvogn, – og den fineste av dem alle, – Coupé. Dette er en 1900 S med 90 HK.
På sekstitallet hadde man gjerne en nikkende hund på hattehylla. Hodet gynget mens bilen kjørte. Jeg husker disse godt. De var ganske tunge for å ligge stødig på hattehylla, skjønt akkurat dét var ikke så bra hvis bilen skulle bråstanse. Bildet er tatt inne i en Goggomobil.
1960 Chrysler New-Yorker Stationwagon stor som et hangarskip. 3 seterater med 3 plasser i hver. 5,59 meter lang, over 2 meter bred. 6,8 liters V8 fra den såkalte «RB» serien (Raised Block) som yter 355 HK i standardutførels.
Velkommen til Chrysler! Tredje benkerad passer nok best for de unge på grunn av litt kronglete adkomst. Hvor ble det av de store amerikanske stasjonsvognene? De er erstattet av SUV’er og MPV’er. I velstående amerikanske familier kjører gjerne mor disse bilene, mens far har en sporty sedan eller coupé.
Se også
