På søndag var vi innom den månedlige samlingen av gamle, spesielle, sjeldne eller ekslusive biler i Perpignan. Vi ankom litt sent, så folk og biler var i ferd med å forlate arrangementet. Så bra at folk tar ut sine vakre biler på en søndag, – ikke bare for oss som besøker arrangementet, men også for alle som kan beskue de flotte kjøretøyene langs veiene omkring.
Amerikanske muskelbiler
Husker du «Smokey and the Bandit» med Burt Reynolds og Sally Field som hadde fått i oppdrag å være «decoy» for politiet sånn at Jerry Reed rakk å frakte en last med Coors øl fra Texas til Georgia på 28 timer. Til å hjelpe seg med oppgaven fikk de låne en Pontiac Trans Am. I dag ville dette blitt kalt «produktplassering». Selv var jeg en ung mann på den tiden og ønsket at det var meg som kjørte Trans Am med vakre Sally Field ved min side.
Jeg har sett flere Pontiac Trans Am – men de har ikke vært ekte Trans Ams, – eller de har vært i svært dårlig forfatning. En ren Trans Am er et vakkert skue.
Man kunne spørre seg hva filmteamet bak «Smokey and the Bandit» hadde valgt dersom de ikke fikk tak i en Trans Am. Ford Mustang? Da hadde Burt Reynolds måttet ta til takke med en Ford Mustang mk2 – en bil som aldri fikk samme muskelbil-status som sin forgjenger og etterfølgere. Hadde filmen blitt laget i dag, kunne de kanskje ha valgt en Shelby Mustang?
1969 Ford Mustang GT
Shelby Mustang
Luftavkjølte camping-biler
Tidlige Volkswagen-busser blir ofte kalt hippie-busser, fordi de var populære blant amerikasje hippier da bevegelsen startet på slutten av 60-tallet. En hippie-buss var en Volkswagen T1 dekorert med blomster og psykedelisk dekorasjon. Den gangen var Volkswagen-bussene billige både i anskaffelse og drift. I dag kan en fin hippie-buss nå svimlende summer. På søndag var denne tøffe T1 med belgiske skilter innom biltreffet. Den fungerte som transportmiddel og bolig for eieren og hans hund. Jeg tenker at når man kjører i en så flott buss er det ikke vanskelig å få venner på turen.
Transport og bolig på besøk fra Belgia
Ingen ting å sette fingeren på her
En liten samling av Westfalia’er
Peugeot Classics
Jeg kan ikke huske sist jeg så en Peugeot 604. De er rett og slett blitt borte, og ingen synes å se noen verdi i å ta vare på dem. Når sant skal sies, greidde ikke Peugeot å skape noen prestisje-modell av 604. Det dukket opp mange problemer i en turbulent tid for selskapet. Men Peugeot 604 ser da fantastisk flott ut!
Peugeot 604
Peugeot 604 SRDT
Peugeot 403
Franske og spesielle
I Frankrike har den usnobbete varebilen Citroen C15 samme status som Volvo Duett hadde hjemme i Norge. C15 er billig, usnobbete, enkel og nesten udødelig tatt i betraktning av at dette var en modell som er basert på Citroen Visa. Man kan vel også tilføye at C15 er en bil som bærer et maskulint og tøft preg. Den avbildede C15 er etter hva jeg kan se, en vanlig C15D med utvendig luftinntak og kreativ lakk. At den ser ut som en 4×4 kan forsvares med at C15 med lang fjæringsvei og drift på forhjulene har imponerende god fremkommelighet i ulendt terreng.
Spesiell Citroen C15D
Renault 15 phase 2
Abarth Fiat 500 695
Simca P60 Intendante
Rund 2CV og firkantet Golf
Se også
Rassemblement Vehicules Anciens du 66, 10-2023Brooklands Summer Classic GatheringRight On Fredrikstad
Av Curt Fauskanger, gjesteskribent (tekst og foto)
Ja, her kommer enda et nyhetsbrev fra Brasil med lokale VW historier og treff, – historien om biltreffet «SERRA BUGS» som er det åttende i serien, i «bygda» ITAIPAVA.
Det startet med en kaffeprat på kontoret, en sommerdag (vinterdag faktisk) etter at jeg kom ned igjen til Rio etter en liten sommerferie (vinterferie faktisk) i august. Fortsatt forvirret? Bra…
Årstidene er, som en kanskje forstår motsatt her nede, så det er veldig lett å bli forvirret når vi snakker om hva vi skal i en gitt ferietid, når en skal veksle mellom hvem en snakker med, Rio-kollegaer eller familie hjemme. I alle fall, siden ikke temperaturen eller det å se ut vinduet hjelper, slik som det gjør hjemme, må en faktisk sjekke kalenderen.
Vel vel, vi fant fort ut at et biltreff som ikke er for langt unna, og som i tillegg skjer en helg – det må vi kunne finne. Som sagt, så gjort. Hyggelige kollegaer, samt tidligere nevnte kollega Arcindo hintet frem et biltreff allerede helgen etter, og det bare en kort biltur unna. Jeg fikk derfor en invitasjon via Instagram til et treff som heter «Serra Bugs» som var det åttende i rekken av årlige treff for denne lille klubben i Itaipava utenfor Petropolis.
Jeg og min kollega Einar ble enige om å booke hotell og reise på tur. Problemet var at jeg fortsatt ikke hadde fått det brasilianske sertifikatet, så da måtte vi enten leie bil med sjåfør, eller busse. Det siste var lite fristende, men etter tilfeldig å ha nevnt kommende utflukt i en annen kaffepause med min sjef Andre Pires, meldte han seg som sjåfør og reiseguide ettersom kona var bortreist akkurat denne helgen, og at han også kunne fortelle at han likte både biler og øl. YES! Dermed var planen i boks. Det ble leid en nydelig liten Fiat til turen, og 3 voksne i denne lille kruttsaken skulle bli en artig opplevelse på utflukten vår.
Det jeg IKKE var klar over, var at det bodde en liten “Ayrton Senna” (en lokal og litt kjent bilmann) i sjefen min! Og turen fra Rio de Janeiro by, via Petropolis, ble derfor en opplevelse med knugende hender i takstroppen, i to-felts vei oppover fjellsiden med slalom-manøvrering mellom biler og skrikende dekk, i tillegg fikk magemusklene virkelig kjørt seg av latterkuler ettersom turen skred frem. Vi kom uansett trygt frem etter ca. 1,5 time til den lille byen Itaipava. Vi fant frem til det utrolig koselige hotellet vi hadde booket, og som faktisk føltes mer som å være på besøk til en kompis i hans luksusbolig…
Etter en kjapp utpakking, satte vi kursen ned til parken i Itavpava, der treffet var. Og FOR et treff! En gigasvær park med nydelige biler over alt (97% VW), med ølboder over alt, samt «churrasquieira» (grill/barbecue) i alle fasonger. Det var også lagt opp slik at inngangen var gratis, men alle som leverte inn 5 kg mat (mel/ris e.l.) var med i trekningen av en VW Brasillia. Dette for å gi noe tilbake til alle de fattige i nærområdet, da fattigdommen er STOR i Brasil generelt. En fantastisk flott idé av klubben!
Bilen (VW Brasillia) er veldig lik en VW 412 sett med norske øyne, men dog en del kortere. Denne var plassert ganske iøynefallende ca. 20 meter opp i lufta, på en mobilkran-krok, ved siden av den store LIVE scenen. Ja, selvfølgelig var det levende musikk hele dagen med forskjellige band…
Etter mer enn 3000 (!) biler, noen grillspyd og kanskje et par glass øl senere, traff vi selvfølgelig på en kollega fra offshore (hva er oddsen?) som viste seg å både bo der, eie en VW (den meget korte) og som kjente de riktige menneskene på treffet. For jo, selvfølgelig var det en SP2 utstilt, så denne mannen måtte jeg jo ta en prat med. Etter at jeg ble tatt bort til Mr. Galpao og startet praten om bil, sier han; «Alle disse 5 bilene her er mine», og pekte på rekken av diverse biler (ikke bare VW). «Såpass!», svarte jeg kort. «Ikke verst å ha 5 like strøkne biler på samme treff». Haken min falt ganske langt ned på brystet da han responderte med «Ja, 5 kan virke mange, men jeg har 150 biler totalt…» (i alle dager; hva er dette for en fyr?)
Dette måtte jeg selvfølgelig finne ut mer om, og rykket raskt tilbake til min lokale kollega for å finne ut mer om denne figuren og hans påstand. Joda, det kunne bekreftes at denne mannen hadde ca. 150 biler og hadde arvet alle av sin far som var en meget stor bilsamler i Itaipava, og som var kjent et godt stykke ut i veteranmiljø-landskapet som en lidenskapelig bilsamler og restauratør av gamle kjøretøy. WOW! Dette MÅ vi jo kunne få sjekket ut? Hva skal til for å få en kikk på disse bilene?
Joda, mekanikeren hans sto rett bortenfor og snakket villig om alle disse strøkne bilene de hadde full stilling med å holde i sving, da så godt som alle var i meget god stand eller restaurert til sin opprinnelse. Han kunne selvfølgelig vise oss bilene om det var OK for eier? Yes!!
Det ble deretter avtalt å treffes på en oppgitt adresse dagen etter kl. 08:00 (!) Jeg kunne ikke annet enn å si ja til denne innbydelsen, selv om noe bak i hodet mitt protesterte vilt på tidspunktet, siden mange års erfaring tilsier at dette kunne komme til å bli MEGET tidlig etter en lang kveld med biler, mat, øl og musikk (og selvsagt godt selskap).
Selvsagt hadde bakhodet aldeles rett, for tilbake på hotellet ble det jo biljardturnering med de andre gjestene til laaangt på natt. Neste morgen våknet jeg av at sjefen min stod midt inne på rommet mitt og ropte navnet mitt, og mente jeg måtte komme meg på beina om ikke avtalen skulle brytes.
Jeg fikk dradd meg opp av sengen og kunne konstatere at jeg sover meget tungt med kombinasjon mye drikke, og begge høreapparatene på lading… Han trodde det verste siden jeg ikke hadde svart på alle telefonoppringningene hans, og ikke minst hamringen på døren min som resten av hotellet hørte… men ikke jeg… Etter en kjapp frokost, satte vi oss i bilen, bare én time bak avtalt oppmøte, men heldigvis hadde min kollega og mekanikeren holdt ut og ventet på disse rare nordmennene.
Den gigantiske porten gikk opp, og -WOW- hvilket syn som slo imot oss! Den ene strøkne bilen etter den andre sto oppstilt i et stort garasjeanlegg, sortert etter type bil, årsmodell, farge, størrelse, ja, you name it! Fy flate så rått! Tenker bildene klarer å formidle det meste, men må fortsatt si at dette skulle alle fått opplevd, for kvaliteten og presentasjonen av hvert enkelt kjøretøy var magisk. Det var selvsagt ikke bare VW, men rimelig overrepresentert var de nok.
En egen avdeling med både MC og mopeder var det også. Faktisk hadde han også alle Honda CB Super Bike-størrelsene fra 70-tallet også. Og en egen avdeling med samtlige Yamaha DT 125ccm-modellene, hvert år fra 1980 til 1990. I tillegg hadde han noen 275ccm motocrossere, av merket Agral SXT 275 men dette er utenfor forfatters anelse uten å google…
I tillegg stod det en lang rekke andre motorsykler, og sågar vanlige tråsykler av ukjente fabrikater, men ett rikt og artig utvalg som var en fryd for øyet.
Egen rekke av både Chervrolet’er (Opala), noen utvalgte Mopar, Ford, diverse japansk, franske og ikke minst en nydelig liten gul Fiat Sport Coupe 850. Dessuten en imponerende samling av alt mulig rariteter gjennom -70 og -80 tallet med alt fra MC hjelmer til telefoner (til og med en norsk 1967-modell) og kjøleskap og modellbiler.
Jeg lar bildene tale for seg selv, og håper det blir plass til mest mulig i denne artikkelen, for jeg sendte mange bilder!
Se også
Puma
Fra sin base i Rio de Janeiro skildrer Curt Fauskanger bilentusiasmen og det brasilianske bilmerket Puma. Puma GT er en bil man får lyst til å eie ved første blikk. Se mer
Tofte har i mange år levd i skyggen av den store cellulosefabrikken som i dag er jevnet med jorden. Tilbake står det lille tettstedet igjen som et utkantssted selv om avstanden til Oslo bare er en snau time. Ser man bort fra bilparken, ser hovedgaten ut til å ha stått uforandret siden 1980. Det gjør stedet til en ideell lokasjon for den årlige Veteranbildagen. Det er et biltreff hvor gaten blir stengt for å gjøre plass til gjestenes biler. Bygningene rundt danner en fin ramme for bilene.
Bredt spekter av kjøretøy
Det første jeg fikk øye på, var en rød DeTomaso Pantera ved siden av to Wartburg’er. Wartburg var vanlige, putrende totaktere på 60-tallet. Italienske Pantera, derimot, var det få som hadde sett i virkeligheten. Det som gjør Veteranbildagen interessant for bilentusiaster, er den store spennvidden i kjøretøyene. Her kan man faktisk finne biler som ikke så ofte kommer på biltreff, – biler som var hverdagsbiler for få tiår siden. Man kan også finne bilmerker som ikke lenger eksisterer, som for eksempel DeSoto, Studebaker, Borgward og Rambler.
Fine turveier
Ett godt argument for å ta med finbilen til Veteranbildagen på Tofte tidlig i september, er også de fine turveiene – enten du kommer via Filtvedt eller Klokkarstua. Klassiske landeveier som svinger seg gjennom et småkupert landskap med mye fint å se på langs veien. Vil man utvide turen utenfor Hurumlandet, kan man ta Drøbaktunnelen mot øst eller bilferge over Svelviksundet mot vest.
DeTomaso Pantera GT5
Denne bilen ble sannsynligvis aldri solgt i Norge som ny. Da bilene var nye, kunne man kun kjøpe dem som lekebiler. Flere har senere skaffet seg en ekte Pantera. I øyeblikket finnes det faktisk 72 De Tomaso Pantera biler i Norge. Pantera er utstyrt med Ford V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør – de kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA. Samarbeidet varte fra 1971 til 1975. Det var sannsynligvis oljekrisen som gjorde at Ford trakk seg ut. Etter bruddet fortsatte produksjonen i lavt volum. Pantera ble faktisk produsert helt frem til 1993, men ble omarbeidet to ganger i 1980 og i 1990. Fra 1980 som Pantera GT5 og fra 1990 som Pantera 90. Bilmerket De Tomaso eksisterer fremdeles. Rettighetene er kjøpt opp av et selskap i Hong Kong som bygger biler i et svært lite volum for ekstremt rike mennesker.
Visste du at Opel Manta er oppkalt etter en djevelskate med samme navn? En kjempestor rokke som svømmer grasiøst rundt i de store verdenshavene med vinger og hale? 1971 gjorde Mantas vakre utseende et stort inntrykk på meg selv og andre unge bilentusiaster. Manta A var etter dagens standard enkle, bakhjulsdrevne biler basert på Opel Ascona A. Bilen på bildet er en 1900 SR som originalt ga 90 HK. Den er registrert før de nye skiltene ble innført 1. april 1971 og er således en tidlig utgave.
Den vakreste XJ-modellen er uten tvil denne lekre coupé-varianten uten midtstolpe. Den er basert på XJ med kort akselavstand. Modellen ble produsert frem til 1979. Motoralternativene var 4,2 liter rekkesekser eller 5,3 liter V12.
Opel benytter en bokstav for å angi modellrekkefølge. Rekord E er således nummer 5 i rekken, og siste modell under modellnavnet «Rekord». Den siste Rekorden var i produksjon fra 1978 årsmodell til og med 1986. Den fikk en facelift til modellåret 1983. De to seriene omtales ofte som E1 og E2. Faceliften innebar helt nytt front- og bakparti, samt nye motorer. Den avbildede bilen tilhører E1. Det er sjelden man ser en Opel Rekord E i så fin stand. Ikke bare er alle Rekorder i dag veteranbiler, men også Opel-klassikere.
Den var litt bredere, litt lengre og litt raskere enn sin forgjenger. Ascona B var en bil som sto på ønskelisten til mange – og som vekker gode minner i dag. Blant motorene som ble levert til Norge, var 1,3 S (75 HK), 1,9 S (90 HK). Ascona var søstermodellen til den mer sportslige modellen Manta. Ascona B kunne også leveres med større motorer, som 2,0 S (100 HK), 2,0 E med injection 110 HK, samt 2,4 E (144 HK). Ascona 400 gjorde bra i WRC rally med en trimmet utgave av 2,4 liter motoren. Ascona’ene ble populære, både som familiebiler – og senere som ungdomsbiler. Bilene hadde et flott, GM-inspirert design – og gikk bra. Jeg har selv kjørt Ascona 1,9 S da den var relativt ny – og sitter igjen med gode inntrykk. På veien leverte den godt innenfor alle grener. En bil som var lett å like og som er ettertraktede prosjekter for ombygginger. Jeg håper mange beholder dem originale også.
Det ble ikke noen riktig “schwung” over Audi før Quattro-systemet kom. Det var i 1980 og da var det B2 Coupé karosseriet som ble brukt i den såkalte «ur-Quattro». Resultatene i motorsport ga Audi en løft oppover på statusskalaen. Den vakre B2 Coupé er en av de vakreste Audier som er laget. De var basert på sedanmodellens plattform og motorvalg med forhjulsdrift. B2 Coupé/GT er biler mange ønsker seg som hobbybil.
Deville 3 ble produsert mellom 1965 og 1970, med små kosmetiske endringer hvert år som gjorde at kundene byttet bil oftere. Motormessig var V8 eneste valg – 429 V8 (7 liter) frem til 1968, deretter 472 V8 (7,7 liter). En Deville i denne perioden er rundt 5,7 meter lang, litt over 2 meter bred og veier over 2 tonn. Deville kunne leveres som 4 dører med stolpe, 4 og 2 dører Hardtop (uten stolpe), samt Convertible. Avbildet bil er trolig 1965-modell.
Skjulte lykter skapte et tøft frontparti. Det ble så vidt jeg vet, ingen regulær import av Mercury Cougar til Norge, bare enkeltimport via privatpersoner. Den første modell-generasjonen ble solgt som årsmodell 1967 til og med 1970. Mercury Cougar fikk samme V8-motorer som Ford Mustang for tilsvarende modellår. Det dreide seg om kun V8’ere – først og fremst 289, 302, 351 og 390 kubikktommer – men også Fords 7-liters V8 427 og 428-motorer.
Det kom som en overraskelse da Ford valgte å bytte ut sine vellykkede M-modeller – 17M og 20 M. Den nye Consul og Granada skulle ikke bare erstatte M-modellene, men også engelske Zephyr og Zodiac. Sett med dagens øyne, var det lite som skilte Consul og Granada. Det var utstyrsdetaljer, grill, innredning og chrome. I begynnelsen kunne man velge 2-dørs Consul Coupé som innstegsmodell, eller 4-dørs sedan og stasjonsvogn. Overgangen mellom 17M/20M og Consul/Granada skjedde i årsskiftet 1971 til 1972. Basert på registreringsnummeret er bilen på bildet en av de aller første Ford Consul her i landet, registrert tidlig i 1972 og levert med 1700 V4 motor fra Taunus-serien. Etter min mening er disse første bilene med Colaflaske-fasong de vakreste av alle Consul/Granada’er. De er også sjeldne, spesielt med 17M-V4 motor. Høyst bevaringsverdige biler!
Presis klokka 10 sto biler fra Re Motorklubb klare til å ta fatt på en 3 timers krusing i bygdene omkring. Arrangementet var godkjent av politiet og av Tønsberg kommune. Første stopp var helsehuset like ved, deretter bar det mot Ramnes, over mot Linnestad, oppover til Revetal igjen og videre til Undrumsdal og Våle. Når det er øs-pøs regnvær, er det kanskje ikke like fristende å ta ut finbilen. Men alle doningene så ut til å takle været fint.
Re motorklubb består av over 200 eiere av hobbykjøretøy. I år som i fjor drar de rundt i bygdene for å gjøre 17. mai hyggeligere for store og små.
Bildegalleriet innehoder 19 bilder. De behøver kanskje noen sekunder for å laste seg ned. Redaksjonen har flere bilder som ikke er publisert.
Re motorklubb før avgangDe eldste først. Her en T-Ford.A-Ford. Hvem er vel mer naturlig til å etterfølge en T-Ford?Sjelden bil. 1930 Marquette 4 dører. Marquette var et merke som vel hadde sitt opphav i Buick?Tidlig Engelsk Ford, Ford Model Y fra 1934.En av de mange fine folkevognene. Vi som har levd noen år, husker folkevogner som et kjent innslag på 17. maifeiringer.Flaggpyntet 17-maiboble.Ford Anglia 100E.Ford Anglia 105E.Austin A40.Mercedes-Benz 220SVolvo PV Favorit B18Fine VolvoerVolvo PC 544Ford Escort mk1Flott Opel Kadett City i en farge mange valgte på 70-tallet.Citroen 2CV6Tøff Tempo med flak i fantastisk fint skikk.Til slutt ei boble som har pyntet seg skikkelig.
Felles for alle kjøretøyene på museet, er en dokumentert, norsk historikk over tidligere eiere og bruk.
Gammel pumpe med oljeblanding. Man stilte inn blandingen med et hjul på siden før man tanket opp mopeden, Saab’en, Wartburg’en eller DKW’en sin.
Ikke alle på en gang
Målet for denne søndagsturen var Norsk kjøretøyhistorisk museum. For vel ett år siden ble museet åpnet i nærheten av Norsk vegmuseum ved Hunderfossen. Museet forvalter et stort reservoar av biler hvor kun et utvalg vises til en hver tid. Det gir mulighet til å lage separate utstillinger om varierende temaer. Var du innom museet i fjor, vil du finne nye ting der i år. Det gjør stedet til et fint mål for søndagsturer – med nyvasket finbil. Stedet nord for Lillehammer egner seg godt for dagsturer fra hele innlandet. Kommer du fra Oslo-området kan du kjøre på rolige veier via Feiring og Toten, eller riksvei 4.
Hvor fine biler møtes
På åpningsdatoen 9. juni 2019 møtte det opp flotte veterankjøretøy fra hele Norge. Flere ankom i kortesjer. Fremdeles dukker det opp fine veteranbiler på den store parkeringsplassen utenfor museet. Siden det ikke lenger er fritt frem for å holde biltreff med publikum til stede, arrangerer bilklubbene nå utflukter hvor et begrenset antall biler kjører sammen og møtes på steder som dette. Også sist søndag var det møtt opp en gjeng flotte doninger. En gruppe med stilige Jaguarer og en annen gjeng med fete, brummende BMW’er. En bonusutstilling for oss andre søndagsbilister 🙂
Utenfor Norsk kjøretøyhistorisk museum
Alle bildene er tatt på utsiden. Jeg tok flere bilder enn de som vises her. De vil etter hvert arkiveres i Bilkatalogen sammen med andre fine biler.
Hvor skal du kjøre på søndag?
Den gamle Mobil-stasjonen med service-mannens sykkel parkert utenfor er et fint sted å fotografere finbilen.Jaguar XJS cabriolet. Tidløs eleganse.Flotte engelsmenn på Hunderfossen. Lotus Esprit og Jaguar XK150 cabriolet.«The Leaping Cat»Daimler XJ6 Lang utgave med vinyltak.Et skilt for Jaguar-entusiasterEn glad Opel Rekord P1BMW 2002Meget stilren BMW 1602Vakker W123 stasjonsvogn på søndagstur med motorsykler på hengeren.
Se også
Fotolørdag – Mustang og MercedesKultur på en søndagUtflukt til Hadeland Glassverk
Medlemmer av Norsk Sportsvogn Klubb hadde avtalt å møtes på Sjøflyhavna utenfor Oslo. Jeg liker mangfoldet i foreningen – på biler altså. Det kan være engelsk, italiensk, fransk, amerikansk, tysk eller japansk – dyrt eller billig – stor eller liten – ny eller gammel. Jeg vet ikke om foreningen egentlig har noen kriterier for hvilke biler som får være med, men jeg tror en av fellesnevneren for medlemmene er at de sier seg enige i foreningens motto:
Vi leker fortsatt med biler.
Bilder
Dette bildet viser noe av spennvidden mellom bilene. En Toyota MR2 mk1 ytterst til venstre, Ferrari 458 og Honda NSX med Mazda MX-5 mk1 i bakgrunnen – og noen fete tyskere til høyre.
Huracàn LP 640-4 Performante med Equinor-bygningen i bakgrunnen. I følge regnr.info er det 38 Huracàn’er i Norge. Med Volkswagen-gruppen i ryggen finansielt og Audi-ingeniører i kulissene, er Lamborghini et safe valg – for de som har råd til en sånn bil.
En Porsche 911 (997) GT-3 med stålbur er det vanskelig å gå forbi uten å se nærmere på.
BMW Z1 er en ytterst sjelden bil. Det er forløperen til Z3 og Z4, og så videre, – men den er bygget helt annerledes. Mye mer vågalt – med glassfiberkarrosseri på stålrørsramme, dører som feller seg ned i karosseriet. Motoren er hentet fra datidens 3-serie E36. Jeg tror Z1 kun ble levert med rekkesekseren fra 325. Det er kun registrert 8 BMW Z1 i Norge. (uskarpheten ved lyktene skyldes dugg på innsiden av plexiglassene).
Dørene på BMW Z1 senkes ned i glassfiber-karosseriet.
Gult er coolt! BMW 2002 og Ford Mustang.
Klassisk Jaguar XJ6 med Rolfstangen i bakgrunnen. Denne veteranbilen er ofte å se på veiene i Fornebu-området.
Det var møtt opp to flotte Maserati Biturbo. Dette er en modell jeg forbinder med jappetiden på 80-tallet. En bil for de som syntes tyske biler ble for kjedelig. Biturbo var den første modellen som ble produsert med twin-turbo V6. Produksjonen skjedde i en turbulent periode i selskapets historie, og det ble meldt om ganske mange feil ved bilene. De ser fantastiske ut, og låter skikkelig bra. Jeg tror bilene trives bedre som entusiastbiler enn som leketøy for japper.
Maserati 3200 GT er undervurderte GT-biler som ble bygget med faglig assistanse fra selveste Ferrari.
Motoren er 3,2-liters twin turbo V8 32V – i standardutgave 370 HK. Denne klassikeren kan du nå importere uten engangsavgift på 20-årsregelen. Til venstre står for øvrig Maserati 228 – litt større enn standard Biturbo og med 2,8 V6 twin-turbo.
Klassisk Morgan – klar til ferieturen? Det er kommet flere Morgan’er på veien i det siste. Håndbygde biler etter en lest fra 50-tallet. Det er selvølgelig utviklet nyere modeller – men alle i samme ånd. Det får meg til å tenke på at jeg snart må dra ut til Malvern for å booke en prøvetur. Morgan-fabrikken har nemlig gjort business på folk som drømmer om å kjøre åpen Morgan gjennom engelske landeveier.
Denne bilen ser splitter ny ut – fullstendig strøken. Er den ny? – eller restaurert? Det er det som er det fine med Morgan. Designet er tidløst og klassisk. Gir du bilen godt stell, har du sannsynligvis en bil du kan kjøre resten av livet.
Flere enn meg som kaller bagesjerommet for kofferten? Her ser dere hvorfor.
Se også
Sportsvogner på FornebuVårmønstring på ØVrevoll 2019Sportsbiler ved Sjøflyhavna kro
Foran Øvrevoll: Jaguar Mark 2 og Porsche 911 Carrera 993.
Cars and Coffee er et biltreff for alle bilkategorier – og ditto eiere. Sist søndag arrangerte Cars and Coffee Asker og Bærum treff på Øvrevoll Galopp utenfor Oslo. I løpet av et par timer dukket det opp kjøretøy fra 1912 til 2019.
Jeg ankom sammen med en gjeng med strøkne Harley’er. På tohjulsiden var det høy nostalgiføring med blant annet 60-talls Tempolett Corvette og en strøken Tempo Trygg.
Jeg ble imponert av to nykommere i superbilklassen, Bentley Continental og 4-dørs AMG GT 63 S. Jeg fikk også studere ekstremt sjelden amerikansk bilhistorie, prestisjetunge Citroën’er og en rekke andre, flotte klassikere.
Nye Bentley Continental GT W12
2019 Bentley Continental mk3
Nå er 3. generasjonen kommet. På mange måter en superbil i fåreklær. Den 12-sylindede W12-motoren yter 635 HK og har et dreiemoment på 900 Nm. Forbruk blandet kjøring er 1,22 liter/mil. Denne bilen i Orange Flame, koster 3 390 000 kroner inklusive levering. W12 betyr at sylindrene er organisert i W-form. Dette gjør at motoren får en kortere lengde enn en V-form satt sammen av to rekkeseksere. Arrangementet gjør også at man får mer krefter og bedre dreiemoment.
For meg var det første gang jeg fikk studere 4-dørs utgave av AMGs fine GT coupé på nært hold. 4-liters V8-motor, biturbo, 639 HK i matt Graphite Grey Magno, så absolutt fantastisk ut. Den avbildede modellen er til salgs som 8 måneder gammel bruktbil hos Bertel O Steen Ullevål. Den har blant annet 21 tommers hjul, 9-trinns Gtronic, luftfjæring, elektronisk diffsperre, alcantara/skinn interiør med performance ratt i alcantara, sportseksos, Burmester sound system, Distronic Plus med mer. Prisen er 2 250 000 inklusiv omregistrering. Vær oppmerksom på at demo/salgsbiler i denne klassen ofte blir kjørt i overkant hardt – ikke av potensielle kjøpere, men av selgerne.
En bisarr – men sann – historie. Den avbildede bilen ser ut som en Ferrari 308, men er i realiteten en Pontiac Fiero fra 1987-1988. «Replika», tenker du kanskje, – og det er for så vidt riktig. Få biler er mer yndet som donorbil til replika-prosjekter. Den amerikanske billigbilen Fiero har passende dimensjoner, glassfiberkarrosseri og midtplassert motor. Det er bare å bytte ut glassfiberplater, så har du en «Ferrari-look-alike». Dette ga ledelsen i Pontiac en lysende idé. Gjennom forhandlerapparatet kunne man bestille en Pontiac Fiero Mera, – akkurat som bilen på bildet. Den ble markedsført som en ny modell. Pontiac håpet at kundene skulle nikke gjenkjennende til bilen som Tom Selleck fra TV-serien Magnum PI kjørte rundt i. Ferrari 308 GTB. Det var bare utenpå. Under glassfiber-skallet var alt fremdeles 100% Pontiac Fiero. Interiøret, setene og motoren – en GM V6 135 HK. Tror du Ferrari godtok Pontiac’s «nye» modell? – Niks! De gikk rettens vei og fikk stanset prosjektet. 247 biler ble bygget. Mera er derfor en av verdens mest sjeldne biler – og én av dem sto altså på Øvrevoll Galopp denne søndagen!
En vaskeekte amerikaner
Sjelden å se i Norge: International Scout 800.
International Scout 800 interior.
Når jeg er på biltreff, skyter jeg bilder også på utsiden. Det er ikke alle bilentusiaster som tar med seg bilen på innsiden. Denne International Scout er et sånt eksempel. Den er på størrelse med Jeep Wrangler og motorisert med tilsvarende motorer – rekkefirer, rekkesekser eller V8. I følge papirene sitter det en 3,2 liters rekkefirer i den avbildede bilen. Bil- og traktormerket International Harvester har i dag kultstatus i USA. I Norge er International ganske ukjent, selv om flere International har gått som brannbiler. Offroadere er ikke bare Jeep, Bronco og Blazer. Det blir litt som Cola. Alle tror at amerikanere kun kan velge mellom Coke eller Pepsi. Ekte amerikanere drikker gjerne Dr Pepper, Mountain Dew eller RC Cola, Cola-merker som kun finnes i USA. Kjører du International Scout, er det nærmest obligatorisk å ha rødrutet tømmerhuggerskjorte og ball cap, Merle Haggard på radioen – og RC Cola i brusholderen 🙂
Prestisje-Citroen’er
Citroen SM.
Som et flyvende teppe: Citroen SM
Citroen DS
Citroen DS interiør
Citroen SM – et ikon fra den gang da Citroen eide Maserati. Citroën tok som kjent over Maserati i 1968 inntil de selv ble overtatt av PSA i 1974. Maserati utviklet motoren i SM – en V6 på 2,7 liter. Den er senere videreutviklet for senere Maserati-modeller, blant annet Quattroporte. Det vakre designet, luftfjæringen og det ultramoderne interiøret ble laget av Citroen.
Jeg oppdaget SM’en med én gang jeg ankom. Like i nærheten sto en flott DS, facelifted modell fra 1968 til 1975 – samme tidsepoke som SM’en. Både DS og SM er klassikere som hører hjemme blant de flotteste og mest prestisjefylte bilene i hele verden. Da jeg tidligere i år besøkte den prestisjefylte London Concours var det utstilt to DS’er vakkert senket ned på gressmatten. Skikkelige publikumsfavoritter.
BMW 2002 tii
Spotless BMW 2002 tii finished in Golf Yellow.
Jeg tok førerkort i 1976. Da hadde BMW 3-serie (E21) akkurat blitt lansert som erstatter etter 02-serien (E10). Folkemodellen 1502 var ennå i produksjon. Det er begrenset hva 18-åringer har av penger. Det rakk i hvert fall ikke til drømmebilen – BMW 2002 ti. Etter hva jeg kan huske, kom aldri disse bilene på billigsalg. Jeg antar at en kjørbar BMW 2002 alltid har hatt ganske høy verdi. Det er en velkjørende bil med vakkert utseende og sunn mekanikk – sett med dagens øyne.
Ett av de største blikkfangene på søndagens Cars and Coffee (in my own humble mind) var en helt strøken BMW 2002 tii (Touring Injection International). Modellen kom i 1971, med mekanisk «einspritzung» og 130 HK En BMW 2002 i denne tilstanden befinner seg i høy prisklasse, ikke minst lengere syd i Europa. Dette er en bil som er obligatorisk i arrangerte turer og løp over Alpene og Pyreneene.
Firkantede baklys erstattet runde fra 1974-modellen.
Flere bilder
Trykk på bildene for å se dem i større format – ev klikk en gang til for å maksimere dem. Vi tar blant annet med flotte eksemplar av en 1979 Volvo 142, en mk1 Grandada og en Mercedes-Benz 200 (W115) før faceliften for 1974-modellen.
1979 Volvo 242
Ford Consul/Granada
Ford Granada mk1.
Mercedes-Benz 200 (W115).
Mercedes-Benz 200 (W115) med small grill før facelift.
Sunbeam Rapier Serie 2.
Vakker oppstilling på Cars and Coffee, Øvrevoll galopp.
Se også
Cars and coffee Øvrevoll galopp.Cars and coffee, Øvrevoll galoppCars and coffee, Øvrevoll galopp.
Franske bilsamlinger skiller seg lite fra norske. På søndag var jeg innom «Rassemblement Véhicules Anciens» utenfor Perpignan.
Kort og intenst
Klokka 9.00 dukket de første bilene opp ved det søndagsstengte shoppingsenteret «Gullkvadraturen» utenfor den franske byen Perpignan. På parkeringen ved siden av kom publikum. Det er mange flere tilskuere her enn på Cars and coffee-arrangementene hjemme. Det var hyggelig stemning med flere gode kommentarer mellom bilene. Arrangementet er ganske intenst. Allerede klokka 11.00 begynte folk å dra videre. En halv time senere sto det kun et par biler igjen.
For meg tar turen dit litt over 40 minutter hver vei. Det var første gang jeg besøkte det nye samlingspunktet nord-øst i byen. Jeg var litt usikker på hvor møtestedet lå, men hang meg etter en stylet boble og en 70-talls Mini. Flere morsomme doninger fulgte på. Selv kjører jeg for tiden rundt i en Jeep Renegade – et kjøretøy som passet godt inn i det festlige opptoget.
Bildegalleri
Bildene her vil etter hvert plasseres i det merkebaserte bildegalleriet på terjesbiler.no. Et par av bilene var så omkranset av folk at det var vanskelig å ta bilde. Det er ikke hver gang man ser en strøken 21-window Folkevognbuss eller lettere «pimped» Lamborghini Espada. Hvis du klikker på bildene vises de i full størrelse.
De typisk franske
To Alpine A110 – vakre sportsbiler basert på Renault 8.Peugeot 304 Coupé Cabriolet. Man kan vel si at Peugeot har fulgt samme cabrio-konsept helt siden «Inspector Columbo’s» patinerte 403 Cabriolet så dagens lys.Seriøse, franske bruksbiler som trafikkerte veiene på 50-tallet. Citroen CV11 Traction Avant og Peugeot 403.
De ekslusive
Ferrari 599. V12-motor midtplassert foran.Interiøret forteller at dette er en serie 1-basert Lamborghini Espada.Lettere stylet Lamborghini Espada 400 som samlet mange tilskuere. Valg av felger er vel smak og behag. Jeg synes de får bilen til å virke gammelmodig. Det handler tross alt om et design som tok form på 60-tallet. Jeg synes også at noe av finishen kunne ha vært bedre utført, spesielt de sorte feltene, som så ut som de var malt med pensel. Uansett er det fint at noen tar vare på disse flotte bilene.Porsche 911 992-basert GT3. Litt avsides parkert, men om jeg kunne ta med meg en – bare en – bil hjem, ville det blitt denne.
Simca
Jeg leste et sted at Simca Aronde ga franske kunder mest bil for pengene i sin tid.Simca Vedette, Ariane. Fords europeiske V8-prosjekt som endte opp som Simca. Dette er den første Vedette-modellen bygget av Simca, men solgt som Ford, blant annet i Norge.Simca 1100. Superpopulære biler som det nesten ikke finnes noen igjen av.
Volkswagen
Matchende boble og camping-buss i gult.Sympatisk boble i pen bruksstand, – den gikk pent – og så helt original ut. California-støtfangere.Matchende 21-window buss og boble. Det var den jeg fulgte inn på området.
Panther
Fra Panther-miljøet. Det ruller flere Panther’e i denne regionen. Dette er en bilmodell man knapt ser andre steder i verden. All modeller er for øvrig høyrerattet, så jeg antar at de er tatt inn fra Storbritannia. Lurer på om Cruella DeVille er i nærheten?
De som sto utenfor
Citroen Xantia er foreløpig å betrakte som en Youngtimer – og kommende klassiker. Her i Syd-Frankrike ruller de ennå på veiene, – men sjelden så fine som denne.Motorsykler. Her mine favoritter – Honda CB fra 70-tallet.
Volvo PC 544 Sport og DAF 66 Coupé på svenske skilter.
Variomatic på tur
På vei oppover Vollsveien fra Lysaker havnet jeg bak en tundragrønn DAF 66. Gjennom åpent soltak kunne jeg høre den karakteristiske hviningen i Variomatic’en. DAF hadde nemlig automatgir som standard. Verdens første CVT-gir. Men i motsetning til dagens stålbelter, hadde DAF et annet materiale i beltene. Samme type conveyor belts som vi finner i små industimaskiner og i landbruket. Hviningen i to remmene gjorde at svenskene kalte DAF for Remjohan. Jeg aner ikke hvorfor. Men den ble vel ofte kjørt av en snill farbror som kanskje hette Johan, Gustaf, Albert eller noe sånt?
Da DAF’en ankom Øvrevoll denne søndagen, sto det allerede en gul DAF 66 Coupé der på svenske skilter. Nå har jeg ikke sett en DAF personbil på mange år, og plutselig ser jeg to!
DAF 66 Coupe.DAF 66. Dette er en tidlig 1975-modell. På høsten samme år kom ble Volvo 66 introdusert. Samme bil med Volvos da tidstypiske skrå list i grillen. Uansett, tenker jeg alltid Volvo når jeg ser denne grillen.Tidstypisk form og farge (Toendra groen). Variomatic var forløperen til dagens CVT-girkasse. DAF 66 var eneste modell som tilbød automatgir i en rimelig bil.
K70
Jeg innser hvor viktig det er at noen tar vare på praktiske biler som DAF. Jeg legger ved bilder av en annen klassiker som ofte er innom Cars and coffee på Øvrevoll Galopp. Volkswagen K70 var modellen som skulle ta over mellomklassemarkedet etter de luftavkjølte Volkswagen 411 og 412. Opprinnelig var K70 utviklet som NSU og K70 skulle indikere 70 hestekrefter. Men modellen endte opp med 75 hester i en vannavkjølt 1600-motor og forhjulstrekk. Til tross for at K70 var en moderne bil, både med hensyn til teknologi og design, ble den aldri særlig populær i Norge. De som kjørte luftavkjølte biler var ikke klar for K70 som vel var to bilgenerasjoner etter 411 og 412. Skulle K70 slå an, måtte den ta kunder fra andre merker. Kunder som foretrakk forhjulsdrift i en tid da forhjulsdrift var forbehold biler som Audi, Citroën, Renault og Saab. K70 var rett og slett forut for sin tid.
Opprinnelig en NSU men ble rebadged til Volkswagen da de kjøpte opp NSU. Få biler fra tidlig 70-tall har holdt seg så moderne over tid.Interiøret i Volkswagen K70.Porsche Yellowbird CTR – Porsche Turbo trimmet av RUF. Bakenfor, Porsche 914 og Alfa Romeo 2000 GT.
Alfa Romeo 2000 GT Veloce
Alfa Romeo ble aldri noe alminnelig innslag på norske veier på 70-tallet. I motsetning til de mer folkelige klassikerne som DAF 66 og Volkswagen K70, tror jeg få kjente noen som kjørte Alfa Romeo på 70-tallet. Den avbildede 2000 GT Veloce er en type bil man så på bilder fra Europas storbyer. De er fantastisk vakre, ikke minst sett med nåtidens øyne.
Alfa Romeo 2000 GTAlfa Romeo 2000 GT
260Z
260Z var etterfølgeren etter 240Z, den første modellen i Z-serien – Datsun/Nissans legendariske sportsbilserie. Denne 260Z stiller ofte på Cars and Coffee. Den er utført i sort – gjennomført sort. Jeg synes det er vanskelig å velge en favorittmodell blant alle Z-modellene. Det forbauser meg hvor godt designet på 240Z og 260Z har tålt tidens tann. De ser akkurat ut som en klassisk sportsbil skal.
Datsun 260Z. Etterfølgren etter suksessen 240Z. Ble superpopulære i USA.Interiøret i 260Z.
Jaguar E Type Series II
Triumph TR6
Triumph TR4 interiør
Chevy Corvette (C2) Stingray og Buick.
Britiske sportsbiler. Klikk på bildene for å se de i større format.
Honda NSX.
Se også
Cars and Coffee på Øvrevoll.Fra Ferrari til Cressida.Cars & Coffee, Øvrevoll
