Artikkel

Gull på låven

Drømmen for alle bilentusiaster er en låve full av gamle klenodier, kjørt inn og parkert for egen maskin.

Det vekker alltid oppsikt når noen avdekker en samling med gamle biler. Man forestiller seg en eksentrisk bilentusiast som har skapt sitt eget mausoleum over gamle biler. Det vi bilentusiaster kaller skattkammer, er for andre en miljøskadelig skraphaug. Forskjellen er ofte hårfin. Man kan spørre seg om bilene som nå skal under hammeren i Frankrike, er skatter eller bare vrak.

80 biler samlet på ett sted

Auksjonshuset ADAM Encheres skal holde auksjon i Tarberes (Hautes-Pyrénées) den 20. januar 2019. Auksjonsstedet vil ikke bli annonsert før den 17. januar klokken 14.30. Auksjonsstedet er sannsynligvis i samme lokale vi ser på bildene. Dette er ikke hvor bilene egentlig har vært lagret. I følge auksjonshuset skal bilene ha stått i provisoriske låver. Video og bilder viser biler lagret i skogen uten beskyttelse mot vær og vind. Det hele ligner på Båstnäs bilkyrkogård – den som ligger i nærheten av Töcksfors. Bilene i Frankrike har ikke stått like lenge som i Båstnäs. Flere av dem har ennå forsikringsbeviset på frontruten, som er påbudt i Frankrike. Lagringsforholdene kan neppe sies å ha vært ideelle, da biler som kun er lagret 6-7 år, er fullstendige råtne innvendig.

 

currus
1961 Jaguar E-type serie 1 (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

1961 Jaguar E Serie 1

Den gullfargede E-Type’n er estimert til 40 000-60 000 €. Den er førstegangs registrert 1961 i Paris, har Jaguars 3,8 liters sekser, matching numbers, 4-trinns manuell girkasse, flat floor, km-stand 58 631 (5-sifret måler). Opprinnelig farge er antrasittgrå.

Er markedet villig til å betale en halv million kroner for en bil som må bygges opp fra grunnen av? De gode nyhetene er at den ikke har voldsomme rustskader, at motoren ikke har satt seg, at den har vognkort og at den er nesten komplett. Et hjemmelaget radiokabinett skjemmer området rundt midtkonsollen. Dynamo og venstre bremsekaliper foran er demontert. Jeg finner maken, bil i Sverige, ferdig restaurert til salgs for 152 000 €. Jaguar E-Type er ingen hvilken som helst bil. Den er et ikon som vil stige i pris, selv i den tilstanden den nå befinner seg i.

Tilslagspris (før salgshonorar): 99 000 €

 

currus
Et utvalg av de beste objektene (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

Gull og gråstein

Jaguaren er ikke den dyreste bilen i samlingen. Det er den røde Lamborghini’en som er estimert til sinnsyke 400 000-600 000 €. De øvrige bilene på bildet, er estimert mye lavere. Vi ser blant annet en 1947 Packard Super Clipper estimert til 300-600 €, en 1937 Chrysler Imperial til 200-300 €, – én 1968 rødbrun Oldmobile Tornado til 800-1200 € og en annen til 300-500 € som antas å ha vært eid av Jean Richard, – en fransk skuespiller som blant annet har spilt Maigret i en TV-serie. Bortenfor står en 1975 Buick Skylark til kun 100-200 €. Det er der prisnivået på majoriteten av bilene ligger. Jeg vet ikke hvilke vurderinger som er gjort, men så vidt jeg kan se, er bilene til 1000 kroner ikke mulig – eller økonomisk lønnsomme å redde. De er «gråstein». Jeg finner blant annet en 1965 Cortina estimert til en tusenlapp norske kroner. Den er neppe verdt mer, – som delebil. Det skal bli spennende å se hva budene ender på.

Tilslagsprisene (før salgshonorar):
1968 Lamborghini Miura: 560 000 €
1947 Packard Super Clipper: 8 000 €
1937 Chrysler Imperial: 4 600 €
1968 Oldsmobile Tornado (Jean Richard): 5 100 €
1975 Buick Skylark: 1 800 €
1965 Ford Cortina: 320 €

Jeg har likevel notert meg et par interessante biler…

Lamborghini P400 Miura

currus
1968 Lamborghini P400 Miura (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

Det ligger 4 Miura’er på mobile.de. De tre billigste må man betale mellom 1,2 og 1,5 millioner – euro – for. Fra et økonomisk perspektiv er det altså mulig å tjene penger på dette prosjektet, skjønt restaurering av en Miura er ikke noe for alles lommebøker.

Det er originalmotoren som sitter i, 3,9 liter V12, 5-trinns manuell girkasse, km-stand 77 886 km. Original farge er silver metallic og det originale interiøret var sort, ikke «tan». Førstegangs registrert i Belgia, 1968. Bilen skal være komplett, bortsett fra at det mangler en vindussveiv. Hjulspinnerne er uoriginale (mangler Lamborghini-symboler) og det skal visst også befinne seg rust flere steder.

Tilslagspris (før salgshonorar): 560 000 €

currus
1968 Lamborghini P400 Miura (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

 

Lincoln Mark III

currus
1958 Lincoln Mark III (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

Den som har samlet biler ute i de franske skogene, må ha likt Lincoln godt. Det er flere av dem, blant annet to Mark II, denne Mark III samt en Continental Mark V. Den hvite 1958-modellen er et meget godt utgangspunkt for restaurering. 430 V8, 3-trinns automat. Siste år i trafikk var 2012. Estimert pris er 4 000-5 000 €.

Tilslagspris (før salgshonorar): 18 500 €

currus
1958 Lincoln Mark III (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

 

Citroën Rosalie Currus Van

currus
1937 Citroën varebil på karosseri bygget av coachbuilder Currus (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

Kjenner du Currus? Det var et karosseri-verksted i Paris som laget noen av verdens mest spektakulære doninger. De laget karosseriet til denne spesielle varebilen basert på chassiset til Citroën Rosalie 850 (nyttelast) fra 1937. Rosalie var en modellserie som strakk seg fra personbiler til lette nyttekjøretøy – omtrent som Ford A og Ford AA.

Første eier var en fransk møbelfabrikk. Tenk deg å få levert møbler på 30-tallet i Art Deco eller Funkis stil fra denne flotte doningen! Veldig fransk.

Bilen skal være ganske komplett. Motoren er en diesel rekkefirer på 1766 ccm med 3-trinns girkasse. Bakdøren er demontert og ligger inne i varerommet. Motorkassa er fjernet. Den ligger kanskje i varerommet, den også?

Estimert pris er 3 000-5 000 €. Jeg regner med at flere kommer til å vise interesse for denne. Den kan restaureres. Selv om markedsprisen aldri kommer opp mot Lamborghini’en, så kommer den garantert til å vekke minst like mye oppmerksomhet.

Tilslagspris (før salgshonorar): 8 400 €

currus
1937 Citroën varebil på karosseri bygget av coachbuilder Currus (Auksjonsfirmaet interencheres.com)

Fakta

Tid: 20. januar 2019
Sted: Annonseres først 17. januar 2019 på auksjoshusets hjemmesider.
Bilder: Er lagt ut på auksjonshusets hjemmesider. Flere bilder vil ventelig bli publisert.

Klikk her for å komme til auksjonslisten >> (stengt)

Tarbes ligger i distrikt Hautes-Pyrénées (65), cirka 15 mil fra Toulouse. Betalingsordninger synes å være vel tilpasset internasjonale kunder. Lurer på hva tilslagsprisene blir. Kanskje gråstein blir til gull?

17.01.2019: Siste nytt

Auksjonsstedet er nå offentliggjort. Det er 124 Avenue Alsace-Lorraine, 65320 Tarbes, Frankrike. 10 minutters kjøring fra flyplass, 10 minutter gange fra togstasjon.
Tid: Søndag 20. januar 2019 kl. 14.30.
Betaling kan skje via bankoverføring eller kredittkort – for utlendinger – uten ekstra bankgaranti inntil 15 000 euro inklusive avgifter. Objekter kan lagres gratis på site inntil 31.01.2019. Bring a trailer!

21.01.2019: Siste nytt

Tilslagslisten er offentliggjort. Alle prisene er uten salgsgebyr/honrar.
Klikk her for å se tilslagslisten fra auksjonen >>

 

Noe helt annet: Currus Cityrama

Likte du varebilen over, vil du like denne bussen. Currus fikk i oppdrag å lage en serie busser til turistomvisning i Paris, – nesten samme konsept som dagens hop-on-hop-off dobbeltdekkere som ruller rundt i Paris, London og Oslo, og flere byer. Cityrama ble bygget på chassiset til Citroën U55, som er en 50-talls lastebil på samme størrelser som Bedford og Ford Trader på samme tid.

Dessverre finnes det i dag ingen kjøretøy igjen etter Cityrama-prosjektet.

currus
Citroën U55 Cityrama Currus Bus

Klikk på bildet for å se en filmsnutt med scener fra en fransk spillefilm som utspiller seg på en Citroën U55 Currus Cityrama buss.

currus
Tilslagsprisene
Annonser

En ur-Audi fra USA

audi 100
Den tidligere Audi-logoen, amerikanske markeringslys, amerikanske støtfangere med horn passer forbausende godt til den krom-omrammede Audi-grillen. Foto: Einar Karoliussen.

Bilen på bildene tilhører Einar Karoliussen. Det dreier seg om en amerikansk utgave av Audi 100LS C1. I følge chassisnummeret er det en 1977-modell. Mens Europa fikk den nye modellen i 1977, fortsatte altså salget av den første modellen ett år til i USA. Kanskje gammel og ny modell ble produsert side om side? – Eller kanskje Audi produserte en serie for det amerikanske markedet før de startet produksjonen av den nye modellen?

audi 100
Audi 100 C1 i amerikansk utførelse med støtfangere som var i overensstemmelse med Federal Bumper Standard for 1977. Foto: Einar Karoliussen.

Da Audi kom til USA

Det kunne ikke ha vært noen lett oppgave å introdusere et nytt, europeisk bilmerke i USA. Det er vanskelig å forestille seg i dag, nå som Audi virkelig har befestet seg som et premium-merke over hele verden. Tøysete annonser fortalte at Audi 100 hadde like stor takhøyde som Rolls-Royce, forhjulssystem som Cadillac Eldorado og like stort bagasjerom som Lincoln Continental. Det var ingen hemmelighet at Audi egentlig var middelmådig motorisert, ikke spesielt voluminøs og ikke spesielt komfortabel, – ting som gjennomsnittlige amerikanske bilkjøpere ønsket seg.

Det var likevel noe spesielt ved Audi 100.

Hva var det som fikk ekteparet fra Montgomery, New-York, til å bytte ut sin 1970 Buick Skylark med en ny 1977 Audi 100 fra Tyskland? Totalprisen for bil med skilter, skatter og avgifter ble 8 300 USD. For samme pris kunne de fått en velutstyrt Buick. Audi’en var godt utstyrt, den også, Den ble levert med servostyring, aircondition, automatgir, – pluss Deluxe AM/FM radio, Window Vent Shades og Heavy Duty Undercoat. Da var den godt rustet for saltede vinterveier på USAs østkyst.

audi 100
Fargen Reseda Green Metallic. Den grågrønne fargen var populær på tyske premium-merker. Foto: Einar Karoliussen.

Porsche + Audi

Forestill deg Audi’en ved siden av – la oss si – en Buick Regal fra samme tid. Audi’en ser ikke like prangende ut som Buick’en. De to bilene sender helt forskjellige signaler – amerikansk og europeisk formspråk. Noen ville kanskje tilføyd noe om klasseforskjell. Audi’ens image ble i hvert fall godt hjulpet av at den ble solgt gjennom lokale Porsche-forhandlere. At Volkswagen sto som eiere av Audi, skadet sikkert heller ikke. Av alle reklameinnlegg i løpet av 70-årene, var kanskje annonsene som knyttet Audi til Folkevognbobla og Porsche mest vellykket. I ettertid er dette blitt enda mer tydelig. Linjeføringen i Audi 100 C1 står nemlig i stil med både klassiske Porscher og VW-bobler.

Slektskap til Volkswagen

Audi 100 ble utviklet under prosjetnavnet F104, som egentlig tilhører DKW/AutoUnion. Men i realiteten ble prosjektet drevet av Volkswagen – som eide DKW/AutoUnion. Modellen dukket opp i 1968 og fikk en facelift i 1974. Da ble blant annet frontlysene og kromlisten som omgir fronten, endret. I USA fikk den i tillegg store støtfangere for å tilfredsstille kravene til The Federal Bumper Standard. I 1977 ble bumper-standarden ytterligere skjerpet. Støtfangere skulle nå tåle sammenstøt mot stillestående objekt i 5-9 mph. Da fikk Audi 100 påmontert enorme støtfangerhorn. Resultatet ble ikke så ille. Hornene ødela ikke Audis linjer, og løsningen var sikkert mye rimeligere enn å utforme helt nye støtfangere.

audi 100
Den første modellen solgt i USA med fire ringer i grillen. Det var før Audi slo i gjennom som et premium-merke. Foto: Einar Karoliussen.

Lowmiler

Førsteinntrykket av Einars klassiske Audi er ikke de amerikanske støtfangerne og hjulkapslene. Det er tilstanden bilen befinner seg i. Den ser rett og slett ny ut. Når så man sist en «ny» Audi 100 C1? En bil fra 1977 som så vidt har rundet 30 000 miles? I følge tidligere salgsopplysninger ble bilen kun benyttet til kirken og supermarkedet. Den grågrønne Audi’en må ha vært et hyggelig innslag i den søvnige, amerikanske forstaden.


Fakta 1977 Audi 100LS aut.

Drivverk

Motor: 1871 ccm I4 elektronisk injection
Kraft: 96 HK
Dreiemoment: 141 Nm ved 3200 omdreininger
Girkasse: Automat, 3-trinns

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde : 476 / 176 / 139 cm
Akselavstand: 268 cm
Egenvekt: 1220 kg
Bensintank: 58 liter

Ytelser

Toppfart: 165 km/t

Kilder

Tekniske data: automobile catalog
Dokumentasjon ved eier: Einar Karoliussen

 

Bilder

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.

audi 100
Det var slik vi gjerne så Audi 100 i reklameannonser. Foto: Einar Karoliussen.
audi 100
Under Audi-teksten står det «Fuel Injection» for å minne amerikanere om tysk ingeniørkunst. Foto: Einar Karoliussen.
audi 100
Window Vent Shades var sannsynligvis ettermontert ekstrautstyr som første eier valgte på som bil. De gjør bilen enda mer unik. Foto: Einar Karoliussen.
audi 100
Fra reklame/brosjyre: Fornøyde Audi 100-eiere ved sin fasjonable Country Club.
audi 100
Reklame: Audi brukte mange reklamedollar på å overbevise amerikanske kunder om at Audi var like god som amerikanske biler.
audi 100
Audi 100 – USA utgave. Cars and coffee på Skui Gård, 2018. Foto: Terjes biler
Audi 100 – USA utgave. Cars and coffee på Skui Gård, 2018. Foto: Terjes biler

Se også

Bilen som ga Audi sin identitet
VACN 25 år

Volvo XC40

Julekortmotiv. R-design med sort ramme rundt grillen og sortlakkerte ytterspeiler.

Jeg hadde avtalt å møte broren min. Av forskjellige årsaker hadde vi ikke sett hverandre på alt for lenge …

I stedet for å sitte på en bråkete kaffebar tenkte jeg at vi kunne ta en road trip – til «gamle tomter». Jeg hadde bestilt en Volvo XC40. Det er faktisk en av de mest interessante bilnyhetene det siste året, selv om den ennå ikke tilbys med noen form for hybrid eller el-drift. Volvo er inne på et godt spor om dagen med nye modeller. Den lille girspaken som skifter «by wire», må skyves to separate ganger mellom «Drive» og «Reverse». Det krever tilvenning. «Park» er på egen knapp. Den store midtstilte skjermen erstatter de gamle knappene Volvo hadde tidligere. Det fungerer bra, men jeg behøver et par minutter for å gjøre meg kjent med skjermen før jeg legger ut på veien. Jeg valgte å koble ut «Lane Keeping Aid», ellers var alt som normalt.

Humane kvaliteter

Long time – no see. Vi pratet om liv og død, og sånt. Det var broren min som foreslo at vi skulle møtes før vi la på røret for godt, – foreløpig uvisst når og hvor det måtte inntreffe. Volvo er kanskje verdens mest humane bilmerke. Ergonometrisk utformet for høyvokste nordboere og i toppklasse med hensyn til sikkerhet. Dessuten høy feelgood-faktor – mil etter mil – år etter år. Kanskje ikke så rart at folk poster bilder på Instagram under hashtag’er som #volvolife og #volvoforlife.

Vi legger ferden ut av byen mot Nes på Romerike. Det er snart jul, og vi søker oss til et område vi kjente godt som barn. Broren min vokste opp der. Selv vokste jeg opp et annet sted, men dro dit i jula. En rødmalt liten stue i skogen med julemat fra egen gris på stabburet, sovende kattepus under svartovnen på kjøkkenet, kornband med dompap, rim på epletrærne og en strøken Gråtass i garasjen. Broren min og jeg er nå begge grå i håret. Ting ser annerledes ut i dag , – men inne i hodene våre er alt som før.

volvo xc40
Ideelt føre for Volvo XC40 AWD.

 

En av de beste i klassen

Jeg er skeptisk til høybygde biler. Jeg tenker at de kan velte ved skarpe unnamanøvrer. Det er i alle fall følelsen jeg får i små, lette crossovere med kort fjæring. I grunnen ser jo kompakt-SUV’en fra Volvo ut som en sånn bil, men understellet er faktisk meget kompetent. På veien ligger bilen stødig, tungt og trygt – over humper og gjennom skarpe svinger. Understellet fanger ujevnhetene imponerende bra. Her føles Volvo XC40 en klasse over konkurrenter som Volkswagen Tiguan og Seat Ateca.

Bilen fra Hertz Bilpool har utstyrsgrad R-design. Den er utstyrt med sports-chassis, flott lydanlegg og velutstyrt infotainment system. Mens vi kjører og prater, sjekker broren min ut den store midtstilte skjermen. Han kobler opp mobilen sin via Bluetooth og forsøker å koble seg på «Volvo Wifi Hotspot» via passord – men lyktes ikke å få nettverk, sannsynligvis på grunn av manglende abonnement. Om få år tror jeg alle biler har wifi ombord. Nye Volvoer virker godt forberedt til å møte morgendagens krav til informasjonsteknologi.

Må ha firehjulstrekk

Det er snøføre på veien over Greniskogen. Ganske hardt midt i veien og løsere masser mot kantene. Ved møtende trafikk må man legge seg pent ut og være på vakt til å korrigere i tilfelle bilen drar seg mot kanten. XC40’en lå fjellstøtt. Som forventet. Skulle det oppstå en ustabilitet, griper bilens «Stability Traction Control» og Haldex 5 firehjulsystem inn. Jeg nyter å gi gass rundt krappe svinger og kjenne hvordan firehjulsystemet griper inn. Firehjulstrekk er et «must» i biler som XC40, selv om det går an å bestille uten.

volvo xc40
Parkert foran vakre Ingeborgrud kirke.

 

Gamle minner

Vi stakk innom en liten gravlund og satte ned juledekorasjon i snøen, tenkte gode tanker om gamledager. Broren min skuet tankefullt ut over de snødekte gravstøttene og mintes to gode venner som mistet livet på veien i ung alder. Vi kjørte opp til den gamle, rødmalte stuen i skogen hvor våre forfedre levde og feiret jul. Deretter dro vi til Sanngrund og spiste lunsj mens dagslyset var i ferd med å ebbe ut. Maten på Sanngrund er fantastisk. Alltid flinke folk på kjøkkenet. Vi spiste lutefisk med bacon, fett, ertestuing, salt og pepper mens vi nøt utsikten av snødekte Glomma. Over kaffen pratet vi om biler vi har hatt. Jeg digget Ascona’en (B) til bruttern. Så ble det Granada mk2. Tidligere direktørkjørt og helt strøken. Tenk å hatt den i dag!

volvo xc40
Parkert utenfor et julepyntet Sanngrund.

 

Motorisering

Mørket hadde tatt overhånd da vi bega oss mot byen og en runde med førjuls familiebesøk og gavebytting. «Vår» XC40 var utstyrt med Volvos D3-drivverk. 2,0 turbodiesel med 150 HK og dreiemoment på 320 Nm fra 1750 til litt over 3000 omdreininger. Girkassa er 8-trinns automat fra japanske Aisin. Samme kasse sitter i flere av Volvos drivverk, blant annet D4 og T3. Jeg undret meg over at bilen alltid skiftet litt hardt ned de siste meterne før full stans, selv når jeg bare gled rolig inn mot et lyskryss. Ved igangkjøring lot den turtallet gå tilsvarende høyt opp de første meterne. Jeg forestilte meg at Volvo hadde programmert girkassa til å dra motoren raskt opp i turtall fra start for å eliminere turbo-lag, men i Eco-modus skiftet den opp på lavere turtall – fremdeles uten sjenerende turbo-lag.

I «Eco» modus ble det roligere i bilen. Jeg valgte derfor «Eco» i byen, men «Comfort» på landet. På snøføre foretrekker jeg at bilen responderer kvikt på gassen. På tørre veier ville jeg nok valgt Eco oftere.

En plate i bagasjerommet skaper flatt lasterom. Et grunt rom befinner seg under plata. Til venstre, telefonkiosken ved Skøyen stasjon.

 

Duger som familiebil

Plass

XC40 har det meste man behøver i en familiebil. Størrelsesmessig er den i samme klasse som Volkswagen Tiguan og Seat Ateca. Den høye sittestillingen gir rikelig plass i kupeen, – også når jeg sitter bak meg selv (1,88 meter). Bagasjerommet på 460 liter er lett å utnytte. En mellomplate gir flatt gulv uten innlastingskant. Under platen er det et separat, grunt rom. Med skillevegg vil du kunne laste i høyden, også. Men bagasjerommet er mindre enn konkurrentene – Tiguan (615 liter) og Ateca (510 liter).

Pris og utstyr

I følge prislistene selges ikke D3 Automat og AWD sammen med R-Design, men på Volvos svenske hjemmesider er kombinasjonen tilgjengelig. Prisene for Volvo XC40 AWD med 6-trinns manuell girkasse og alle relevante utstyrspakker begynner på like under 500 000,- (kilde: Bilia.no). Til sammenligning koster en D4 AWD automat R-design 584 800,- før utstyrspakker. Jeg er vanligvis ikke jålete med hensyn til utstyrsnivåer og sånt, men jeg likte R-Design-pakka – både det visuelle inntrykket, med helsort grill, sortlakkerte ytterspeiler, innvendig dekor og sort taktrekk. Jeg vil også fremheve sports-chassiset. Dette kan for øvrig bestilles som tilleggsutstyr på lavere utstyrsserier.

Den største innvendingen mot XC40 er at den (ennå) ikke kan leveres med avgiftsgunstige drivlinjer basert på batterier og hybrid. Skjønt, det er vel bare et tidsspørsmål før det kommer.

Sikkerhet

Det er sjelden jeg ser så mye grønne partier på NCAPs testdukker som etter krasjtestene med XC40. «Volvo City Safety» ble testet med gode resultater. Den stanser bilen automatisk ved hindringer i typiske bysituasjoner, og er standard på nesten alle biler i dag.

Forbruk

Bor du i nærheten av Oslo, kan det være uklokt å velge diesel på grunn av rykter om kjøreforbud og annenhåndsverdi. Kjører du mye, kan diesel likevel være et økonomisk bra valg. De nye 2-liters dieselmotorene fra Volvo kan nemlig kjøres veldig økonomisk. Oppgitt EU-forbruk for «min» bil er 0,54 liter pr mil. Selv oppnådde jeg 0,64 liter pr mil målt på kjørecomputeren over en vinterlig strekning på 250 km, hvorav halvparten by-kjøring.

Har du lyst på diesel men frykter at den blir vanskelig å videreselge, kan du lease den. Det er blitt mer og mer vanlig ettersom mange bilkjøpere er usikre på hvilken teknologi som lønner seg. Ved leasing beregnes leien på estimert restverdi vurdert med dagens øyne. Skulle markedet endre seg, er det ikke du som sitter igjen med skjegget i postkassa. Volvo er også involvert i bildelingsprosjekter.

Annonser

Fakta

Drivverk:

Motor: 2-liter 4-sylindret turbodiesel
Effekt: 150 HK
Dreiemoment: 320 Nm mellom 1750 og ca. 3000 omdreininger
Girkasse: 8-stegs automat (Aisin AW TG-81SC)
AWD: Haldex 5

Ytelser:

0-100: 10,4 sekunder
Toppfart: 200 km/t

Mål og vekt:

Lengde, bredde og høyde i cm: 443 / 186 / 165
Akselavstand i cm: 470
Tankvolum i liter: 54
Bagasjevolum i liter: 460
Egenvekt i kg: 1659
Maks hengervekt m/bremser (D3 AWD aut.) i kg: 2000
(Med D4 AWD automat er maks hengervekt 2100 kg)
Maks hengervekt u/bremser i kg: 750

Dekk:

Hakkapelitta 235/55R18 piggfrie vinterdekk

Linker:

Kilde: volvocars.no og volvocars.se.
Bileier: www.hertzbilpool.no
Hertz Bilpool har for tiden 3 Volvo XC40 til utlån i Oslo.

 

Bilder

Det er ikke så lett å ta gode bilder nå som solen er på sitt laveste, bilene er sølete og vi hadde mye å prate om. Jeg lover bedre bilder her på terjesbiler.no når vær og føre tillater det.

volvo xc40
Parkert for å hente broren min.
volvo xc40
Interiøret
volvo xc40
Nærbilde av ratt og instrumentbord.

 

volvo xc40
Seat Ateca
volvo xc40
Volvo V90
volvo xc40
Volvo XC60
volvo xc40
Volvo V40 Cross Country
volvo xc40
Jeep Renegade Longitude

Nissan Figaro

Retro – før retro ble moderne.

nissan figaro
Nissan Figaro i Topaz Mist, parkert ved Montpelier Square, Knightsbridge.

Den bringer tankene mot Citroën 2CV, Renault 4, Mini og Fiat 500. Ett av de beste retrokonseptene jeg har sett. Jeg husker da den ble introdusert i 1991. På den tiden kjørte jeg selv land og strand rundt i en moderne Nissan. Jeg forestiller meg at 1991 må ha vært et godt år for Nissan. Bilene her hjemme, Micra, Sunny, Bluebird og Laurel var temmelig trauste saker. Mye plastikk og tynt blikk. Man kan vel si at Nissan på den tiden solgte godt på tross av sitt utseende. Men jeg kan skrive under på at bilene startet og gikk uansett vær – og var like tighte og fine etter å kjørt jorda rundt et par-tre ganger.

nissan figaro
Nissan FIgaro, Lapis Grey.

Kunne ha solgt mange fler

Nissan hadde forsøkt seg på retroprosjekter et par år tidligere. Pao og varebilkonseptet S-cargo (ordspill basert på «escargot» – snegle på fransk). Ingen av disse var særlig vellykkede, i hvert fall ikke utenfor datidens Japan. Så dukket Nissan Figaro opp. I likhet med sine forgjengere tror jeg det var et prosjekt øremerket for det japanske markedet. Det ble aldri laget venstre-rattede biler, og jeg tror ikke Nissan kunne – eller brydde seg om å levere nok biler til å dekke etterspørselen. De kunne ha solgt mange flere enn de 20 000 som ble produsert i løpet av det ene året bilen var i produksjon.

Japaner med britiske trekk

Jeg leste om bilen i det britiske bilmagasinet Car. Jeg forventet at de ville være kritiske til Figaro og latterliggjøre den. Det gjorde de ikke. Biljournalisten, som kjørte den i Japan, likte den – åpenbart. Figaro er et meget takknemlig fotoobjekt og pyntet opp sidene på det glansede bilmagasinet. Jeg tror kanskje det var Figaros britiskinspirerte design som gjorde utslaget.

Sjelden fugl

Nissan Figaro ble faktisk importert og solgt i Storbritannia. Prisen var like i underkant av 10 000 GBP, omtrent som en Nissan Sunny 1,3. Men Nissan Figaro ble aldri noe dagligdags syn. Før nå, – nå er retrobilen blitt veteranbil. På noen hektiske førjulsdager i London oppdaget jeg ikke mindre enn fire eksemplarer i flott tilstand. Jeg postet bilder av dem på Instagram under hashtag #whencarsmatchplaces. Sjelden har jeg sett noen bil som matcher klassisk bebyggelse i London West End, Knightsbridge, Kensington og Notting Hill så bra. Når jeg tenker etter, ville en Nissan Figaro dekorere en hvilken som helst bygate i Sør-Frankrike og Italia, også. Men gitt det faktum at Nissan kun bygde høyre-rattede biler, gjør Figaro mindre interessant for det kontinentale Europa og Skandinavia. Jeg leste at det skal være cirka 10 registrerte biler i Sverige. Én bil er omtalt i Norge. Den hadde Østfold-skilter, – men i kjøretøyregisteret er den for tiden avskiltet. Håper den kommer på veien snart!

nissan figaro
Herlig Interiør i 1960 style med Chrome og bakelitt.

Micra-basert

Basert på Nissan Micra mk1, er Nissan Figaro i høyeste grad en kjørbar bil med holdbar og moderne mekanikk. Motoren er en 1,0 liter turbomotor med 76 hester. Det var nok ingen vanlig Micra-motor i Europa. Jeg greier i alle fall ikke å finne spor etter denne motoren i samtidens Micra’er, men motoren er regnet for å være svært driftsikker, – som alt annet fra Nissan på den tiden. Understell, hjuloppheng og bremser skal være identisk med Micra.

Hobbybil

Figaroen er dekorativ, kjørbar og et enkelt objekt å vedlikeholde og pusse opp. Den er sjelden og vekker garantert oppsikt. Det gjør den godt egnet som hobbybil, – en bil å shine opp og dra på treff med. Et alternativ til nyere 2CV eller Renault 4. Prisene er mellom 12 000 og 16 000 Euro. Tar du vare på den, får du sikkert det samme for den når du selger den.

Fakta

Drivverk:

Motor: 1,0 liter turbomatet bensinmotor, 76 HK, 106 Nm ved 4400 omdreininger
Motorkode: MA10E-T
Girkasse: 3-steg automat

Mål og vekt:

Egenvekt i kg: 810
Lengde, bredde og høyde i cm: 3,74 / 1,63 / 1,37
Hjuldimensjon: 165/70R12
Antall seter: 2+2

Beskrivelse:

2-dørs cabriolet med nedfellbart tak. Samme prinsipp som bl.a. Citroen 2CV og 500C. Drivlinje og understell er hentet fra Nissan Micra mk1. Standard utstyrt med automatgir og servostyring. Innvendig retrodesign med blant annet hvite skinnseter, bakelitt-knotter og retroinspirerte instrumenter.

Farger:

I følge brosjyren ble bilen produsert i kun fire farger – en for hver årstid. Disse er som følger:
Emerald Green, Pale Aqua, Lapis Grey, Topaz Mist
Interiøret og den nedfellbare toppen er alltid i hvitt.

Bilder

Klikk på et bilde for å se det i full størrelse!

nissan figaro
Nissan Figaro in Lapis Grey, The Greek Ortodox Cathedral, Notting Hill.
nissan figaro
Nissan Figaro i ukjent farge med ettermonterte felger, Covent Garden.
nissan figaro
Salgsbrosjyren.

YouTube: «Fifth Gear» omtaler Nissan Figaro.

Ting man bør være obs på: Soft top trekket kan krympte og sprekke. Det koster £250,-, men verre er det at det da kan komme fukt i setene. Radio-enhetene er upålitelige. De kan fikses for £300. Motoren er meget driftssikker, men se opp for blårøyk. Det kan indikere at turboen har tatt kvelden. Det koster £650 å montere en ny. Videoen er fra 2012, så regn med høyere priser i dag.

Julespotting i London

Ta fri fra julemaset!

carspotting i london
Black Friday på Oxford Street.

Vi har vært i London for å besøke datteren vår som bor og jobber der. Hennes gamle foreldre bodde i Holborn med gangavstand til high-street-shopping langs Oxford Street og Regent Street. Det eksklusive shoppingsenteret Westfield lå bare noen stoppesteder unna med Central Line. Det var black Friday, black week, black week-end og cyber monday, – og Gud vet hva! Etter dette, skal forretningene bli pyntet til julehandel. Gatene var allerede julepyntet. Det er vakkert, men i mine enkle øyne synes jeg Oxford Street ble kaotisk. Mens damene mine svinset inn og ut av shopping-magasinene, sto jeg som en elefant utenfor med handleposene. Der var det ingen steder å stå uten å være i veien.

Skulle tro det var krig!

Heldigvis finnes det roligere strøk i storbyen. Lørdag valgte jeg å gå på rolig fotojakt etter sjeldne biler, såkalt carspotting i London. Jeg tok Tube’n til Knightsbridge der det kjente kjøpesenteret Harrod’s ligger. Det er i seg selv verdt et besøk, – men hvis det er biler du ser etter, kan det lønne seg å ta en tur omkring varemagasinet. Knightsbridge kalles ofte for araber-strøket. Her finner du kompromissløse superbiler med midtplasserte motorer. Hold kameraet skuddklart, da de ofte kjører rundt. Heldigvis kan man høre dem på lang avstand.

Let’s go spotting!

Jeg tar Brompton Road nedover mot South Kensington station. På andre siden av gaten ligger en Lamborghini-forhandler. En signalgrønn Huracán surrer rundt. Det er alltid noen som farter rundt i Lamborghini’ene sine. Hvis du går rundt på baksiden, kan du få øye på parkerte biler og trafikk inn og ut av anlegget. Det ligger en Aston Martin-forhandler her også.

 

carspotting i london
Maserati GranCabrio, Old Brompton Road, South Kensington.

Maserati GranCabrio

Jeg fortsetter nedover Old Brompton Road. Er du tørst eller sulten er dette en fin gate å bunkre i før du begir deg oppover mot Kensington og videre mellom Holland Park og Hyde Park mot Notting Hill. Jeg tar bilde av en ny Maserati GranCabrio utenfor Franco Manca Pizza. På høyre side, bak den lille italienske restauranten Bella Italia, ligger en forretning for klassiske biler. Du må gå helt inn i smuget for å se utstillingsvinduene. I åpningstiden står det ofte et par veteranbiler parkert utendørs.

 

carspotting i london
Mercede-Benz SE 4,5 (W108), South Kensington.

Mercedes-Benz SE 4,5 V8 (W108)

Jeg «vindus-shopper» i Sports Classic London. De har to lekre DB4 Aston Martin der. Jeg fortsetter nordover i smuget til den bredere Harrington Road hvor en Mercedes SE (W108) cabriolet står parkert. Den virker kanskje mer «plassert» enn parkert. Kanskje lokkemat til bilforretningen nedenfor? Det er en venstrerattet bil med 4,5 liters V8, hvis tallene på bagasjelokket stemmer. Det tror jeg de gjør. I følge Google leverte Mercedes-Benz sedanmodeller av W108 med 4,5 liters motorer til USA.

 

carspotting i london
Mercedes-Benz G-Wagen, South Kensington.

Nye AMG G 63

Skulle jeg vinne stort i spill, står AMG G-Wagen 63 som nummer 1 på ønskelisten. Langs hovedveien står et vakkert eksemplar ensomt parkert. Jeg ville ha valgt akkurat maken farge, Designo Citrine Brown. Det personlige registreringsnummeret er brakt over fra en tidligere modell, også det en AMG G-Wagen av tidligere modell. Lurer på om eieren selger kaffekopper, eller noe sånt?

Hvis du, som jeg, liker den nye G-Wagen, men ikke har råd til å kjøpe en, kan du booke time hos Mercedes World ved Brookland, WeyBridge. For 200 pund kan du leie en sånn bil for en time på et lukket anlegg med blant annet lett terreng. Det står på to-do-listen min for neste år. Dette er en populær aktivitet for team-building i næringslivet.

 

carspotting i london
Klassisk Mini, Kensington.

Klassisk Mini

Klassisk Mini er kanskje det kjøretøyet som best egner seg for London-trafikken, skjønt komfort og sikkerhet når neppe opp til de store SUV’ene som sto parkert på hver side. Jeg forestiller meg at den grønne Mini’en er plassert som et dekorativ innslag foran huset til eieren. Jeg tar bildet slik at det ser ut som det er den eneste bilen i gaten.

 

Maserati GranTurismo, Kensington.

Maserati GranTurismo

Jeg er imponert av hvor bra Maserati har blitt, fra nesten total utslettelse etter ekteskapet med Citroën på 70-tallet. I dag er modellserien preget av Grant Turismo-biler, – ikke kompromissløse sportsbiler med midtplasserte motorer, – men biler som også tilbyr langturskomfort. I en sidegate i Kensington sto denne Maserati’en parkert. Den er vakker der den står i ensom majestet, – men jeg hadde ikke vært komfortabel med å parkere «min» Maserati her over natten.

 

carspotting i london
Bentley Flying Spur W12, Kensington.

Bentley Continental Flying Spur W12

Rundt Knightsbridge så jeg flere flunkende nye Bentley Continental. Jeg valgte å fotografere dem i profil, men innså etter på at profilbilder av nye Bentley ikke er særlig flatterende. Jeg synes de blir for tunge rundt C-stolpen. Uten grillen mangler de dessuten karakter. Jeg synes Volkswagen burde ha gått noen flere runder ved tegnebordet. De burde kanskje ha tittet litt mot konsernbrødre i Audi og Lamborghini. Den avbildede modellen er en W12 – 6,0 liters V12 med 625 HK. Jeg regner med at drivverket er hentet fra Lamborghini. Det skulle vært interessant å høre hvordan den låter i Bentley.

 

carspotting i london
Ford Mustang Fastback mk1, Kensington.

Ford Mustang Fastback mk1

Den er utvilsomt et blikkfang. Den hvite amerikaneren med blå striper virker en tanke malplassert – eller fremmed – midt i Kensington. I likhet med veteranbiler flest, kan det virke som den ikke benyttes særlig ofte. Den pynter opp i gaten, men jeg synes den hadde fortjent vinterlagring under tak.

 

carspotting i london
Porsche 911 Turbo (991.2), Kensington.

Porsche 911 Turbo (991.2)

Nyere Porscher står ganske tett i denne delen av London. Jeg tok bilde av denne Turbo 991 parkert langs en av de mange vakre, små grøntområdene inngjerdet av jernstakitt som er så typisk for Kensington.

 

carspotting i london
Aston Martin DB11 cabriolet, Kensington.

Aston Martin DB11 cabriolet

Jeg har sett en håndfull Aston Martin Rapide hjemme i Norge. Jeg er ikke i tvil når jeg kårer den til verdens vakreste 4-dørs sedan. Dette er en helt ny DB11 cabriolet. Ikke ofte man får studere den på nært hold.

 

carspotting i london
Mercedes-Benz SL Cabriolet, Notting Hill.

Mercedes-Benz SL cabriolet

På vei mellom Holland Park og Hyde Park kommer jeg opp til Notting Hill. Jeg passerer The Churchill Arms, – pub’en som har fasaden kledt med juletrær året rundt, og som har spesialisert seg på Churchill-effekter. Jeg vet ikke hvor jeg har det fra, men forestiller meg at Notting Hill tiltrekker seg kunstnere og artister, – ikke bare vanlige rikinger. Området ble udødeliggjort i filmen Notting Hill hvor en enkel bokhandler innledet et forhold med selveste Julia Roberts. Man kan se en endring i bilparken, sammenlignet med Kensington. Her finnes mer spesielle og karakteristiske biler, – veteraner og youngtimere, som denne SL som ser ut til å være i daglig bruk.

Jeg rakk dessverre ikke å ta flere bilder, da kveldsmørket kom sigende på. Turen min kan tilbakelegges på cirka en time, men du bør regne med mer tid, da de fineste bilene ofte står i sidegatene. Det blir mye frem og tilbake, for å si det sånn. Skal du ta bilder, bør du ta rolige bevegelser. Da forestiller jeg meg at man vekker mindre oppsikt. Turist på tur, liksom. Du kan hoppe på Tube’n (Central Line) i Notting Hill. Selv valgte jeg å spasere ned til Bayswater station.

 

carspotting i london
Mini mkVII fra tur- og event-arrangøren SmallCarBicity, her parkert ved Rosewood Hotel. Siste finish før neste tur.

Small Car Big City

Utenfor hotellet vårt, Rosewood London, sto denne flotte Mini mkVII. Den tilhører tur- og eventbyrået Small Car Big City. Du finner dem på nettet. Der kan du finne ledige timer og bestille en klassisk Mini med guide for ulike kjøreruter omkring i London. Du kan også kjøre selv – med guide – eller i grupper med andre Minier. Ideell som bryllupsbil, eller til spesielle markeringer. Kanskje for å imponere noen? Den avbildede Minien heter visstnok «Dot» og er en av 10 navngitte Mini’er man kan leie.

Flere bilder

Klikk på ett av småbildene for å se dem i full størrelse. Ytterligere bilder skal etter hvert legges inn under de ulike merkene på terjesbiler.no.

Se også…

carspotting i london
Bilene i Kensington.
carspotting i london
Frognerbiler.

Sports Classic London – bilforretning i South Kensington >>
The Churchill Arms – Truly British Eccentricity >>
Small Car Big City – Opplev London i klassisk Mini >>

Kjøpe bil i Frankrike

kjøpe bil i frankrike

 

Une Peugeot 208 s’il vous plaît

Hva heter nå ryggealarm igjen på fransk? Jeg sa: «Den lyden man hører når man rygger?», hvorpå selgeren utbryter jovialt «Ah d’accord! Un Bip-bip-bip…». Jeg har hatt gleden av å bistå en venninne med å kjøpe bil – i Frankrike. Det ble en Peugeot 208. Først og fremst på grunn av seriøs, lokal forhandler med godt rennommé. Peugeot 208 er svært populær i Frankrike. God plass i forhold til ytre mål. Lett å parkere. Og sist, men ikke minst, den er fransk. Det kan nemlig by på fordeler.

 

Forhandlernes hemmelige liste

Egentlig var vi på utkikk etter en pent brukt bil, men nå mot slutten av året fantes det flere usolgte 2018-modeller. Helt nye biler til nedsatte priser. Salgssjefen kunne skaffe frem en live oversikt på nettet over alle biler som var tilgjengelige i nærheten. Alle franske bilmerker har mellomlagre rundt omkring i landet som løpende fylles med biler fra produksjonslokalene. Av og til produseres det for mange biler av enkelte modeller. Da blir det kaos på lageret. Hvis situasjonen blir helt katastrofal, dumpes prisene. Ikke offisielt, men som spesialtilbud du kan få når du sitter kjøpeklar hos en forhandler.

kjøpe bil i frankrike
Med sin spesielle form, begynte disse å ta opp mye plass på lagrene.
For noen år siden var Peugeot 308 SW mk1 en sånn bil. Den oppnådde langt i fra sine forventede salgstall. Før Peugeot rakk å minske produksjonstakten, økte lagrene dramatisk. Jeg har hørt om flere som fikk eventyrlige avslag på flunkende nye 308 SW – kun i Frankrike, vel og merke. Skikkelig gi-bort-priser.

Søk lokalt på nettet først

Alle kan skaffe seg innblikk i forhandlernes hemmelige liste ved å søke «Offres du moment» på Peugeots franske hjemmesider. Andre franske merker har tilsvarende websider. Dette er ikke bare kampanjemodeller, men tilbud på biler som står rundt omkring i landet nær din oppgitte postkode. Men de viser ikke samtlige biler. Min venninne ble tilbudt en utstillingsbil som sto hos en forhandler i nabodalen. Den bilen kunne jeg ikke finne på nettet. Derimot fant jeg noen veldig gode tilbud på lagerførte biler av innstegsmodellen. Kun 10 990 euro. Grisebillig! Men 1,2-liters motoren uten turbo yter kun 68 HK og må piskes hardt for å gå. Det er alt for klein motorisering for denne bilen. Bilene anbefales kun på grunn av prisen. Ny 208 til litt over 100 laken, er det ikke noe å si på! Men har du råd, bør du ikke gå for noe mindre enn den turbomatede PureTech bensinmotoren på 82 HK – for øvrig også populær i norske biler.

Jeg anbefaler å ta en titt på aktuelle spesialtilbud på nettet før du oppsøker en forhandler. Det gir en pekepinn over hvilke modeller det er mange av på lagrene akkurat nå, og som du kan gjøre gode kjøp på. Du skal i alle fall ikke få noe dårligere tilbud enn prisene på nettet!

Flere om beinet

Vær oppmerksom på at hvis det finnes et eksepsjonelt godt tilbud på forhandlerenes lister, kan du risikere at flere kjøpere vurderer samme bil – samtidig. Hvis du sier «jeg skal tenke på det til i morgen», risikerer du at bilen blir solgt i mellomtiden.

Bilen som interesserte oss, ble tilbudt med en ekstra-rabatt på 300 euro fra vår selger. Det var før lunsj. Etter lunsj måtte selgeren dessverre meddele at ekstra-rabatten allikevel ikke kunne gis, fordi noen i mellomtiden hadde gitt tilbud på samme bil til en annen kunde uten ekstra-rabatt. Men til samme pris kunne vi snappe bilen foran nesen på de andre. Hvorvidt det virkelig fantes noen andre kjøpere, vet man jo aldri, – med det føles riktig godt å kunne snappe opp noe rett foran nesa på noen!

Et par praktiske opplysninger

Ingen årsavgift

Du betaler ingen årsavgift i Frankrike. Forhandleren vil sannsynligvis kreve en avgift for å registrere bilen og skaffe vognkort – det grå kortet (carte gris). Eventuell frakt kan også tilkomme. Hos vår forhandler var påslaget omtrent 300 euro.

Forsikring må kjøpes separat

Det er ikke like enkelt å kjøpe forsikring direkte hos forhandleren. Vår forhandler kunne opprette telefonisk kontakt mellom kjøper og Peugeot’s forsikringsselskap. Alle avtaler ville da bli gjort direkte mellom partene uten at forhandleren ble involvert. Du kan kjøpe bilforsikring gjennom banken din eller selvfølgelig gjennom et forsikringsselskap du allerede bruker.

Ta med strømregningen

For å få utstedt vognkort, kreves det attest på bostedsadresse – noe som knytter deg som beboer til din oppgitte adresse. Det kan være en regning på strøm, vann eller renovasjon, – men ikke forsikring. Regningen må dokumentere at du er beboer – ikke eier. Dette er vanlig å gjøre i Frankrike.

Forskudd ved bestilling

Du må regne med å betale 10% av kjøpesummen når du signerer kontrakt. Det er også vanlig å betale med sjekk i Frankrike. Vår forhandler tar ikke kort, men aksepterte at kjøperen overførte penger til dagen etter, – og resterende beløp innen den dagen bilen blir hentet.

Utenlandske telefonnumre

Franskmenn liker ikke utenlandske telefonnumre, selv om de vet at anropene blir besvart på fransk. Mange datasystemer godtar kun franske numre. Du kan selvfølgelig oppgi e-mail eller en bekjents franske telefonnummer. Jeg velger ofte å avtale at «jeg stikker innom en tur i morgen for å høre hvordan det går» – eller noe sånt. Du kan ikke stole på at noen ringer et utenlandsk telefonnnummer eller sender e-mail. Sånn er det bare.

kjøpe bil i frankrike
Liten stans for sjåførbytte under prøvekjøring. Salgssjefen veileder kjøper.

Peugeot 208

Modellhistorikk

Terjes biler har testet Peugeot 208 under tittelen «Et ganske lite ratt». Det lille rattet gjør at man kan lese instrumentet over rattet og ikke mellom. 208 ble introdusert våren 2012 og fikk en mild facelift i 2015 med endringer i fronten, nye kjørelys, samt endringer av infotainment-systemet. Nye motorer omfattet blant annet 100 HK HDI. En helt ny modell er på trappene og forventes å bli introdusert til våren. I tråd med tidligere praksis, med forgjengerne 206 og 207, kommer sannsynligvis Peugeot til å fortsette å produsere den utgående modellen parallelt med den nye. Jeg skal ikke nøre opp under gamle myter om franske biler, men få franske biler er så lytefrie som bilene mot slutten av produksjonstiden.

På veien

Peugeot 208 har gode seter. Hendler og interiør virker solide. Den 3-sylindrede motoren er godt hørbar og avgir mye vibrasjoner – og går ikke jevnt før turboen er med rundt 1750 omdreininger. Du trenger å gi rikelig med gass for å dra i gang fra stillestående. Da er det 3-sylindrede lydbildet veldig hørbart. Under fart, derimot, er motoren godt dempet. Girkassen er på 5 trinn og betjenes med en girspak jeg synes ligner på noe man finner i en lastebil. Girskiftene er litt trege. Ingen sportslig klakk-klakk, men alright i daglig bruk.

Bilens store pluss er plassutnyttelsen. Den innvendige plassen er forbausende god til tross for kompakte ytre mål. De fremskudde A-postene og det lille rattet bidrar til å gi følelsen av god plass.

Priser

I Norge faller biler som Peugeot 208, med lav vekt og lave CO2-utslipp, forbausende gunstig ut prismessig. På Peugeot.no koster en Peugeot 208 1,2 PureTech 82 HK Allure med metallic kr 214 820,-. Selv om du må legge til halv årsavgift og vinterdekk, får du mye bil for pengene. I Frankrike er listeprisen på tilsvarende bil såpass høy som 188 480,- kroner (omregningskurs 9,50 fra euro til NOK). Der leveres en utstyrstype under Allure, kalt Signature. Den er noe enklere, – blant annet uten navigasjon, lettmetallsfelger og krom speilhus. Jeg ville valgt Allure, men på forhandlernes lister fantes ingen Allure, – kun Signature. Min venninne endte derfor opp med en ny 2018 Peugeot 208 1,2 PureTech 82 HK Signature med metallic, 3 års serviceavtale og et akseptabelt avslag.

– Og den hadde bip-bip-bip!

Oppsummering

Kjøper du fransk bil i Frankrike, kan du få bedre rabatter enn på importerte biler, – forutsatt at du velger lagerførte biler.

Skandinaver og briter regnes som gode kunder. Bruk anbefalte forhandlere og fortell selgeren at du har tilknytning til andre skandinaver/briter i byen.

Velg kurant modell og motorvariant. Når det gjelder vedlikehold er ofte «det enkle det beste» for å sitere en dagligvarekjede. Vurder utvidet garanti eller serviceavtale.

Forbered deg på forhånd. Søk produsentens franske nettsider etter spesialtilbud nær deg. Sjekk gjerne prisen både på brukte og nye, lagerførte biler til spesialpris.

kjøpe bil i frankrike
Denne Simca 1000 fant jeg på merkeverkstedet. Simca ble som kjent Talbot – før de ble kjøpt opp av Peugeot.
kjøpe bil i frankrike
Peugeot 205 XAD Multi. Veldig sjelden spesialutgve av 205.

Link til Peugeot’s franske hjemmesider >>

Oslo Motor Show 2018

oslo motor show

Lamborghini Huracán LP640-4

Eldorado for carspotters

Allerede fra togstasjonen på Lillestrøm la jeg merke til flere karer som meg. Litt opp i årene, med allværsjakker, ryggsekk, fjellstøvler. Fugletittere? Nei dette var hobbyfotografer som var tidlig ute på vei til Norges Varemesse for å sikre seg bilder før de store hordene av publikum strømmet til. Jeg traff dem inne på messa med linser og utstyr, og blikk for vinkler og lys. Selv tuslet jeg rundt med mitt lille etthåndskamera og skjøt litt i hytt og pine. Jeg har en tendens til å glemme å ta bilder når jeg finner noe virkelig spennende, – eller kommer i snakk med noen.

Stort utvalg

Det er lett å miste oversikten. For entusiaster gjør jo ikke det noen ting, så lenge det handler om motorgreier. Superbiler, bilsport, klassikere, hotrods, gammelbiler, tunge biler, motorsykler, verksted, garasje, utstyr og tidsskrifter. Skjønt, bunnproppen må da for lengst ha gått ut av bilmagasin-markedet. Jeg har sagt opp alle mine abonnementer etter at jeg fant ut at bladene ble liggende uåpnet i plasten sin.

Bilder fra Oslo Motor Show

Hvis du benytter liten skjerm, kan du blåse opp bildene ved å klikke på dem.

oslo motor show

Ford Escort mk1 Mexico

Når så du sist en Ford Escort mk1 1100 eller 1300? Mange er for lengst forvandlet til Escort Mexico eller RS2000. En ting er i hvert fall sikkert: Finner du tante Dagmars gamle mk1 Escort i en tørr garasje, har du funnet en skatt.

oslo motor show

BMW 5-serie E28

oslo motor show

Ford Cortina 1600 GT mk2

Det er sjelden å komme over en Cortina GT mk2 i orignal stand. Enda sjeldnere å se en i denne fargen. De fleste var røde eller hvite. Dette er en bil med norsk historie. Den gikk først som demobil for Fords hovedkontor på Kolbotn. Nåværende eier kjøpte den fra et dødsbo. Den hadde stått i tørr, luftig garasje og km-standen er nå 15 000 km! Innvendig ser den helt ny ut. Ingen sprekker i toppen av dashbordet. Det lille panelet med ekstra-klokkene er intakte.

Original bil

Denne bilen er så original som en 50-år gammel bil kan bli. Originale 13-tommers hjul med kapsler og pynteringer. Modellen er 1968, som er før den lille faceliften kom i 1969. Da fikk Cortina’ene blant annet Fords nye ratt med støtpute, nye innvendige dørhendler og litt omarbeidet grill – blå farge rundt C-merket i midten og mattsvarte felter i ribbene. Det eneste som mangler, er de tidstypiske speilene på framskjermene.

oslo motor show

Ford Cortina mk1 på mekkebukk

oslo motor show

Interiøret på Jaguar XK150 cabriolet

Jeg greidde ikke å formidle det eksakt her. Men det er en spesiell følelse å sitte bak rattet i en XK150. Overraskende komfortabelt sete, det store rattet og det enorme panseret (i hvert sånn det føles).

oslo motor show

Scania LS141 V8 og Volvo Globetrotter fra rundt 1980

Truck-avdelingen var veldig populær. Det var en blanding av nostalgi, nye kjøretøy, blant annet Renault, og praktfulle utstillingsbiler. Jeg festet meg ved de nostalgiske bilene, de siste snute-Scania’ene og tidlige Volvo F-serie. Scania snutebil med V8 er noe av det tøffeste som er laget i Europa. Volvo F12 Globetrotter var i sin tid flaggskipet til Volvo Last, – en våt drøm for alle unge tungtransportførere for nesten 40 år siden.

oslo motor show

Beetle Farm

oslo motor show

Fantastisk innredning på ur-Porsche

oslo motor show

Porsche 968 Clubsport

oslo motor show

Opel Ascona B 400

oslo motor show

Ford V8

oslo motor show

Toyota Century

Dette er et sjeldent syn i Norge. En Toyota bygget for konger og presidenter. Jeg tror aldri det ble laget noen versjoner med venstreratt, fordi Century primært er tiltenkt japanske konglige og stats- og næringslivstopper. Det er merkelig at Toyota har produsert – og produserer – en bil som ligger så tett opp til Lexus. Det er i hvert fall første gang jeg har kunnet studere en Toyota Century på nært hold.

oslo motor show

Ford Taunus 17 M (P3) varebil

I ettertid fremstår Taunus 17 M P3 som en veldesignet bil til å være introdusert for modellåret 1960, da alle bilfabrikker med respekt for seg selv lagde biler med finner. På P3 er alt avrundet og ovalt – og må ha vært svært forut for sin tid. I Tyskland går Taunus P3 under betegnelsen «Taunus Badewanne» (badekar-Taunus).

Den avbildede bilen er en varebil – panel van – basert på 3-dørs Turnier.

Flere bilder

Klikk på ett av småbildene for å se det i full størrelse.

Se også:

oslo motor show
Sjeldne arter.
oslo motor show
Bilder fra Oslo Motor Show.

Link til Oslo Motor Show >>

Farvel til A1, den første…

2018 Audi A1 Sportsback 1.0 TFSI ultra 95HK S tronic

Audi A1
Stilige kjørelys på 2018-modell Audi A1 med S-line dekor.

Dagens A1 er på vei ut av Audis bilsalonger. Nye A1 ruller nå ut av Seat/Audi-fabrikken i Martorell ovenfor Barcelona. Etter hvert skal de fylle plassen etter første-generasjon A1. Det er en sånn jeg har kjørt. En utgående, men flunkende ny 2018-modell med S-line dekor. En av de siste A1 produsert ved Audi-fabrikken i Brussel. Der produseres nå Audis første helelektriske bil.

Diskrét facelift

A1 fikk faktisk en facelift i 2015 uten at det skapte særlig oppstyr. De viktigste endringene er nye frontlys, nye baklys og nye støtfangere. Profilen som strekker seg rundt bilen i støtfangerhøyde ble gjort mer markant. Innvendig kan jeg ikke se noen vesentlige endringer i det hele tatt, men jeg har lest at faceliften omfattet nye motorer og at det ble gjort oppgraderinger av styringen.

2018 Audi A1 interiør med popup infotainment-skjerm. Og plass til en liter motorolje i høyre dørlomme.

Behov for A1?

Jeg må innrømme at jeg ikke har sett noe behov for A1 i Volkswagen-gruppens modellprogram. Den deler plattform og motorisering med Volkswagen Polo 5 og Skoda fabia, – modeller som er mer enn gode nok i dette segmentet. Rent subjektivt synes jeg Polo’en ser bedre ut også, – og den er registrert for 5 – ikke 4 som A1. En av vitsen med å ha en sånn bil er å kjøre barn på trening og musikkøvelser, og da trenger man så mange seter som mulig.

Audi A1
Fin fargekombinasjon. Platinumgrå med Daytona-grått tak.

Jeg synes A1 ser feminin ut. Den skrånende, litt coupéaktige bakenden ligner litt på Fiat 500. Her er det åpenbart vært fokusert på form – og ikke plass. Det hadde faktisk vært mulig å stappe 3 håpefulle barn inn i baksetet, men Audi valgte toseter bak, kanskje for å markere et luksuriøst preg. Ingen skal behøve å sitte trangt i en Audi. Polo 5 er heller ingen spesiell fryd for øyet, men den er utformet som en praktisk bil uten å se jålete ut.

Interiøret

Innredningen bærer preg av å ha noen år på baken. Alt kunne vært datert fra lanseringsåret 2010. Popup-skjermen og infotainment-systemet med brytere på dashbordet ser imidlertid helt alright ut og funker bra. Hele dashbordet er for øvrig av myk plast – føles solid. Setene ligner ikke på Audi-seter (Audi bruker nemlig samme seter på kryss av flere modeller) men de ser ok ut. Jeg kan ikke bestemme meg om de er hentet fra Polo, – eller rett og slett spesiallaget for A1? Jeg jekket sitteputen litt opp i bakkant. Med høyrearmen på midtarmlenet fant jeg en fin kjørestilling.

Audi A1
To tøffinger. Audi A1 med S-line dekor parkert ved siden av klassisk Jeep.

 

Motorisering

Jeg kjenner igjen drivverket fra Skoda Rapid. 1.0 TFSI 95HK S tronic, som jeg kjørte tidligere i sommer. Det gode dreiemomentet ligger såpass langt nede på turtallsskalaen at motoren kun putrer rundt litt over tomgang. Da slipper man den irriterende tre-sylindrede motorlyden. I likhet med Rapid er motorlyden nesten fraværende. Man hører bare en lavfrekvent brumming og alminnelig summing fra veien. Jeg merket meg lugging ved igangkjøring og i køkjøring. Typisk «turbolag» – noe jeg ikke merket så tydelig i Rapid’en. Jeg tror kanskje det kan ha sammenheng med at Audi’en var helt ny. Selv om jeg kunne fått den til å gå jevnere med manuelt gir, ville jeg ikke valgt bort S-tronic’en.

På veien

Bilen føles passe motorisert i fart. Jeg merket meg styringen. På motorvei er den passe tung, men mer direkte enn jeg er vant til fra Polo 5. Hadde bilen vært utstyrt med Audi Drive Select, ville jeg trodd noen hadde justert styrefølelsen mot «Dynamic». Jeg likte den elektromekaniske, speed-sensitive styringen godt. Sammenlignet med Polo virket karrosseriet en tanke stivere. Jeg følte også at bilen lå et par centimeter lavere enn Polo. Alt i alt er A1 en riktig morsom bil å kjøre.

Sikkerhet

NCAP testet Audi A1 i 2010. Den fikk da like god score for fører og passasjer som Polo 5, som ble lansert året før. Resultatene er ikke identiske, men de er like gode. Det er bare bagateller som skiller. Med hensyn til beskyttelse av barn fikk A1 noe lavere score enn Polo. I følge NCAP skyldes dette mangelfull merking i forbindelse med kollisjonsputen på høyre side. Det skal være merket at aktiv kollisjonspute på passasjerside kan skade barn i bakovervendt stol, noe som ikke var på plass i NCAPs førseriebil. I likhet med Polo kan kollisjonsputen kobles ut ved å bruke tenningsnøkkelen til å vri en bryter inne i hanskerommet. De faktiske resultatene, målt på krasjdukker tilsvarende 3-åring og 18-måneders baby, var praktisk talt de samme som Polo’s målinger.

Les rapporten fra ncap.com her >>

Den aktive sikkerheten er god i A1, som den er i Polo og Fabia. «Min» A1 var ikke utstyrt med noen form for automatisk nødstopp/kollisjonsvarsler. Jeg tror aldri det har vært tilgjengelig på utgående A1.

Audi A1
S-tronic i Audi A1 1.0 TFSI 95 HK

 

Økonomi

På blandet kjøring – motorvei – landevei og litt by – oppnådde jeg 0,43 liter pr mil med økonomisk gassfot. Ved småkjøring vil nok forbruket kunne krype litt over 0,5. Det er det ikke noe å si på.

Mens dette skrives, legger Møller-gruppen sine lagerbiler og demomodeller ut for salg. Biler med samme motorisering og utstyr som «min», selges fra forhandlerne til 269 000,-. For den prisen får du en helt ny Volkswagen Polo 6 Businessline med samme drivverk ferdig på veien med vinterdekk. Faceliftede A1 med et par år på baken og knapt innkjørt, tilbys på Finn.no til i overkant av 200 000,-, og fremstår som et langt bedre kjøp.

Klikk her for å se hva Audi A1 med samme motorisering koster på Finn.no >>

Konklusjon

Volkswagen-gruppen satser stort på drivverket som sitter i «min» Audi. Du kan få den levert i 2019-modellen også, – og i Volkswagen Polo, Skoda Fabia, Rapid Spaceback og Seat Ibiza. Jeg er ingen stor tilhenger av 3-sylindrede motorer, først og fremst på grunn av det enerverende lydbildet. TFSI-motoren på 95 hester og S tronic/DSG er ikke så ille, verken med hensyn til lydbilde eller ytelser.

Man kan spørre seg om det i det hele tatt har vært rom for utgående A1 i dette selskapet. Jeg ville ha valgt Polo på grunn av plass og fordi den er god nok i alle grener. Det Audi A1 scorer på, er at den er morsom å kjøre. Utgående A1 er fremdeles en ungdommelig bil – med et lite hint av feminitet.


Fakta

Drivverk

Motor: 1.0 TFSI
Type: Bensin 95, 3-syl, turbo og intercooler
HK: 95 mellom 5000-5500 omdreininger
Dreiemoment: 160 Nm mellom 1500-3500 omdreininger
Girkasse: 7 trinns S tronic

Ytelser

Toppfart: 186 km/t
Aks. 0-100: 11,1 sek.

Forbruk

By: 0,54-0,56 l/mil
Landevei: 0,38-0,40 l/mil
Faktisk forbruk: 0,43-0,51 l/mil

Dekk

Continental 185/60-R15 piggfrie vinterdekk.

Mål og vekt

Lengde/bredde/høyde i cm: 397/174/142
Egenvekt: 1165 kg
Bagasjerom: 270 liter
-med bakseter nedslått: 920 liter
Drivstofftank: 45 liter

Om bilen

Leid av Hyre.no
Eier: Møllerbil Vest
Kilde: www.audi.es

 

Flere bilder

Alle bildene vises i større format ved å klikke på dem.

Audi A1
Audi A1 på besøk hos Eights Amcars Club i Sørum.
Audi A1
Vakker utsikt fra Audi A1. Flotte Rambler’e parkert hos Eights Amcar Club, Sørum.
Audi A1
På vei tilbake. Gjennomsnittsmåling fra Gardermoen er 0,43 l/mil på både motorvei og landevei, med et par stopp underveis.
Audi A1
Et déjà vu fra egen tid i Hærens tungtransport i det vi passerer Nato-kjøretøy på vei sørover langs E6.
Audi A1
Well done! Audi A1 tilbake på Hyre’s parkering.

Se også:

Audi A1
Skoda Rapid Spaceback (facelift).
Audi A1
Volkswagen Polo 1.0 65 HK
American Motors på Sørum

American Motors på Sørum

jeep
AMC Javelin (i forgrunnen) og Jeep J20 Pickup

Stort mangfold

jeepAmerican Motors Corporation (AMC) er et stykke bilhistorie med grener til Norge. Du skal være litt «oppe i årene» for å forstå hva dette er. Gremlin, Pacer, Hornet, Javelin, Matador, Concord, Eagle er noen av modellnavnene under AMC. AMC ble opprinnelig dannet i 50-årene på basis av Nash og Hudson. På veien hadde de blant andre tatt med seg Rambler. På 80-tallet ble Renault 5 «Le Car» solgt via AMC-forhandlere i USA. Renault hadde kjøpt seg inn i AMC. På 80-tallet leide jeg en gang en amerikansk versjon av Renault 9, kalt Alliance. Sammenlignet med Chevettene som den gang gikk som leiebiler i USA, var Renault’en et svært hyggelig bekjentskap. Det var første gang jeg kjørte Renault med aircondition og automat.

Oversikt over merker som «forsvant» – se hjemmesidene til Eights Amcars Club (EAC) >>

Renault ut og Chrysler inn

Renault ble aldri noen stor hit i USA. Dessuten hadde de, som kjent, problemer hjemme i Frankrike. Enden på visa ble at Chrysler kjøpte seg inn og overtok det lille som var igjen av AMC. I dag er det bare merkenavnet Jeep som er bevart, og som nå vel er under Fiat.

Sjeldne biler

I dag er AMC «super rare» som en Instagram-follower kommenterte, da jeg postet bildet av AMC Concord. Jeg husker godt at AMC ble markedsført i Norge, men de fikk kun en liten markedsandel. Det er derfor gledelig at alle biler som er mulig å oppdrive av merket, er tatt vare på gjennom bilklubben Eights Amcars Club (EAC), som har til formål å bevare de amerikanske bilmerkene som ikke tilhørte de tre store blokkene, – GM, Ford og Chrysler Corp.

Da jeg passerte Eights Amcars Club i helgen, hadde de besøk av AMC’er, Rambler’e og Jeep’er. Det var to Javelins – som var AMC’s «Pony Car». Concord’en ligner på – eller var forløper til – senere Eagle, – den første SUV/Crossover som vi kjenner i dag. Det var en bil som ikke bare var forut for sin tid i mekanisk konsept og design, – men som også er ettertraktet i dag. Det var ingen Eagles å se på Sørum denne helgen, men flere flotte Rambler’e. Jeg husker at det gikk et par av dem som drosjer i min hjemby.

AMC for nordiske forhold?

Hollywood har alltid hatt et stereotypt forhold til biler. Gode, gudfryktige amerikanere kjører Oldsmobile eller Ford. Griske, usympatiske mennesker kjører gjerne Mercedes-Benz. Saab og Volvo kjøres av intellektuelle, – ofte med psykopatiske trekk. AMC/Jeep kjøres av skogens sønner i Kanada-skjorter. Sånne karer kjører gjerne Jeep Cherokee, Comanche, J2 eller AMC Eagle, eventuelt Concord eller Hornet.

Bilder

jeep
AMC Javelin
jeep
En liten samling AMC Jeep og Rambler. Fra venstre: Rambler Classic, Rambler Rebel, Rambler American, , Rambler American, AMC Javelin og Jeep J20 pickup.
Sjelden AMC Concord.
jeep
AMC Javelin ved siden av Nash Ambassador.
jeep
AMC Javelin parkert ved Eights Amcars CLub’s lokaler.
Rambler Classic
jeep
Klassisk Jeep Renegade fra AMC-tiden og «Terjes biler»s reportasjebil.

Se også:

jeep
Merkene som forsvant
jeep
Jeep Renegade