Bare Chrysler

memorylane1

Jeg har sett bilentusiaster stimle sammen rundt et kjøretøy ingen har sett på mange, mange år. Da den ble lansert, var det knapt noen som lettet på et øyenbryn.

Chrysler 2-litre

Den som ønsker å skrive historien om Chrysler, har ingen lett oppgave. Det tredje største amerikanske bilkonsernet har i hele etterkrigstiden kjøpt opp andre bilmerker, mange av dem på konkursens rand. De har også vært på handletur i Europa. Der kjøpte de opp britiske Rootes, franske Matra-Simca og en spansk lastebilfabrikk. Til å begynne med fikk merkene beholde sine opprinnelige navn, sånn som britiske Sunbeam og franske Simca. Men ett bilmerke ble lansert under Chrysler-navnet, – bare Chrysler. Årsaken skal visstnok være at merket ble utviklet som et joint venture mellom franske og britiske Chrysler, samt moderselskapet. Problemet med navnet Chrysler, er at alle forventet et navn – en modellbetegnelse.

Chrysler what?

Den nye modellen ble bare kalt Chrysler 160, Chrysler 180 og Chrysler 2 litre, avhengig av motor. Men samtidig ble det solgt amerikanske Chrysler’e, Dodge’r og Plymouth’er i Europa med fengende modellnavn som Challenger, Polara og Fury. «Bare Chrysler» ble bilen som totalt manglet identitet. Den var tegnet i USA og hadde flere likhetstrekk med amerikanske biler fra samme konsern, for eksempel Dodge Polara. Men den europeiske Chrysler’n var mindre og hadde etter amerikanske forhold små motorer. Og så hadde den ikke en gang et navn!

Det er vel ingen overraskelse at «bare Chrysler» ble vanskelig å selge. I Norge ble det brukt mye penger på helsides annonser, men bilen var knapt å se på veien. Også i Storbritannia, Frankrike og Spania solgte bilen dårlig. Det ble ikke bedre da motorene fikk rykte på seg for å være ekstremt lite slitesterke. Etter å ha blitt produsert ved produksjonsanlegget i Poissy, Frankrike (nå PSA), ble produksjonen flyttet til Chryslers gamle lastebilfabrikk i Madrid. Det kan ha skapt et visst hjemmemarked i Spania, men kvaliteten ble neppe bedre.

Jeg kom nylig over en Chrysler 2 litre i Frankrike. Den ankom en bilsamling av spesielle kjøretøyer for bilentusiaster. 2-literen med 3-trinns automat var knapt hørbar da den gled langs paradeveien og parkerte ved havnen. Anglo-amerikansk design og fransk/spansk produksjon. Jeg synes bilen så veldig flott ut i hvitt med sort vinyltopp og gule lykter, og interessen fra det franske publikummet var stor. Mye større enn da bilen ble lansert.

Jeg tenker at «Bare Chrysler» faktisk er en av de vakreste 4-dørs europeiske sedaner produsert på 70-tallet.

Synd at de havnet så alt for tidlig på skraphaugen.

Tre/treimitasjon i dashbordet var ganske vanlig på franske familebiler på 70-tallet.
Turteller og klokke i dash’en.
2 litre med 3-trinns automat var en skikkelig direktørbil tilbake i 70-årene.
Etter hva jeg kan huske, var det få euro-chrysler’e på veien med denne fargekomboen. De fleste var enten gusje-grønne eller brunaktige.
Et pressebildesom ble flittig brukt i reklame.
Et annet presse/reklamebilde. Jeg tror franske jegere ville valgt et mer praktisk kjøretøy som jaktbil.


Spansk reklame. Hvorfor kastet mekanikeren fastnøkkelen? A) I frustrasjon over å ha så mye å gjøre? B) Fordi «bare Chrysler» aldri trengte verkstedbesøk? De vakre unge damene og den katolske presten lot seg imponere. Jeg tror «bare Chrysler» fant et brukbart hjemmemarked i Spania.

2 Responses

  1. Jeg har hatt 3 Chrysler france. 2 av dem var 180 og en 2l automat. Det var nydelige biler og det var virkelig ikke det tekniske som var problemet. Heller rust. Har nå en 1975 modell hvor all rust er tatt og den starter og går som ei klokke.( og dessuten registrert UR😇)

    1. Utrolig hvor godt linjene har holdt seg gjennom vel 40 år. Fremdeles nydelige biler. Virkelig verdt å ta vare på. Håper Chryslern din lever opp til bokstavene på skiltene i mange år til 😀

Legg igjen en kommentar