KIA Soul EV

Jeg hadde alt klappet og klart – men kjørte meg bort …

Ujålete, praktisk og funksjonelt design.

Planen min var å plukke opp KIA’en i Drammen og kjøre gamle Sørlandske ned til Horten og Omegn Veteranvogn Klubbs bilutstilling i Borre. Jeg hadde beregnet en kjørelengde som skulle være høyere enn hva første generasjon e-Golf og Nissan Leaf 24 kwh kunne greie. Det er sånn vi med rekkeviddeangst gjør det når vi skal kjøre en ukjent bil til et ukjent sted. Vi planlegger til minste detalj. Infotainment-systemet ombord viser range check på kartet, samt oversikt over tilgjengelige ladestasjoner, – men jeg foretrekker å sjekke selv. For sikkerhets skyld. En halvtime på ChaDeMo hurtiglader gir 0-80% kapasitet.

Men på vei ut av Drammen greidde jeg å ta feil vei. Jeg leste Kristiandsand, men i et ubetenksomt øyeblikk tok jeg i stedet veien til Kongsberg. Hvis du havner inne i tunnelen til Kongsberg, må du kjøre 12,5 km helt til Mjøndalen før du kan snu og kjøre tilbake – samme vei som du kom. Jeg så hvordan rekkevidde-regnskapet mitt smuldret opp.

KIA Soul har en teoretisk rekkevidde på 212 km. Jeg tror det stod ca 200 km da jeg startet. Etter den ufrivillige omveien, – vel inne på gamle Sørlandske syd for Kobbervikdalen, – viste instrumentbordet en rekkevidde på bare 151 km. Det lovet ikke godt for rekkevidde-regnskapet mitt. I irritasjonen over å ha kjørt feil, hadde jeg vært alt annet enn lett på gassfoten.

Moderne instrumenter. Ujålete og klar visning av forbruk og rekkevidde.

Gamle Sørlandske Hovedvei, – tidligere E18, – har beholdt fartsreguleringen fra den gang den var hovedfartsåre. Det betyr 70 km/t nesten hele veien. Ideellt for elbiler. Jeg slo av aircondition’en, satte girspaken i «B» for regenerering av bremeseenergi og innstilte meg på økonomisk kjøring. Holde oppmerksomheten langt frem i veien, og unngå raske oppbremsninger og akselerasjoner. Belønningen kom ganske fort i form av at rekkevidde-måleren sank mindre enn faktisk tilbakelagte kilometre.

Det var Kristi Himmelfartsdag og langhelg. Mange hadde fulgt oppfordringene i radioen om å ta gamleveien. Det var likevel god flyt på veien helt til Holmestrand. Der stanset det opp, akkurat som det gjorde i gamle dager da «hele Norge» passerte den lille byen under fjellet. Uten aircon mistet jeg ikke noe strøm. Jeg nøt luften av sommer og sjø gjennom et åpent vindu.

Helt intuitiv PRND-girspak med eget «B»-gir for kunstig motorbrems.

Også Kia Soul har kunstig motorbrems som omdanner bremseenergien til strøm. Det er ikke mulig å justere bremsekraften, men det er heller ikke nødvendig. Den passer perfekt etter min smak. Jeg letter litt på gassen når trafikkmønsteret tillater det. Ikke så mye at bremselysene går på, men nok til at jeg kan se at batteriene blir ladet. Når du venner deg til denne funksjonen, kan du øke kjørelengden merkbart.

Du cruiser helt fint i 100-110 km/t på motorveien. KIA Soul er ingen sportslig bil. Den krenger ganske mye. Jeg liker at høye biler ikke er for stive. Du sitter behagelig høyt, som i en Volkswagen Touran. Lydkomforten er god. Det er noe romling fra dekkene, litt mer enn i Audi A3 e-tron jeg kjørte i tidligere på dagen, men ikke irriterende. Ingen høyfrekvente veilyder, kun myk gummi mot asfalten. Dekkene er 205/60R16. El-motorlyden er fraværende. Den lager så lite støy at ingeniørene har lagt på kunstig støy ved rygging og kjøring i gangfart. Smart.

Gamle Sørlandske er et alright alternativ til motorveien nedover i Vestfold, spesielt hvis du er på tur. Før Nykirke må du følge med, for nesten alle skiltene prøver å lure deg over på motorveien. Jeg fortsatte i stedet på Hellandveien og senere Nykirkeveien. Dette er svært idylliske landeveier hvor man kjører bra i 60-70 km/t.

Godt designet interiør for en bil som dette.

Førstegangsinntrykket av interiøret er som Leaf og Auris. Men KIA har løftet det ved å gi det ungdommelig design. «Min» bil har skinninteriør. Jeg fant en helt grei sittestilling. Men hendlene for seteinnstillingen er imidlertid myke og pinglete. Jeg forsøkte å senke setet med en hendel jeg trodde var laget for det, men våget ikke å bruke den i frykt for at den skulle ryke. Synd at plastdingser til et par tiere ødelegger totalinntrykket.

Aporopós negative sider ved bilen, så vil jeg også trekke frem at kjørelyset ikke tenner baklysene. Jeg skjønte det, da bilen bak ga et blink da vi kom inn i tunnelen på E134. Jeg tar også med frustrasjon over at navigasjonssystemet ikke inneholder smågater i Drammen.

Borre Familiecamping ligger med Oslofjorden som nærmeste nabo.

Første mål på turen var Borre, som ligger like syd for Horten og er kjent for sine gravhauger. Jeg tok av ved kirken og fulgte den lille veien ned til Borre Familiecamping og båthavna. Det er nesten så man så for seg vikingskipene på stranden. I stedet skimtet jeg skip i opplag sydover mot Slagen. Vakkert det også.

Horten & Omegn Veteranvogn Klubb hadde samlet mange flotte biler rundt Gamle Borre Stasjon.

Bilutstillingen ble som vanlig holdt ved Gamle Borre Stasjon som i dag kun er en gammel bygning uten jernbane. En perfekt kulisse for gamle biler i alle aldre. Det var god stemning og mange besøkende. Ikke bare gamle gubber som meg selv, men familier med barn. I en tid med mye negativ omtale av biler, synes jeg det er viktig å vise biler fra en annen vinkel, – som noe vakkert og en smule nostalgisk.

Jeg synes Kia Soul er en av de tøffeste elbilene i dag. Det er kanskje fordi den er basert på en alminnelig kul hverdagsbil, – ikke en spesialdesignet bil for lav luftmotstand og fancy elbil-effekter. Jeg liker det funksjonelle, firkantede utseende. Selv om man sitter høyt, og kupéen virker luftig, er det imidlertid ingen store plassfordeler i bilen. Baksetepassasjerer har god benplass og egner seg godt til barn på grunn av fint utsyn. Bagasjerommet er 281 liter – som VW Polo. Det er helt flatt, og et rom under skjuler ladekablene.

I følge NCAP er sikkerhet i KIA Soul ikke blant de beste europeiske konkurrentene. Totalscore når ikke opp til Nissan Leaf. Rapporten peker blant annet på økt risiko for skade i øvre torso ved sideveis sammenstøt mot stolpe.

Feelgood langs fine Vestfold-veier.

«Min» bil har høyeste utstyrsgrad til kr 259 900 som blant annet omfatter ventilerte skinnseter, oppvarmede bakseter og parkeringssensorer foran og bak. Prisene på KIA Soul starter på 224 900. Selv billigste modell har LED-lys, navigasjon, nøkkelfri adkomst, oppvarmet ratt m.m. Listen over ekstrautstyr er ikke særlig lang. Det er ikke så mye du trenger ut over vinterhjul og lakktillegg. Den fine kombinasjonen av sort/rød koster 5 590 kr.

Med tanke på innstegsmodellen får du mye bil for pengene. Jeg liker designet på bilen, både innvendig og utvendig. Det er ingen utpreget «keen driver’s car», ei heller premiumklasse, – men gir likevel en høy feelgood faktor i daglig bruk, såvel som hyggeturer. Du sitter behagelig høyt. Plassmessig tilhører den B-klassen som tilsvarer Volkswagen Polo. Den er veldig lettkjørt og krever ingen tilvenning. Ratt, gir og brytere er der du forventer det.

Og rekkevidden?

Den praktiske rekkevidde er helt på høyde med nye Nissan Leaf 30 kwh. De første milene forsvant dessverre alt for fort. Men etter at jeg kom inn på gamle Sørlandske gikk det mye bedre. Jeg ladet ikke underveis, og hadde fremdeles noen få mil igjen da jeg kom hjem. Med hovedsaklig rolig kjøring, halvparten uten aircon, fikk jeg 185 km kjørelengde i 17-18 graders sommertemperatur og lett motvind på vei hjem.

281 liter under hattehyllen. Loddrett bakdør gir ekstra plass. Ladekabler m.m. får plass i eget rom under gulvet.
God benplass i baksetet. Her er førerstolen innstilt etter forrige sjåfør (ikke meg).
Feelgood langs de fine landeveiene i Vestfold.

Designet på dørsiden hever inntrykket.
Lett å oppdage en bil med rødt tak på parkeringsplassen.

Se også:

e-Golf.
Ser liten ut, men man sitter høyt og luftig i den.
Ser liten ut, men man sitter høyt og luftig i den.
Nissan Leaf.

Legg igjen en kommentar